Forening for Finansfag Norge · 1. sep.
Velkommen til et av høydepunktene på FFN-kalenderen – det årlige seminaret om finansiell rapportering – hvor vi presenterer FFNs uttalelse om børsnoterte selskapers finansielle informasjon for 2026. Uttalelsen utarbeides og presenteres av FFNs komité for finansiell informasjon.
Tirsdag 22. september kl. 09:00, på SIXA Conference
Årets temaer er blant annet:
• AI: slutten på IR funksjonen?
• Den svenske regnskapsskandalen
• Kvartalsregnskap er en nødvendighet
• Obligasjoner og rapporteringskrav
• EBITDAC
• Karbonprising kan halvere overskuddet
• 5 typer konsensus – hva er riktig?
Stockmanprisen 2026
Leder for FFNs Stockman-komité, Ann Kristin Brautaset, Assisterende direktør aksjer i Folketrygdfondet, presenterer og deler ut årets Stockmanpris. Prisen deles ut i tre kategorier, Åpen klasse, klasse for mindre og mellomstore selskaper og beste IR-team.
Årets Finalister
Åpen klasse: Aker BP, Kongsberg Gruppen, MOWI og Salmar
Klasse for mindre og mellomstore: Kid, Kitron, Norbit og Odfjell Drilling
Verdiskaping og investor kommunikasjon i Borregaard
v/ Per A. Sørlie
Kontaktperson:
Jannicke Rustad-Nilssen, Adm. direktør
M: 918 86 585
E: jannicke@finansfag.no
Lenke til seminaret: FFNs årlige seminar om Finansiell rapportering m/ utdeling av Stockmanprisen 2026 | FFN
Arctic Race of Norway · 31. juli
Skal sørge for levende TV-bilder til millioner av seere verden over. TV-bilder til 190 land Arctic Race of Norway tar i år et stort teknologisk steg når TV-produksjonen for første gang i hovedsak baseres på mobilnettet, med Starlink og RF technology som backup. Ved å ta i bruk i bruk 4G og 5G blir årets […]
Lions Norge · 28. juli
Det er flott å kunne være med på å realisere landets første, komplette Vi-senter. Lions-huset vil få stor betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne hvor de likestilles med funksjonsfriske. Dette sier Herdis Lindheim som er HR-ansvarlig i bedriften Bandak NCT og er glad for at hun har en leder i Joar Ajer med sans for […]
Norsk Vann · 1. juli
Illustrasjonsbilde Norsk Vann
Vår godt besøkte side vannhms.no er nå oppdatert. Gjennom et Norsk Vann prosjekt er nå alle 35 risikoforhold og hvordan jobbe sikkert oppdatert i henhold til regelverk og praksis i 2026. Det kommer også to nye områder inn i løpet av sommeren.
De to nye områdene som publiseres i løpet av juli handler om eldre arbeidstakere og arbeid med olje og fett (olje- og fettutskillere).
I 2018 ble det utarbeidet en rapport «Beste praksis i HMS-arbeid i vannrbransjen». Denne ble utgitt som en fysisk, bladbar rapport og det ble etablert et digitalt oppslagsverk på vannhms.no. Denne siden er nå integrert i nye norskvann.no – men du kan fortsatt lagre vannhms.no som snarvei for å komme rett inn.
Det er Sweco som har gjennomført revisjonen for Norsk Vann i løpet av våren 2026.
Det er viktig for Norsk Vann at bransjen fortsetter å jobbe med HMS, og at vårt oppslagsverk derfor er oppdatert og kan brukes av alle kommuner og selskaper.
Norsk Vann tilbyr også et heldigitalt kurs i HMS.
Kontaktperson:
Frode Skår, Kommunikasjonsleder
M: +47 991 27 175
E: frode.skar@norskvann.no
Xsecure AS · 29. juni
Vi gleder oss over å kunne dele nyheten om at vi har inngått avtale med SafetyGuide som ny distributør av våre Xconnect-sendere. Avtalen styrker leveringssikkerheten og gir kunder og installatører ove
Den siste tiden har vi opplevd økende etterspørsel etter våre produkter. Med SafetyGuide på laget blir Xconnect-senderne nå lagerført, slik at varene er tilgjengelige når kundene trenger dem. Det gir mer forutsigbare leveranser og kortere ventetid for installatører som er avhengige av å få utstyret raskt på plass.
SafetyGuide blir vår andre distributør, og er en etablert leverandør av tjenester og produkter til brann- og sikkerhetsbransjen. Gjennom en bred kundebase og solid bransjekompetanse når selskapet ut til nettopp de installatørene og fagmiljøene vi ønsker å treffe.
«Vi har hatt et ønske om en lagerførende leverandør, som både kan levere raskt lokalt og distribuere effektivt i resten av landet», sier Tron Taalesen, salgssjef i Xsecure.
For SafetyGuide gir avtalen et utvidet produktspekter til en kundegruppe som allerede etterspør produktene våre.
«Med Xconnect i lagerhyllene mener vi at vi har fått inn et viktig produkt for våre kunder, og et mer komplett vareutvalg for oss», sier Jan Tore Borgen i SafetyGuide.
Avtalen er en del av vårt arbeid med å bygge ut distribusjonsnettet. I takt med den økende etterspørselen forventer vi å inngå flere distribusjonsavtaler i tiden fremover.
Om SafetyGuide
SafetyGuide er en pålitelig leverandør av tjenester og produkter til brann-, nødlys- og sikkerhetsbransjen. Siden oppstarten i 2016 har forretningsidéen vært å fungere som en supportpartner for bransjens leverandører og produsenter.
Gjennom en aktiv utviklingsfase har bedriften identifisert behov og initiert flere utviklingsprosjekter for å møte bransjens utfordringer. Tjenestene levers i tett samspill med produktutviklingen, og SafetyGuide er stolte av å kunne tilby tidsriktige og funksjonelle løsninger til sine kunder.
For bestilling av våre produkter hos SafetyGuide, klikk her.
Kontaktperson:
Aurora Baardsen, Markedsansvarlig
M: +47 476 07 365
E: aurora.baardsen@xsecure.no
Senior Norge · 26. juni
Hovedinnholdet er dette: Les om dette i Seniorhåndboken vår, der kommer det flere kapitler etterhvert. Kontaktperson: Siri M L Joli, Daglig leder M: +47 474 51 383 E: siri.joli@seniornorge.org
Velferdsalliansen EAPN Norway · 22. juni
Sammen med de andre i Samarbeidsforum mot fattigdom har vi vært på studietur i Trondheim! Her har vi fått høre om noen lovende prosjekter i Nav, i tillegg til spennende forskning på NTNU. Etter vi ble tatt godt imot i Batteriet Midt-Norges lokaler, var en utflukt til bydelen Lademoen første post på programmet. Her lærte […]
Xsecure AS · 8. juni
Vårinn kommer med en sterk faglig bakgrunn. Hun har tidligere jobbet hos Microsoft og kommer nå fra en lignende stilling i Bravida. I tillegg har hun en bachelorgrad i økonomi og administrasjon og en mastergrad som siviløkonom. En sterk faglig kombinasjon som gir henne et solid fundament for rollen. Vi er opptatt av at Vårinn […]
Changemaker · 20. mai
Prosjekt Vendepunkt er regjeringens initiativ til å stake ut en ny kurs for norsk utviklingspolitikk. Fra våren 2026 til våren 2027 skal regjeringen jobbe med å skape debatt om norsk utviklingspolitikk, øke det folkelige engasjementet for temaet, og finne ut hvor Norge kan gjøre størst forskjell i utviklings- og bistandspolitikken. Det hele skal resultere i politiske […]
Norges Franchiseforening · 4. mai
Norgeshus er en av Norges ledende husleverandører, med en landsdekkende organisasjon med 135 lokale forhandlere. Nå blir de en del av Norges Franchiseforening, som første aktør innen bransjen. – Vi er svært glade for å ønske Norgeshus velkommen som medlem. At en så tydelig aktør innen boligbyggebransjen nå blir en del av foreningen, markerer en […]
Senior Norge · 29. apr.
Seniorene må få stå lengre i arbeid! Mye gjenstår av barrierer for at eldre yrkesutøvere som måtte ønske å stå i arbeid utover pensjonsalder, får adgang til dette. Alt for mange urimeligheter gjenstår som hinder for få utøvet sin kompetanse i et arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft. Sviktende utnyttelse er uhørt når vi stadig får høre at det blir stadig færre yrkesaktive hender «bak» hver […]
Norges Franchiseforening · 19. mars
Under årets Franchisekonferanse i går, 18. mars 2026, samlet Norges franchisemiljø seg til en av bransjens viktigste møteplasser. Dagen ble rundet av med utdelingen av Franny Award 2026 – en anerkjennelse av fremragende prestasjoner innen norsk franchising. Årets prisvinnere representerer både bredden og styrken i franchisemodellen i Norge, og viser hvordan godt samspill mellom kjede […]
Norges Franchiseforening · 5. mars
Juryen har nå valgt ut årets nominerte til Franny Award 2026, og nivået er høyt. Etter en grundig gjennomgang av forslagene som er sendt inn fra bransjen, har juryen landet på et finaleheat som viser bredden, kvaliteten og utviklingen i norsk franchising. Franny Award deles hvert år ut under Franchisekonferansen, og hedrer aktører som over […]
Senior Norge · 19. feb.
Senior Norge utfordrer regjeringen om å utvikle en mer offensiv politikk for å motvirke for tidlig frafall av seniorer fra arbeidslivet. Bakgrunnen er blant annet at; Senior Norge har lagt fram noen tanker og ideer for en mer målrettet, proaktiv og samlet arbeidsmarkedspolitikk for å redusere frafallet fra arbeidslivet, som vi foreslår å diskutere nærmere med […]
Changemaker · 30. jan.
Vi har den store gleden av å dele at Erling Gjerde Førland er ny kommunikasjonsrådgiver hos oss! Erling har en mastergrad i statsvitenskap fra Leiden University, vært virksomhetsleder i IAESTE Norway, og praktikant ved Norwegian Embassy in Brussels, Nordic Energy Research og UN Global Compact Norway. Han trekker frem Changemakers arbeid for en mer bærekraftig […]
Senior Norge · 12. jan.
Sysselsettingen blant seniorer har steget jevnt i Norden de siste 25 årene – og den ligger godt over gjennomsnittet i OECD. Men Norge er i ferd med å miste fart sammenlignet med våre nordiske naboer. Dette er bekymringsfullt når behovet for yrkesaktive er stadig økende kommende år.
Nordisk utvikling – hvem leder an?
Island har lenge toppet statistikken over sysselsettingen av seniorer. De har imidlertid de siste årene hatt en liten nedgang. Sverige holder seg stabilt høyt, mens Danmark og Finland har hatt den sterkeste veksten i det siste tiåret.
Hva så med Norge? Vi ligger midt på treet – og har hatt den svakeste utviklingen når vi ser bort fra Island.
I første halvår 2025 var sysselsettingsraten for aldersgruppen 55–64 år:
• Island: 81,5 %
• Sverige: 78,5 %
• Danmark: 75,3 %
• Norge: 71,7 %
• Finland: 69,5 %
Til sammenligning er OECD-gjennomsnittet 65,2 %.
Sysselsettingsrater 55-65 år. Prosent. Nordiske land og OECD år 2000-2025*. Kilde: OECD
Hvorfor sakker Norge etter?
Det finnes ikke ett enkelt svar, men flere faktorer spiller inn:
• Pensjonsreformer: Alle nordiske land har innført ordninger som belønner det å stå lenger i jobb. Men Danmark og Finland har strammet inn på førtidspensjon mer enn Norge.
• Arbeidsmarkedspolitikk: I Norge handler politikken mest om å beholde seniorer i eksisterende jobber, mens våre naboer legger mer vekt på mobilitet og jobbskifte blant sine seniorer.
• Arbeidsgiverholdninger: Norske arbeidsgivere er fornøyde med egne seniorer, men svært skeptiske til å ansette nye. Resultatet er at seniorer gjerne blir beholdt i arbeid mens arbeidstakere kvier seg for nytilsettinger av seniorer. I internasjonal sammenheng blir ansettelsesrate blant norske seniorer dermed lav .
• Inkluderingspolitikk: Riksrevisjonen har dokumentert at målet om å redusere frafall i arbeidslivet ikke er nådd. IA-avtalen (avtaler mellom myndigheter og partene i arbeidslivet med mål om å skape et mer åpent og tilgjengelig arbeidsliv for alle) gir magre resultater.
Hva bør gjøres?
Seniorpolitikken i Norge hviler tungt på pensjonsreformer og helsefokus. Det er bra, men ikke nok. Vi må:
• Stimulere arbeidsgivere til å ansette og beholde seniorer.
• Håndtere omstillinger bedre for å unngå frafall. Veiledning og støttetiltak til både arbeidsgivere og -takere ved større omstillinger kan være gode eksempler på dette.
• Tenke og være mer offensivt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet.
• Sørge for relevant livslang og jobbrelatert læring for alle, også for seniorene
Senior Norge har allerede fremmet flere forslag til både Regjering og Stortingskomiteer om en mer målrettet politikk – og vil fortsette å jobbe aktivt for en langt bedre utnyttelse av den arbeidskapasitet som faktisk er tilgjengelig blant spesielt eldre seniorer og dagens pensjonister. Det må blant annet bli slutt på at arbeid utover pensjonsalder fortsatt kan medfører tap av pensjon! Holdninger blant arbeidsgivere med forbehold om å tilsette seniorer må motarbeides.
Utskyvning av seniorer ved omstillinger og nedbemanninger må forebygges og begrenses med målrettede og proaktive tiltak. Senior Norge er også på denne saken!
Av Bjørn Halvorsen, Senior Norge Ressursgruppe jus og økonomi
Senior Norges innspill kan du finne her: https://seniornorge.org/om-oss/#Loggle-id-5
Kontaktperson:
Siri M L Joli, Daglig leder
M: +47 474 51 383
E: siri.joli@seniornorge.org
Senior Norge · 19. des.
Innspill og deltakelse i budsjettbehandlingene er ett av Senior Norges viktigste arenaer for ivaretakelse av de eldres og seniorenes interesser. Som kjent, lider Norge av en alvorlig demokratisk skjevhet når det gjelder ivaretakelse de eldres interesser. Særlig tydelig kommer dette fram i dagens Storting. Fredag 12 desember 2025 innkalte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til budsjettmøte […]
Xsecure AS · 7. sep.
Vi er svært glade for å ønske Ørjan velkommen som ny selger i vårt team. Han får hovedansvaret for Trondheim og midt-regionen, og blir et viktig tilskudd i vår satsing på videre vekst i området.
Ørjan er en jovial og blid trønder med solid bakgrunn fra sikkerhetsbransjen. Han startet karrieren som telekommunikasjonsmontør, før han gikk videre til sikkerhetsavdelingen hos Vintervoll. Der tilbrakte han hele 13 år; først med service og småanlegg, og senere som svakstrømsansvarlig med fokus på brannvarsling, service, årskontroller og utbedringer.
Etter mange år i Vintervoll gikk turen videre til Honeywell, hvor han jobbet som TM/KAM for Trøndelag og Nord-Norge. Der hadde han ansvar for salg og prosjektering av tilbud innen brannvarsling, nødlys og talevarsling.
Hvordan havnet du hos Xsecure?
«På en fagdag med Caverion Trondheim møtte jeg Daniel fra Xsecure, som fortalte om et nytt og spennende produkt. Etter å ha fulgt utviklingen, ble fristelsen til slutt for stor, og jeg måtte bli med på laget,» forteller Ørjan.
Som en del av teamet i Xsecure ser han frem til å være med fram starten i midt-regionen, bygge opp en merkevare, og drive skikkelig salgsvirksomhet. Han brenner for å skape gode relasjoner med kunder som skal vokse sammen med oss og markedet.
«Det blir utrolig spennende å komme inn som utfordrer og bidra til at Xsecure blir en tydelig aktør på alarmoverføring i Trondheim og omegn,» utdyper han videre.
Senior Norge · 11. aug.
Senior Norge har gått igjennom de politiske partienes programmer og tatt for oss hva partiene mener og foreslår av politikk for eldre og seniorer. I dette notatet tar vi for oss temaet seniorer, arbei
Fakta: behovet for arbeidskraft vil øke
I Norge er det forventet at behovet for flere ressurser til arbeidslivet vil øke fram mot 2050, spesielt innen helsesektoren. Samtidig er det også prognoser for at flere seniorer kommer til å stå lengre i arbeid, også her hjemme.
Det er altså ikke snakk om at eldre arbeidstakere skyver ut eller hindrer yngre – det er generelt behov for flere! Da vil kunnskaps- og erfaringsoverføring også en viktig faktor for å lykkes, samt at rettighetene for de som står i inntektsgivende arbeid opprettholdes.
Å skape roller som er til fordel for både eldre arbeidstakere og selskapet er ikke bare den rette tingen å gjøre, det er også en forretningsmessig nødvendighet. (Bain Consulting Company, Oslo)
Det vil være bra for seniorer dersom bedrifter anerkjenner oss som en verdifull ressurs, men det er ikke nok, det må også politisk vilje til for at bedrifter kan/vil tilrettelegge for et inkluderende arbeidsmiljø.
Så hva sier partiprogrammene om dette?
Senior Norge har gått igjennom de politiske partienes programmer og tatt for oss hva partiene mener og foreslår om temaet seniorer, arbeid, pensjonering og avgang fra arbeidslivet. (En kort oversikt over de aktuelle programpunktene kan leses her).
I partiprogrammene står det faktisk ganske lite om dette temaet. Det er overraskende, all den tid temaer om en aldrende befolkning og behov for flere i arbeid er viktige overordnete temaer i politiske dokumenter og i den politiske debatten. Da er det merkelig at det er så lite konkret om hvordan en tenker å kombinere disse to helt sentrale tingene på konstruktive måter.
Senior Norges vurdering
Vi i Senior Norge synes at partiprogrammene inneholder forholdsvis lite konkret om hvordan en vil legge til rette for og stimulere til at flere seniorer som ønsker og har helse til det, kan fortsette flere år i arbeid. De fleste partiene uttrykker forholdsvis klare mål om dette, men de har få og vage antydninger om hvordan få dette til. Flere partier uttrykker likedan nokså klare mål om å bekjempe alderisme og fordommer til eldre i arbeidslivet, og noen partier går inn for å fjerne eller øke øvre aldersgrenser for eldre i arbeidslivet.
Senior Norge støtter det pensjonsforliket som alle partiene unntatt Frp og Rødt inngikk i Stortinget våren 2024 om å gradvis øke pensjonsaldre og andre aldergrenser i trygdesystemet i takt med forventet utvikling i levealderen blant eldre. Dette kan kanskje vær en grunn til at nettopp Frp og Rødt ser ut til å ha de mest konkrete forslagene på dette området. Kanskje de øvrige partiene lener seg vel mye på pensjonsreformen?
Senior Norge har i hovedsak sluttet oss til pensjonsreformen. Dette først og fremst av hensyn til en bærekraftig og rettferdig fordeling av pensjoner og finansieringen av dem mellom generasjoner på lang sikt. Vi forutsetter imidlertid da at det kommer på plass en «sliterordning» for seniorer som har stått lenge i spesielt slitsomme jobber og yrker.
Senior Norge mener imidlertid samtidig at en kan gå videre med å avvikle eller utvide diverse øvre aldergrenser i arbeidslivet. Det gjelder først og fremst aldergrensen på 72 år for alminnelig oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, og tilsvarende øvre aldergrenser for arbeid i offentlig sektor. Det gjelder også øvre aldergrenser for rett til dagpenger og sykepenger for eldre over 70 år som fortsatt er i inntektsgivende arbeid. Og det gjelder diverse andre aldergrenser, med eller uten hjemmel i lov, og med ulik praktisering.
Dessuten bør den såkalte «samordningsfella» for avkorting av offentlig tjenestepensjon avvikles helt, slik at ikke pensjonistene risikerer å miste eller får tjenestepensjonen sin kraftig redusert hvis de fortsetter i inntektsgivende arbeid. Dette er urettferdig og kontraproduktivt.
Senior Norge er spesielt opptatt av at mange seniorer blir skjøvet for tidlig ut av arbeidslivet som følge av store omstillinger og nedbemanninger, Det er merkelig at ingen ser ut til å ta tak i dette, ikke minst fordi vi står oppe i og overfor store omstillinger i arbeids- og samfunnsliv. Trepartssamarbeidet om et inkluderende arbeidsliv (IA), har riktignok et delmål om å redusere frafall, men dette ser vi lite til og hører vi lite fra. Annet enn at resultatene er magre, ifølge IA-statistikken. Senior Norge har lansert forslag om en konket plan eller pilotprosjekt for å forebygge og motvirke slik utstøting fra arbeidslivet ved omstillinger og nedbemanninger. (Les resolusjonen om motvirking av frafall av seniorer her)
Senior Norge har også lansert et forslag om bedre avlastning og permisjonsrettigheter for seniorer som tar på seg store omsorgsoppgaver for pårørende, bl.a. demente. En del seniorer og eldre i arbeidslivet sliter seg ut med denne dobbeltoppgaven over tid, og en del går for tidlig ut av arbeidslivet eller må gå betydelig ned i arbeidstid, Bedre avlastning og rett til lønnet permisjon slik som foreldre med syke barn, vil kunne rette på dette. (Les resolusjonen om styrking av pårørendes vilkår her)
Konklusjon – vi utfordrer!
Senior Norge utfordrer de politiske partiene på:
• hva de konkret vil gjøre for at flere seniorer og eldre som ønsker det, kan få fortsatte flere år i arbeid, ut over det som ligger i penjonsreformen
• hva de vil gjøre for å fjerne eller heve øvre aldergrenser i arbeidslivet, og for adgangen til å tjene opp pensjonsrettigheter ved å fortsette flere år i arbeid.
• hvordan de stiller seg til Senior Norges konkrete for slag for å forebygge og motvirke utstøting av seniorer fra arbeidslivet ved omstillinger og nedbemanninger
• hvordan de stiller seg til Senior Norges konkrete forslag om avlastning og lønnet permisjon for yrkesaktive seniorer med store omsorgsoppgaver for pårørende
Vi ser fram til å følge opp saken og diskutere dette videre med våre folkevalgte! Vi starter med å ta opp dette på Arendalsuka, vi vil være synlige der!
Er du en ung og yrkesevnet senior (50+)? Da bør du engasjere deg i denne saken. Du føler deg kanskje trygg på at du har fremdeles er i jobb om 10-15 år pr i dag, men dette kan fort endre seg og da er
Av Bjørn Einar Halvorsen, leder for Senior Norges ressursgruppe jus & økonomi
Senior Norge · 18. juli
Finansministeren vil teste ut et nytt arbeidsfradrag i skatt for unge mellom 20-35 år. Skattefradraget gir lavere skatt på arbeidsinntekt, men ikke på trygd. Målet er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe,
Forsøksprosjekter satt i system kan gi bedre svar
Det har kommet etiske innvendinger mot det å ha to ulike skatteregimer for en og samme befolkningsgruppe, mens mange økonomer ivrer for slike randomiserte forsøksprosjekter for å få et bedre beslutningsgrunnlag for skattepolitikken.
Jeg synes det er flott å ta i bruk slike systematiske forsøksprosjekter med grundig evaluering før man innfører politiske reformer. Mer av det! Det har vært mer enn nok av synsing i skattepolitikken. Men jeg er skeptisk til dimensjoneringen av dette prosjektet. Kan det virkelig være nødvendig å legge det så stort an? Over 100.000 unge skal trekkes tilfeldig ut til å bli med i dette forsøket. «Skattelotto» er det blitt kalt av kritikere. Det å legge det så stort an utfordrer de etiske betenkelighetene, tenker jeg.
Jeg synes også at det er en av de aller minst tiltalende økonomihypotesene som skal testes ut. Nemlig den såkalte «arbeidsoffer-hypotesen»: At mennesket er grunnleggende arbeidssky og heller søker mot trygd, hvis de kan. Derfor bør trygden være lav, og betydelig lavere enn arbeidsinntekt. Men folk er jo forskjellige, og det kan jo være greit å få testet ut denne hypotesen empirisk.
Jeg tenker likevel at man kunne legge det mye mer målrettet an mot problemer som vi kjenner til. Vi vet for eksempel at det er mange eksempler på at en kan komme dårlig ut økonomisk hvis en tar sjansen på å prøve å komme seg fra trygd til arbeid. Kombinasjonen av trygderegler og-satser, og avkorting av trygd mot arbeidsinntekt, skatt, eventuell bostøtte osv,, gjør at en kan risikere å gå ned i reell inntekt om man skulle være så heldig å komme i jobb. Virkningene av slike trygde-, skatte- og fattigdomsfeller kunne en jo undersøke nærmere, bl.a. ved slike randomiserte forsøksprosjekter
Insentiver for bedriftene bør styrkes
Jeg ville nok likevel heller ha satset et annet sted. Nemlig på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Ved skattelette eller andre subsidier til arbeidsgivere og virksomheter som ansetter folk fra en situasjon med trygd og andre stønader fra Nav. Jeg tror at positive økonomiske insentiver er langt bedre og viktigere her. For å kompensere for eventuell risiko og tilrettelegging i virksomheter som gjør dette. Det foreligger allerede en del støttetiltak som kunne gå inn i et slikt større, systematisk forsøksprosjekt.
Senior Norge har for eksempel foreslått redusert eller bortfalt arbeidsgiveravgift eller liknende lettelser i bedriftsbeskatningen for ansettelse av langtidsledige seniorer. Og vi i Senior Norge har foreslått forsøk med proaktiv bistand for å forebygge og motvirke for tidlig avgang fra arbeidslivet som følge av store omstillinger og nedbemanninger.
Det hadde vært noe til systematiske forsøksprosjekter, det! En lissepasning til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna?
Av Bjørn Einar Halvorsen, Pensjonert samfunnsøkonom
Senior Norge · 27. juni
Det er viktig både for at flest mulig seniorer kan oppleve gode og lange arbeidsliv, og for å forebygge (for) tidlig frafall fra arbeidslivet.
I dagens og morgendagens arbeidsliv er det og vil det være stadige omstillinger og behov for kompetansepåfyll, etter- og videreutdanning. Det kan være i form av kortvarige og praktisk rettede kurs o.l. eller lengre utdanningstiltak. Da er det viktig at både arbeidslivet og utdanningssystemet samarbeider godt om å legge bedre til rette for dette.
Dette er hovedmotivet for at Senior Norge har gitt et høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets oppfølging av NOU 2025:1 – Felles ansvar, felles gevinst. Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet.
Vi mener bla. at et pragmatisk og praktisk rettet treparts samarbeid mellom arbeidslivets organisasjoner, utdanningsinstitusjonene og myndighetene er viktig for å få til dette på gode måter.Høringsuttalelsen vår finner du her: 20250409_SN-Notat-om-NOU-2025-1-Kompetanseutvalget.pdf
Les også våre resolusjoner fra Landsmøtet; forslag til tiltak for å sikre tilpassede vilkår for seniorer i arbeidslivet, samt bedre vilkår for pårørende til eldre, både med fleksibilitet på arbeidsplassen og forbedret stønadssystem:
• 20250520_SeniorNorge-Resolusjon-frafall-av-seniorer-i-arbeidslivet.pdf
• 20250528_SeniorNorge-Resolusjon-omsorgslonn.pdf
Senior Norge arbeider jevnt og trutt for å ivareta rettigheter og interesser for alle grupper i seniorsektoren og har ingen aldersgrense eller partipolitiske tilknytninger.
Vi er foroverlent og tenker langt frem i tid og ser med bekymring på hvor veien går for eldre med et samfunn hvor alderisme lever i beste velgående, pårørende tynges av ansvar og sykehjemsplasser nedlegges.
Hjelp oss i vårt viktige påvirkningsarbeid ved å gi din støtte i form av medlemskap eller en gave. Med bred støtte og godt engasjement, kan vi utrette mer!
Av varamedlem Bjørn Halvorsen
Xsecure AS · 20. juni
Med lanseringen av ECHO, GATE, NANO og PICO utvider vi vår satsing innen sikkerhet, tekniske styringer og alarmer. Produktene er utviklet for å møte de stadig økende kravene til pålitelig alarmoverføring og tilpasning til fremtidens kommunikasjonsteknologi.
Fremtidssikret kommunikasjon
Våre nye enheter støtter både 4G/5G og ethernet/fast internett, noe som gjør dem robuste og fleksible, uavhengig av hvordan mobilnettet utvikler seg fremover. Dette sikrer stabil drift og trygge leveranser i lang tid fremover.
Skreddersydd for sikkerhetsmarkedet
ECHO, GATE, NANO og PICO er spesielt tilpasset sikkerhetsmarkedets behov. Enten det gjelder bruk på lokasjoner uten mobildekning, innbruddsalarm eller tekniske signaler, leverer produktene rask, overvåket og sikker overføring, slik at riktig mottaker alltid får varslingene når det gjelder.
Flere valg – samme sikkerhet
De nye produktene gjør det mulig å dekke ulike behov i markedet, fra større installasjoner til kompakte løsninger. Felles for dem alle er sikker kommunikasjon, enkel integrasjon og høy driftssikkerhet.
Med denne nye produktserien styrker vi vårt mål om å være en fremtidsrettet leverandør og gir våre kunder og partnere de verktøyene de trenger for å møte morgendagens krav til sikkerhet.
Bestill her
Brystkreftforeningen · 28. mai
Det er flertall på Stortinget for å godkjenne brystkreft etter langvarig natt og turnusarbeid som yrkesskade. Da det i går ble klart at Arbeiderpartiet snur og støtter forslaget om at også brystkreft inkluderes som yrkesskade, var det mange som ble glade. – Dette er en så viktig dag for oss som jobber i offentlig sektor […]
Velferdsalliansen EAPN Norway · 27. mai
21. mai arrangerte Sammen om en jobb og Velferdsalliansen en fattigdomshøring i Oslo. Målet med høringen var å samle politikere, samfunnsengasjerte og andre for å skape dialog og finne løsninger på utfordringene som møter høyt utdannede og overkvalifiserte innvandrere i Norge.
Over 40 prosent av innvandrere i Norge er overkvalifisert for jobben de har – det er mer enn tre ganger så mange som i resten av befolkningen. Samtidig som arbeidsgivere skriker etter folk, står 600 000 personer utenfor arbeidsmarkedet i Norge. En stor del av denne gruppen er personer som både kan og vil jobbe, men likevel ikke kommer inn på markedet. Hvorfor er det sånn at tusenvis av høyt utdannede innvandrere i Norge ikke får brukt kompetansen sin?
Faglig påfyllFørst ut for å tallfeste temaet litt grundigere, var forsker Åsne Danielsen fra OsloMet. Danielsen viste til studier som peker på en tydelig sammenheng mellom høy utdanning og økt opplevelse av diskriminering. Lengre botid i Norge har også korrelasjon med opplevelsen av diskriminering, noe som kalles integreringsparadokset. Jo lenger man har bodd i Norge, jo tydeligere blir forskjellsbehandlingen.
Danielsen presenterte også tall som viser at én av fire innvandrere i Oslo kommune har opplevd diskriminering på jobb, og 13 prosent har vært utsatt for rasistiske ytringer. Mange opplever også dette i jobbsøkeprosessen. Her handler ikke bare barrierene om utdanning og språk, men også om navn, religion, landbakgrunn og forhold til alkohol.
Danielsen pekte på at en utfordring med å undersøke diskriminering i ansettelsesprosesser, er at det kan være mange grunner til at en aktuell kandidat ikke får jobben – det trenger ikke nødvendigvis være knyttet til diskriminerende spørsmål eller kommentarer fra arbeidsgiveren. Dette underbygger imidlertid ikke at slike spørsmål og kommentarer er ubehagelige, og ikke minst ulovlige.
Vanskelig å få hjelpPanelsamtalen med mentorer og mentees fra Sammen om en jobb ga et nært og ærlig innblikk i utfordringene mange møter. Melina Kello og Larissa Razniak, begge med høyere utdanning fra henholdsvis Albania og Tyskland, fortalte om lang ventetid på godkjenning av utdanning, manglende rettigheter i systemet og dyre norskkurs som måtte betales fra egen lomme. Melina og Larissa er to av mange som opplever at de faller mellom to stoler – hvis man har høyere utdanning, prioriteres man ikke av Nav, men man kommer heller ikke inn på arbeidsmarkedet på egen hånd, til dels på grunn av skeptiske arbeidsgivere.
Mentorene Sam Sorodi og Sylvia Dilhani Arnesen trakk frem behovet for bedre oversikt over tilbud og større ansvar fra arbeidsgivere. – Hvis vi ikke bruker nok ressurser på å løse disse utfordringene, må vi heller bruke pengene på reparasjon i form av politi, helsevesen og kriminalomsorgen. Når vi snakker om å finne en løsning på dette, snakker vi om en samfunnsinvestering, sa Sorodi.
Psykisk helse og motivasjonEt gjennomgående tema i samtalene var hvordan gjentatte avslag og marginalisering påvirker den psykiske helsen. Flere mente at den norske jobbsøkerprosessen er krevende å forstå for nyankomne, og at arbeidsgivere ofte undervurderer kompetansen til søkere med utenlandsk bakgrunn. En publikummer delte at et av tipsene hun hadde fått, var å unnlate å skrive når hun kom til Norge i søknadsbrevet; det var nemlig få som ville tro på at hun snakket flytende norsk etter bare to år.
– Å være jobbsøker er allerede en fulltidsjobb. Når man i tillegg sliter med språket, kanskje nettopp har kommet til et nytt land, og ikke kjenner til systemet for jobbsøking, kan det være vanskelig å holde motivasjonen oppe, sa Arnesen.
Politisk vilje og systemendringerUnder den politiske panelsamtalen var det bred enighet om at høyt utdannede innvandrere møter unødvendige barrierer i arbeidslivet, og at dette er et tap både for enkeltpersoner og samfunnet. Politikerne fra SV, Ap, KrF og Venstre løftet særlig fram språk, diskriminering og godkjenning av utenlandsk utdanning som sentrale utfordringer.
Maria Qureshi (Ap) pekte på behovet for sterkere mangfold i ledelsen:
– Når ledelsen ikke er mangfoldig, gjenspeiles det i rekrutteringen. Vi må sørge for at næringslivet tar sin del av ansvaret. Politikken kan ikke løse dette alene.
Ismail Ali Hussein (V) trakk fram viktigheten av å møte innvandrere som enkeltindivider, ikke som én samlet gruppe:
– Mange blir plassert inn i ferdige systemer uten at noen spør hva de faktisk ønsker å oppnå. Vi må inkludere folk i sin egen integreringsprosess.
Flere politikere pekte på Navs ansvar og behovet for bedre oppfølging av innvandrere som står nær arbeidslivet, men som faller utenfor dagens tiltak. Birgit Kjerstad (SV) foreslo tettere samarbeid mellom kommune og Nav, samt lønnstilskudd som verktøy for inkludering.
– Det er ikke bare innvandrere som må tilpasse seg – det må også samfunnet rundt dem, understreket Olga Maria Salen Bratthaug (KrF), og minnet om at inkluderingsarbeid ofte handler om å møte folk på midten.
Publikum løftet også fram ytterligere utfordringer som aldersdiskriminering, dårlig kommunikasjon fra NAV og manglende rett til voksenopplæring. Flere påpekte hvor alvorlige konsekvenser dette har for folks helse og livskvalitet.
Forhåpentligvis er denne fattigdomshøringen bare begynnelsen på en mer åpen dialog mellom politikerne og Sammen om en jobb. Likevel kan vi allerede trekke ut en konklusjon fra dagens samtaler: vi må lytte mer, spørre mer, og tilpasse systemene våre bedre. Når mennesker med høy utdanning, motivasjon og kompetanse likevel ikke kommer i arbeid, er det ikke enkeltpersoner det er noe galt med – det er systemet.
Senior Norge · 23. mai
Resultatet etter de to trygdemøtene som blant annet Senior Norge har hatt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resulterte i at Grunnbeløpet i folketrygden økes med 4,94%. Som man vet, er det mange bidrag og støtteordninger som reguleres i takt med Grunnbeløpet (1G).
Løpende pensjoner reguleres opp med 3,71% med virkning fra 1 mai. Etterbetaling skjer ved utbetalinger i juni.
Senior Norge, Forsvarets seniorforbund og LOP støttet Pensjonistforbundets krav om regulering av etterlattepensjon. Her er det urimeligheter som må rettes opp.Senior Norge har gjennom drøftingene vært bekymret for at matvareprisene har økt langt ut over øvrig prisutvikling. Dette merker lavinntektsgrupper og pensjonister særlig godt.
Det er Stig Klingstedt og Jon Rogstad som har representert Senior Norge i disse drøftingene.
Av Siri M. Joli
Velferdsalliansen EAPN Norway · 12. mai
Tirsdag 06.05 gjennomførte Velferdsalliansen EAPN Norway og FØL Norge et holdningsseminar som hadde som mål å skape bevissthet rundt hvordan holdninger påvirker mennesker i utenforskap og fattigdom. I dialog med brukerorganisasjoner, publikum og politikere ønsket vi å synligjøre sammenhengen mellom skam, fordommer og politisk retorikk, samtidig som vi ønsket å skifte samfunnsholdninger til å ha større fokus på mennesker.
Viktige stemmer
Professor Rune Halvorsen fra OsloMet startet møtet med en faglig innledning hvor han belyste problemer og stigma knyttet til sosialt og økonomisk utenforskap. Med utgangspunkt i EUROSHIP, et prosjekt som handler om fattigdomsbekjempelse i Europa, ga han de som var tilstede et solid faglig innblikk i temaer som restfattigdom, arbeidslivets inkluderingsevne (et tema som kom opp flere ganger i løpet av høringen), og retorikk knyttet til hvordan man snakker om mennesker i økonomisk utenforskap.
RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) påpekte at skam og holdninger knyttet til rusmisbruk ikke bare rammer de mest synlige – «ikke bare de på Brugata». Det ble også snakket om hvordan politikere og media skaper stigma rundt rusmisbruk, og at folk flest har langt større forståelse for rusmisbrukere.
=Oslo feirer i år 20 år. Deres innsats for holdningsendringer skjer mest gjennom møtene mellom selgere og kunder. De merker endringer i språket: ord som “narkomane” og “tiggere” hører man sjeldnere nå.
Sammen om en jobb (SAJO) snakket om skam og fordommer knyttet til innvandrere i Norge.Det ble snakket om hvordan arbeidsløshet, spesielt blant høyt utdannede innvandrere, skaper stigma og holdninger som står i strid med hvordan innvandrermennesker egentlig er. Det ble pekt på at media og politikere maler et bilde av flyktninger og andre innvandrere som late, uvillige til å jobbe og ikke interessert i å være en del av det norske samfunn, noe som etter SAJO sine erfaringer er feil.
Politisk panel: Språk, tillit og velferd
Den faglige innledningen med professor Rune Halvorsen og innspillene fra brukerorganisasjonen la bakteppe for det politiske panelet. Panelsamtalen bestod av Andreas Unneland fra finanskomiteen (SV), byrådsrepresentant Maria Qureshi (Ap) og byrådssekretæren til Høyre, Ivar Aulie, og ble ledet av Mari fra FØL og Dino fra Velferdsalliansen EAPN Norway.
• SV la vekt på at språk ikke må være stigmatiserende. Velferd skal ikke oppleves som en “fattigkasse”, og “fattig” er ikke en identitet, men en tilstand vi må gjøre noe med. De understreket betydningen av å rydde i språkdebatten og gjenreise tillit til systemet.
• Høyre var opptatt av de som står i fare for å falle utenfor, og at ulike grupper trenger ulike løsninger. De påpekte at mange av de som faller utenfor ikke har fullført videregående skole. Samtidig erkjenner de at språk og holdninger har betydning, og at man må være bevisst på dette.
• Arbeiderpartiet fokuserte på hvordan barn lider under stigmatisering – begreper som “gratispassasjerer” og “trygdebarn” gjør stor skade. De understreket politikernes ansvar for språkbruk, spesielt siden mange av dem har stor følgegruppe. Partiet pekte også på hvordan barn født i Norge med “feil” navn opplever diskriminering, og at dette ikke handler om integrering, men om holdninger i samfunnet.
Et viktig spørsmål fra salen handlet om hvordan man kan bygge et samfunn basert på tillit, ikke mistillit. Alle partiene var enige i at språk og ordvalg er avgjørende, men uenigheten lå i hvordan man skal møte utfordringene i praksis.
Innspill fra publikum
Seminaret åpnet deretter opp for innspill fra publikum, hvor det ble tatt opp sterke personlige historier, gode poenger og spørsmål. En av poengene som kom opp flere ganger, gjaldt Nav-systemets rigide tilnærming i saker tilknyttet arbeidstilgjengelighet og oppfølging. Kritikken ble rettet mot arbeidsgivernes til grads manglende evne til å tilpasse arbeidskår.
Det ble også løftet opp gode poeng rundt dette med å få høyt utdannede innvandrere ut i arbeid – ettersom det ble nevnt at det mangler arbeidskraft i Norge. Diskursen rundt sykefraværet og tillit mellom folket og politikerne ble også tatt opp. Poenger som at velferdsstaten er bygget opp av tillit mellom staten og folket, at sykelønnsordningen er essensiell for den norske velferdsstat og at en holdningsendring er nødvendig for å ikke tvinge syke folk ut i arbeid, ble alle løftet frem på en god måte.
Senior Norge · 5. mai
Stortinget sluttbehandler i disse dager en viktig melding om arbeidsmarkedspolitikken (Meld. St. 33 for 2023-2024). Vi synes generelt at dette er en viktig og god melding, med gode analyser og mye god
Særlig rettet mot unge som strever med å komme inn i arbeidslivet og få fotfeste der, er denne meldingen god. Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget følger opp dette, og har også forslag om funksjonshemmede og arbeid (Innst. 150 S for 2024-2025).
Seniorer som ressurs blir ignorert!
Både i offentlige dokumenter og i media blir vi til dels overfôret med utfordringene med en aldrende befolkning og behovet for omstillinger i samfunns- og arbeidsliv. Kombinasjonen av dette har vi mange og til dels dårlige erfaringer med.
Vi vet at seniorer ofte blir skjøvet ut av arbeidslivet ved store omstillinger i arbeidslivet. Seniorer som mister jobben, har problemer med å få ny jobb. Mange velger en tidlig alderspensjon hvis de kan. Gjerne kombinert med en sluttpakke av ymse slag. Et tilbud det er vanskelig å motstå. Signalet er jo at det ikke er bruk for deg. Eller det skjer som frafall ved uføretrygd o.l. Vi vet også at det er mye skjult arbeidsledighet i uføretrygden.
Hvorfor har vi ikke en politikk for å forebygge og motvirke dette? Og hvorfor inneholder verken arbeidsmarkedsmeldinga eller komiteinnstillingen noe sånt? I partssamarbeidet om et inkluderende arbeidsliv (IA) er det riktignok et mål å motvirke frafall i arbeidslivet. Men dette hører vi fint lite om og ser vi enda mindre til.
Vi i Senior Norge etterlyser en målrettet politikk for å forebygge og motvirke utstøting og frafall av seniorer i arbeidslivet, spesielt ved store omstillinger og nedbemanninger. I Sverige har man f.eks. tradisjoner og gode resultater med sånt. Erfarne konsulenter kommer tidlig inn og bistår ledere, ansatte og tillitsvalgte i vanskelige omstillinger. Ni av ti oppsagte eller permitterte hjelpes over i ny jobb eller ny karriere. Dette skjer i et partssamarbeid. Vi må da kunne få til noe liknende i Norge også?
Av nestleder Marit Nybakk og vararepresentant og ressursgruppeleder Bjørn Einar Halvorsen, Senior Norge
Marit Nybakk
Bjørn Einar Halvorsen
Brystkreftforeningen · 30. apr.
En oktoberdag i 2022 oppdaget Hilde Rygh Hjorthen fra Vinterbro at kulen hun hadde kjent i brystet det siste halve året, hadde blitt tydeligere. Det var som om hun «oppdaget den på ny». Var det en kul, eller var det kjertelvev? – Kuler kan jo komme og gå litt i syklus. Og så gikk den […]
Xsecure AS · 29. apr.
I dag publiserte Det Norske Bransjemagasinet en artikkel de har skrevet om oss. De har gjort et intervju med vår salgssjef, Tron, og blitt bedre kjent med vår merkevare.
Du finner artikkelen på deres nettside, eller du kan bla lengre ned på denne siden og klikke «les videre» for direkte link til artikkelen.
Hjelper installatører til en lettere hverdag med selvbetjent løsning
Selskapet Xsecure AS er spesialister på sikker overføring av alarmer. Med den nettbaserte løsningen Xview, åpner man nå dørene for en helt ny hverdag for installatører, kunder og alarmstasjoner. – Det kan sammenlignes med å gå fra brevgiro til nettbank, uttrykker Tron Taalesen, salgssjef i Xsecure AS.
Se omtale: https://www.norskebransjemagasinet.no/nyheter/artikel/xsecure
Norges Franchiseforening · 25. apr.
Den fremadstormende bedriften, Lykke Hjemme AS, tar fatt på nye utfordringer i franchiseverden. På veien har de nå blitt en del av Norges Franchiseforening. – Vi er så glade for å ha Lykke Hjemme og Heidi med på laget. De kommer som et friskt pust inn i Franchise-Norge, sier styreleder Sven Hars. Lykke Hjemme ble etablert […]
Velferdsalliansen EAPN Norway · 24. apr.
Om prosjektet
Før påske deltok Dino fra sekretariatet på et møte i London for å diskutere veien videre i Welfare Experiences (Oversatt: Velferdserfaringer). Welfare Experiences er et samarbeidsprosjekt mellom universiteter og organisasjoner i fem europeiske land (England/Skottland, Estland, Spania, Ungarn og Norge) som har som mål å kartlegge hvordan det føles å motta velferdsytelser i de ulike landene. I Norge er det OsloMet som har hovedansvar for prosjektet, samtidig som Velferdsalliansen har blitt valgt ut som samarbeidspartner.
Fase en av prosjektet har blitt gjennomført, hvor vi her i Norge gjennomførte tre workshops. De tre workshoppene ble delt inn i kategorier etter tre av de ulike typene trygder som utbetales av Nav: Sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), og sosialhjelp. Ved hjelp av Velferdsalliansens medlemsorganisasjoner fikk vi inn like under 30 deltakere på workshoppene, der resultatene ble inkludert i en større rapport som oppsummerer fase en i de ulike landene (de personlige til deltakerne blir naturligvis ikke inkludert av hensyn til GDPR). Rapporten blir delt på Welfare Experiences sin egen nettside i løpet av våren, når den blir gjort tilgjengelig.
Veien videre for prosjektet
Møtet i London var det andre fysiske møtet mellom alle parter siden prosjektet startet, og åpnet opp for nettverksbygging mellom organisasjoner og akademikere. Hovedgrunnen til møtet var for å diskutere veien videre i prosjektet (fase to), som skal ha en mer kvalitativ forskningstilnærming hvor det skal rekrutteres mellom 15-20 personer som skal dokumentere sine opplevelser med Nav-systemet direkte til forskere fra OsloMet. Det er anslått at fase to vil vare i rundt 26 uker (6 måneder), og deltakerne vil få en form for kompensasjon for dette. I denne fasen kommer vi igjen til å forsøke å koble inn våre medlemsorganisasjoner, og vi kommer til å dele mer informasjon rundt dette på våre sosiale medier plattformer fremover.
Vi takker King’s College London for god bevertning og et godt, intensivt program, samtidig som vi igjen vil takke OsloMet for å ha åpnet dørene for deltakelse i prosjektet.
Senior Norge · 23. apr.
Senior Norge foreslår en samlet gjennomgang av alle øvre aldergrenser i arbeidslivet. Det gjør vi i et innspill til Stortinget i forbindelse med behandlingen av et representantforslag fra FrP om å leg
Storingsrepresentantene fra FrP foreslår bl.a. fjerne 75 års grensen for å kunne tjene opp pensjon, 75 års grensen for yrkessjåfører og aldergrenser for rett til sykepenger og arbeidsledighetstrygd.
Dette er forslag som Senior Norge støtter, men vi vil gå lenger.
Senior Norges prinsipielle utgangspunkt er at alle øvre aldersgrenser i samfunnet bør avvikles etter hvert, så sant dette ikke medfører
risiko for liv og helse. Dette har vi gitt uttrykk for i mange sammenhenger, i forbindelse med spørsmål om pensjonsalder, arbeidsmarkedspolitikk og aldergrenser for oppsigelsesvern.
Slike øvre aldersgrenser finnes det mange av i arbeidslivet og for ulike yrkesgrupper: Innen transport og samferdsel, helsetjenester og apotek, utdanning og rettsvesen. Vi foreslår altså en totalgjennomgang av dette. Ved en slik gjennomgang må en også ta hensyn til eget og andres liv og helse. Vi mener at dette best kan tas hensyn til ved nødvendige tester for helse og ferdigheter for å kunne utføre arbeidet betryggende nok.
Av Bjørn Einar Halvorsen, vararepresentant og leder for ressursgruppen Jus & Økonomi
Du kan lese Senior Norges innspill til Stortinget her.
Ønsker du å engasjere deg i dette og andre relaterte temaer? Ta kontakt med daglig leder; Siri M L Joli, mob. 474 51 383
Xsecure AS · 9. apr.
Vi utvider vår API-portefølje og har utarbeidet en integrasjon med Loop24 for digital skilting. Denne integrasjonen sikrer at skjermene på lokasjonen raskt skifter til predefinert innhold når det går en alarm.
Rask informering i kritiske situasjoner
Samarbeidet konsentrerer seg om tjenesten LoopSign. Når alarmanlegget varsler 110/alarmmottak og personlige mottakere, sender den også signal via Xsecure til LoopSign om å vise predefinert innhold. Det kan eksempelvis være skilting til nærmeste utgang eller annen kritisk informasjon. I løpet av sekunder har informasjonsskjermene skiftet innhold, som kan være avgjørende for menneskers sikkerhet.
Forbedret sikkerhet gjennom automatisk alarmhåndtering
Ved å integrere alarmanleggene med informasjonsskjermer, kan dette bidra til raskere respons på hendelser, enten det gjelder brannalarmer, innbruddsalarmer eller andre nødsituasjoner. Når varslene vises direkte på skjermene i kritiske områder, får personer i bygget umiddelbar informasjon om hvordan de skal reagere. Dette gir ikke bare raskere og mer presis respons i en nødsituasjon, men reduserer også usikkerhet og frykt. Samtidig bidrar systemet til byggets overordnede sikkerhet ved å sikre effektiv krisehåndtering og minimerer risikoen for feilreaksjoner.
Denne integrasjonen er et skritt mot mer automatiserte systemer, der teknologien jobber sammen for å koordinere ulike typer informasjon på tvers av forskjellige plattformer. Samarbeidet mellom oss og Loop24 åpner døren for nye applikasjoner av digital skilting og integrering med sikkerhetssystemer. Ved å kombinere våre kompetanser på tvers av ulike teknologiske områder har vi skapt en bedre tjeneste som ikke bare møter dagens krav, men også er godt rustet for fremtidens utfordringer.
Om Loop24
Loop24 tilbyr overlegne løsninger for digital skilting og anleggsledelse i en funksjonell, rimelig pakke. Brukervennlighet er kjernen i alt de gjør.
LoopSign er en brukervennlig, skybasert løsning for dine digitale skiltbehov. Enten du har én eller flere skjermer for skiltbruk, er LoopSign den eneste løsningen du trenger for å lage, redigere og administrere alle skjermene dine, med et enkelt, intuitivt og praktisk brukergrensesnitt. LoopSign er enkelt å bruke og tilbyr et bredt spekter av smarte funksjoner.
Velferdsalliansen EAPN Norway · 7. apr.
28. mars ble EAPNs årlige politiske konferanse People’s Summit arrangert i Porto. Velferdsalliansen deltok med to representanter.
People’s Summit 2025 fortsetter diskusjonen rundt EUs ventede handlingsplan mot fattigdom (EU Anti-Poverty Strategy). EAPN inviterer stemmer fra hele Europa – både politikere, organisasjonslivet, og personer som har opplevd fattigdom – til å diskutere hvordan vi kan få til en ambisiøs handlingsplan, som setter utryddelse av fattigdom på agendaen.
I 2021 satte EU et mål om å redusere andelen som lever i fattigdom med 15 millioner innen 2030. Det skulle vise seg å være et hårete mål – siden 2019 har har de nemlig bare klart å løfte 1,6 millioner ut av fattigdom. Derfor er det på høy tid med en konkret tiltaksplan som tar i betrakting fattigdommens mangefasetterte aspekter. Marginaliserte grupper, blant annet etniske minoriteter, innvandrere, eldre og skeive, er beviselig mer utsatt for økonomisk og sosialt utenforskap. En handlingsplan som ikke inkluderer målrettede tiltak rettet mot disse gruppene, vil ikke være et effektivt verktøy i bekjempelsen av fattigdom.
Vel så viktig er også universelle sosiale tjenester. Mange EU-land har til gode å innføre en fungerende ordning for inntektssikring, selv etter kommisjonens anbefaling om dette allerede i 2023. Videre er 2025 et viktig år for EUs sosialpolitikk. I tillegg til utviklingen av handlingsplanen mot fattigdom, er det også ventet en fornyelse av tiltaksplanen knyttet til European Pillar of Social Rights, handlingsplaner for likestilling og bekjempelse av diskriminering, og igangsetting av EUs Affordable Housing Plan. I tillegg starter diskusjonene knyttet til EUs Multiannual Financial Framework – EUs budsjett. Her har flere sentrale stemmer vektlagt viktigheten av økte midler til forsvar – men hva dette skal gå på bekostning av er fremdeles uklart.
Arbeidernes tilgang til velferdssystemetEtter lunsj var det duket for gruppediskusjoner. Et av temaene som ble diskutert var arbeidernes tilgang til inntektssikring, og hvordan dette er en viktig del av bekjempelsen av fattigdom.
Med teknologisk utvikling har det tradisjonelle arbeidslivet blitt utsatt for en rekke forandringer som har gjort at arbeidsfolk på tvers av Europa har mistet eller fått svekket rettighetene sine i arbeidslivet. Økt bruk av bemanningsbyråer, prosjektbasert arbeid, og midlertidige kontrakter har ført til at en stor andel arbeidere ikke oppfyller kravene for å benytte velferdsordninger. I Norge har det spesielt vært trukket fram at personer som leverer mat for selskaper som Wolt og Foodora blir ansett som selvstendig næringsdrivende eller frilansere, og derfor har langt færre rettigheter hva gjelder sykepenger og kostnader knyttet til nødvendig utstyr.
I tillegg ser arbeidsforholdene i mange europeiske land svært annerledes ut enn i Norge. For eksempel er det relativt vanlig med såkalte nulltimerskontrakter i mange bransjer som opererer med timelønn, noe som vil si at ansatte ikke har krav på å jobbe et visst antall timer i løpet av en måned. I tillegg har mange arbeidere som jobber i et annet land enn sitt hjemland, ofte problemer med å få overført velferdsgoder som sykepenger og opptjent pensjon, selv om begge landene er i EU. I likhet med Norge har også kvinner i andre europeiske land høyere sannsynlighet for å jobbe deltid, og tar ofte på seg pårørendeansvar, som kan føre til økonomisk usikkerhet hvis man får redusert arbeidskapasitet.
Velferdsalliansen poengterte at en viktig del av trygge arbeidsforhold er økte midler til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. I Norge, hvor eksempelvis nulltimerskontrakter er ulovlig for faste ansatte, er det fremdeles ansatte som opplever dette – enten som direkte brudd på arbeidsmiljøloven eller fordi arbeidsgivere oppdager smutthull i loven. Dersom Arbeidstilsynet hadde fått flere ressurser og mer makt, kunne antageligvis mange norske arbeidstakere følt seg tryggere i arbeidslivet.
Norges Franchiseforening · 20. mars
Under Franchisekonferansen 2.april vil «Årets Franchisekjede» og «Årets Franchisetaker» kåres.
Prisene i Franny Award, «Årets Franchisekjede» og «Årets Franchisetaker», skal deles ut for sjette gang under Franchisekonferansen 2.april.
Nå er finalistene endelig klare. Etter rekordmange nominasjoner har juryen for begge kategoriene jobbet seg gjennom de nominerte.
Finalistene til «Årets Franchisekjede»:
• EIE Eiendomsmegling
• Specsavers
• Norgeshus
• Sunkost
Finalistene til «Årets Franchisetaker»:
• Europris, Florø v/franchistaker Thomas Mikkelsen
• Kvik, Stavanger v/franchisetaker Frank Hauge
• Specsavers, Førde v/franchisetaker Anders Grønli
• Sunkost Herkules v/franchisetaker Hege Sofie Gulseth
Kriteriene for de to prisene er hva som gjør disse til gjeve priser innen franchising. Juryen vektlegger visse kriterier for hver av kategoriene.
Kriterier for «Årets franchisekjede»:
• Franchisekonseptets oppbygging og kvalitet
• Hvorvidt kjeden fremstår som et forbilde innen sin bransje
• Evne til fornyelse og tilpasning til nye rammebetingelser
• Franchisetakerens tilfredshet
• Holdning til etikk og samfunnsansvar
Kriterier for «Årets franchisetaker»:
• Enhetens utvikling og lønnsomhet de siste 3 årene
• Utvikling/entreprenørskap innenfor virksomhetens rammer
• Konseptlojalitet
• Lederskap, bedriftskultur og evne til å motivere medarbeider
• Samarbeid med andre franchisetakere og kolleger i kjeden
Utviklingen av franchise i Norge
Franchisekonferansen arrangeres i regi av FranchiseArkitekt, sammen med Norges Franchiseforening og Hovedorganisasjonen Virke.
– Vi har arrangert konferansen siden 2015, og det er den absolutt viktigste franchisebegivenheten i Norge, forteller juryleder og franchiserådgiver, Sven Hars.
De tre aktørene jobber målrettet mot at franchise som forretningsmodell skal utvikle seg i Norge, i tråd med europeiske retningslinjer (European Franchise Federation).
Et usedvanlig sterkt finaleheat
Juryen for årets priser har hatt mange nominasjoner å gå igjennom. Kriteriene bak gjør at juryen har jobbet seg systematisk gjennom de nominerte.
For «Årets Franchisetaker» har følgende jury gjennomgått de nominerte:
• Solveig Stormo Kvam, seniorrådgiver, Cappa AS – juryleder
• Sven Hars, styreleder Norges Franchiseforening
• Espen Iversen, Head of Conquest & Outbound, If Forsikringssenter
• Kashif Ahmad, sales manager larger accounts, Azets Insight
• Heidi Scheie, partner, Norscan Partners AS
• Morten Olimb, Head of Business Banking Online Advice i Nordea
• Trond Valø, Sales manager and Business Strategy Development, Virke
– Alle de fire kandidatene utmerker seg med fremragende lederskap og inspirerende teambygging. De følger kjedens konsept til punkt og prikke, samtidig som de bidrar til å styrke og videreutvikle konseptets konkurransefortrinn, forteller juryleder og seniorrådgiver i Cappa AS, Solveig Kvam og legger til;
– Med et sterkt kundefokus og solid økonomisk vekst, både på topp- og bunnlinje, har de virkelig vist hva som skal til for å lykkes. Vi gleder oss til å kåre en verdig vinner den 2.april. Vi har et usedvanlig sterkt finaleheat – dette blir en tøff avgjørelse.
For «Årets Franchisekjede» har følgende jury gjennomgått de nominerte:
• Sven Hars, styreleder Norges Franchiseforening, juryleder
• Nina Kleppe, Specsavers, styremedlem Norges Franchiseforening
• Endre Storløkken, advokatfirmaet SGB
• Erik Fagerlid, konsulent
• Fredrik Vegsgaard, Cappa
• Marianne Bjarstad, Bransjesdirektør, Virke
• Jakob Matthiasen – Azets
– De nominerte kjedene er fire sterke aktører i hver sin bransje. Vi skal nå bruke god tid på å vurdere kandidatene mot hverandre. Dette inkluderer blant annet intervju med tilfeldig utvalgte franchisetakere. Det er jo den mest spennende delen av vurderingen, forteller juryleder Sven Hars.
Prisutdelingen av «Årets Franchisekjede» og «Årets Franchisetaker» vil foregå under Franchisekonferansen 2025, 2.april hos Hovedorganisasjonen Virke.
Norges Franchiseforening · 15. mars
Illustrasjonsbilde. Foto: GettyImages
Tradisjon tro skal «Årets Franchisetaker» og «Årets Franchisekjede» kåres i år også. Franny Awards deles ut under den årlige Franchisekonferansen, som i år finner sted 2.april hos Hovedorganisasjonen Virke.
Franny Awards er den store, og eneste, prisutdelingen for franchisekjeder og franchisetaker i Norge, og for åttende året på rad skal vi kåre de som inspirerer oss mest.
– Disse prisene er utrolig viktig for franchisekjeder og franchisetakere i Norge. Franny Awards åpner opp for heder og ære, også i Norge. I Sverige har de holdt på i mange år, hvor selve konferansen og prisutdelingen er en hel galla- aften. Det må jo være målet for oss også, tenker jeg, sier styreleder i Norges Franchiseforening, Sven Hars.
En samlet trio for franchise
Franchisekonferansen arrangeres av trioen Hovedorganisasjonen Virke, FranchiseArkitekt og Norges Franchiseforening. Selve konferansen har blitt arrangert siden 2016, og interessen har økt med årene.
– Norges Franchiseforening ble etablert først for tre år siden, så det er FranchiseArkitekt som i hovedsak har dratt lasset. Nå står vi samlet om det, og målet vårt er at franchise som forretningsmodell skal utvikle seg videre i Norge – og bygge videre på europeiske retningslinjer, forteller Hars.
Under Franchisekonferansen får deltakere høre historier fra virkeligheten, både fra store franchiseaktører i Norge, men også Sverige.
– Et viktig aspekt med konferansen er at det skal være faglig fylt, slik at alle som deltar virkelig får nytte av konferansen. Det skal være inspirerende, motiverende, nytenkende og gi nytteverdi til alle som hører på, sier Hars.
Når konferansen nærmer seg slutten, vil det bli utdelt to priser i den gjeve prisutdelingen Franny Awards.
«Årets Franchisetaker» og «Årets Franchisekjede» ** se faktaboks i bunn av teksten.
En voksende forretningsmodell
I Norge finnes det 192 franchisekjeder (Franchiseundersøkelsen 2024) og det har vært en stabil utvikling de siste årene. Det er et nokså stort nettverk av virksomheter som drives etter samme forretningsmodell.
– Franchise er en utbredt forretningsmodell i Norge. Vi finner franchise i mange bransjer, som f.eks. varehandel, eiendom, hotell, restauranter, tjenester og B2B. Franchiseforeningen kom derfor ikke en dag for tidlig, sier Hars.
Foreningen er til for å løfte medlemmene, styrke merkevaren og være en etisk nemd om uhellet er ute.
– Selv om vi sjeldent har sett problemer i det norske franchisemarkedet, så er det likeså viktig med en forening som favner om alle medlemmene sine i både det juridiske, faglige og strategiske arbeidet, sier Hars og legger til;
– Vi skal sørge for god franchising i Norge med de riktige retningslinjene. På denne måten kan vi utjevne eventuelle forskjeller.
Faktabokser:
Velferdsalliansen EAPN Norway · 14. mars
4. mars var det duket for årets første møte i Kontaktutvalget mellom Regjeringen og Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF). Lars Erik Andersen representerte Velferdsalliansen.
Hovedtemaet for møtet var SFs bekymring over en voksende andel arbeidende fattige i Norge. Dette er personer som er i arbeid, men som likevel sliter med å få endene til å møtes. Regjeringens lavtlønnsutvalg leverte sin rapport i fjor sommer, og konkluderte med at andelen arbeidende fattige i Norge ikke er nevneverdig høy. Vi i SF ønsket å løfte dette temaet på agendaen, ettersom vi mener Lavtlønnsutvalget har feil utgangspunkt, på bakgrunn av at grensen de setter for lavlønn rett og slett er så lav at den utelukker en stor andel personer som tjener langt under medianlønn.
I tillegg rapporterte 21,7% av personer mellom 18 og 67 år at de bor i en husholdning som ikke kan møte en uforutsett utgift. Det er dobbelt så mange som lever under den relative fattigdomsgrensen, anslått av SSB. I tillegg viser både tall fra SSB og uttalelser fra NAV at flere og flere sosialhjelpsmottakere er avhengig av stønad til tross for at de er tilknyttet arbeidslivet, enten på heltid eller deltid.
Sammensetningen av denne statistikken, er noe av det som får SF til å slå alarm. Hvis 1 av 5 ikke har råd til en uforutsett utgift, kan ikke fattigdomsgrensen – eller lavtlønnsgrensen for den saks skyld – sies å gi noe representativt bilde av hvor mange som sliter økonomisk i Norge.
Arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna tok innlegget fra SF på alvor, men understreker at den verste tiden snart er forbi. Prisveksten har roet seg, og det ser ut til å bli reallønnsvekst til våren. Dessuten har LO lovet at deres prioriteringer skal ligge på de lavest lønte i år.
Flere temaer
Et annet tema som ble løftet var livsoppholdssatsene for sosialhjelp og gjeldsordning. Det var enighet mellom partene i at det aller viktigste er at folks individuelle behov blir dekket. I tillegg påpekte SF at inntekten til barn som bor hjemme ikke bør medregnes i foreldrenes gjeldsordning.
I tillegg løftet SF noen spørsmål rundt rammevilkår for frivilligheten, ettersom mange organisasjoner leverer tilbud der det offentlige svikter. Politisk ledelse i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har forståelse for problematikken, og informerte om at det ifbm. dette er sendt på høring en forskriftsendring om tilskudd til arbeidsrettede aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Her oppfordrer de til å gi konkrete tilbakemeldinger.
Norges Franchiseforening · 12. mars
Foto: Vitusapotek
Norges Franchiseforening får med seg Vitusapotek som sitt nyeste tilskudd. Selskapet har over 330 apotek på tvers av landet med flere enn 3000 medarbeidere.
– En stor aktør ønskes velkommen til Norges Franchiseforening, meddeler styreleder Sven Hars.
Vitusapotek eies av Norsk Medisinaldepot, som er en av de største leverandørene av legemidler og helserelaterte produkter til apotek i Norge. COO/Operativ direktør i Norsk Medisinaldepot, Terje Kvaal, ser frem mot å bli en del av et fagmiljø rundt franchise som Norges Franchiseforening vil gi.
– Vi har et smurt maskineri over hele landet, med egeneide og franchiseeide apotek. Sammenlagt har vi over 330 butikker, hvor vi ser stolte medarbeidere på jobb hver eneste dag, sier Kvaal.
Kvalitetsstempel som medlem
Norges Franchiseforening har i dag 13 medlemmer: Slettvoll, Reitan, Elkjøp, Partyland, Azets, Specsavers, Elon, Dely, Accountor, Era Group, IF Forsikring, Eie Eiendomsmegling og Vitusapotek.
– Foreningen ble til for tre år siden, og vi er alle opptatt av at franchise som forretningsmodell skal utvikle seg og drives profesjonelt, og derfor følger vi European Franchise Federations etiske retningslinjer, forteller Hars.
Foreningen er en medlemsorganisasjon for de som jobber med franchise i Norge, både som franchisegiver og -taker. Hvert medlem får et eget kvalitetsstempel på sin franchisemodell, som rådgivere innen franchise nøye har gjennomgått i søknadsprosessen.
– Med et medlemskap i Norges Franchiseforening ønsker vi å ta del i franchisemodellens utvikling i Norge. I tillegg tilbyr foreningen trygghet gjennom egne rådgivere og nemnd. Vi gleder oss til å være en del av et miljø som innehar de samme interessene og kunnskapene, sier Kvaal.
Velferdsalliansen EAPN Norway · 21. feb.
I går var verdensdagen for sosial rettferdighet. Vi var til stede på Eidsvolls plass og demonstrerte sammen med resten av Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF). Målet vårt var å sette fokus på det økende presset på velferdsstaten i Norge.
Dyrtiden har de siste par årene gjort at flere og flere sliter med å få endene til å møtes. Allerede i 2023 konkluderte SSB med at 1 av 5 personer i Norge bor i en husstand som ikke har muligheten til å takle en uforutsett utgift. Senere uttalelser fra NAV og andre tall fra SSB viser i tillegg at det stadig blir flere sosialhjelpsmottakere som er tilknyttet arbeidslivet – noen har til og med heltidsjobb.
Flere kommuner har også fått strammere økonomi – noe som har ført til kutt i fellesgoder som går hardest utover de som har minst fra før. Dette er tilbud som ikke er lovpålagte, men som har vært en livbøye for mange av våre med sårbare medborgere. Dette fører ikke bare til økende press på velferdsordninger som sosialhjelp, men også på tilbud som drives av frivillige og ideelle aktører, som for eksempel matutdeling.
Har vi en ny type fattigdom i Norge?Demonstrasjonen ble åpnet med et musikalsk innslag fra Venjas Harem, et band som består av kvinner som alle har kjent på utenforskap på forskjellige måter.
Deretter hørte vi to appeller fra representanter fra SF – Cathrine Austrheim (Aleneforeldreforeningen) og Lars Erik Andersen (Velferdsalliansen). Begge ytret bekymringer om at vi har fått en ny kategori av fattigdom i Norge, nemlig arbeidende fattige. Dette har lenge vært et kjent begrep utenfor våre landegrenser, men som vist av blant annet statistikken ovenfor, er det dessverre langt på overtid å snakke om dette i Norge også.
Det bør være åpenbart for politikerne og de såkalte ekspertutvalgene at det er noe som ikke stemmer, når fattigdomsgrensen anslår at omtrent 10% av befolkningen lever i vedvarende lavinntekt, mens SSB konstaterer at 21,7% ikke kan møte en uforutsett utgift. Personene som lever mellom disse prosentene – altså de som så vidt klarer seg – må også vernes om. Faller de mellom sprekkene, blir presset på velferdsordningene større, og de mest sårbare i samfunnet blir enda mer utsatt.
Vi krever handlingEtter appellantene fra SF fikk vi høre fra Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen, som blant annet belyste utfordringene med å kombinere arbeid og uføretrygd. Mange uføre har en restarbeidsevne, men tør ikke bidra i arbeidslivet fordi man ofte blir trukket mer i ytelser enn man tjener, og dermed sitter igjen enda mindre.
Deretter fikk Stortingspartiene en mulighet til å dele sine tanker. Vi fikk høre fra Venstre, SV, MDG, Ap og FrP, som alle var takknemlig for å bli invitert til å snakke om dette viktige temaet.
I sine appeller understreket både Cathrine Austrheim og Lars Erik Andersen at det er på tide med handling, ikke bare ord.
Stortingspolitikerne lovte å ta dem på alvor. Da gjenstår det bare å håpe at de får med seg resten av stortinget.
Lions Norge · 16. jan.
Lions Norge har valgt Prozo som leverandør for vår nye nettbutikk og vi er snart i mål med å flytte lageret fra Kristiansand til Sarpsborg. Nå telles produktene og de blir lagt inn i systemet. Du vil snart få se både nye og velkjente produkter!
I løpet av uke 4 vil du altså kunne gå inn på www.lionsbutikken.no og handle. Trenger du noe allerede nå, ta kontakt med Marianne eller Anette så får du hjelp.
Anette Bredeg: Anette.bredeg@prozo.no, tlf 915 77 787
Marianne Wang:Marianne@prozo.no, tlf: 941 88 924
Av Vibeke Katrine Aasland
Velferdsalliansen EAPN Norway · 13. jan.
Den brennhete debatten rundt sykelønnsordningen og det økende sykefraværet som rocket norsk politikk siste halvdel av 2024 følger oss inn i valgåret 2025. Selv om isfronten mellom LO og NHO ser ut til å tine, etter at de to partene ble enige om å på nytt starte forhandlingene, valgte LO likevel å boikotte NHOs årsmøte onsdag forrige uke. Folk flest venter i spenning på resultatet av de videre forhandlingene som skal foregå, mye ettersom vi virker å ha en regjering som er ute av stand til å ta de viktige valgene rundt sykelønnsordningene, samtidig som folket får skylden for det høye sykefraværet. For på tross av at statsminister Støre virker å ha fredet sykelønnsordningen, lanserte Arbeiderpartiet (Ap) en syvpunkts plan for å kutte i sykefraværet, hvorav en av punktene er en ny holdningskampanje. For det er jo på grunn av det norske folks holdninger at sykefraværet er så høyt, i hvert fall hvis vi skal tro arbeidsminister og Ap-nestleder Tonje Brenna som til VG sa: «Vi må rett og slett skjerpe oss litt, alle sammen».
Tallene bak sykefraværet
Det er ikke bare sjokkerende at arbeidsministeren vår kommer med en slik uttalelse, det er også bekymringsverdig. Det som en gang var arbeidernes parti gjør som de har gjort siden de kom til makten i 2021, de sparker rett og slett nedover istedenfor oppover.
Bakgrunnen for det høye sykefraværet her til lands er langt mer komplekst enn å bare ‘skulle ta seg sammen’. Ser vi på NAV sin pressemelding fra slutten av november 2024 kan vi se at sykefraværet steg ytterligere i 3. kvartal av fjoråret. Som årsak til stigningen oppgis det alt fra muskel- og skjelettlidelser til sykdom i luftveiene, men den største grunnen til det økende fraværet er, ikke overraskende: psykiske lidelser.
Kombinerer du økende priser på dagligvarer, bensin/diesel og strøm, med en kald og lang mørketid som vi har her i Norge, og strør på med stigende renter, er det forståelig at folk kan oppleve psykisk stress. I 2013 publiserte Eldar Shafir, en psykolog ved Harvard, en teori som baserte seg på nettopp knapphet og mental helse. ‘Knapphetsteorien’ (direkte oversatt) viser på mange måter hvordan mennesker med dårligere råd får lavere mental kapasitet som følge av å måtte tenke på neste middag eller neste regning.
Knapphetsteorien fokuserer faktisk ikke utelukkende på økonomi. Mangel på en rekke ulike ting som for eksempel tid, vennskap eller følelse av kontroll har alle en betydelig påvirkning på folks mentale helse. Faktorer som følger med samfunnsstrukturene vi har, har en tendens til å påvirke arbeiderklassen, eller som jeg liker å si: de som drar lasset slik at det går rundt.
Så Tonje Brenna, hvem er ‘vi’?
Så hvem mener egentlig Tonje Brenna at burde ‘skjerpe seg’? Psykisk syke? Fysisk syke? Eller retter hun pekefingeren mot felles stortingsrepresentanter som sykemeldes etter å ha smuglet inn narkotika, stjålet solbriller, eller jukset på mastergraden sin?
Uansett hvem det refereres til, er det, som skrevet over, sjokkerende og bekymringsverdig at en arbeidsminister og landets ledende parti tror at det er nordmenns holdninger som utgjør det økende sykdomsfraværet. Tilliten mellom det norske folk og regjeringen ble kraftig svekket i 2024, en trend som har preget Støre-regjeringen gjennom de siste turbulente årene. Dette er ikke bare bekymringsfullt, men også forståelig, gitt at regjeringen tilsynelatende har en negativ holdning til de svakeste i samfunnet.
Tekst: Dino Cehic
Velferdsalliansen EAPN Norway · 26. nov.
3.- 14. november ble årets Makt og Muligheter-konferanse avholdt i Oslo. Konferansen arrangeres årlig av Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge, som Velferdsalliansen EAPN Norway er en del av, og årets temaer var psykisk helse, arbeid og ungt utenforskap. Konferansier Philip Rynning Coker ledet oss gjennom det hele.
Konferansen fikk en pangstart med komiker Eirik Krokås, som selv har slitt med avhengighet og psykisk uhelse. Krokås fortalte med humor om sine erfaringer, og om konsekvensene av utenforskap og manglende støtteapparat.
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse forteller om arbeid som en viktig sosial arena.
Deretter fikk vi høre fra Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, som fortalte om viktigheten av arbeid i forebyggingen av sosialt utenforskap. Gundersen understreker hvordan de trygge rammene og rutinene som følger med inkludering i et arbeidsfellesskap er et av de viktigste virkemidlene mot utenforskap. Spesielt viktig er tydelig støtte og konstruktive tilbakemeldinger fra leder, arbeidsgivere bør i tillegg tilrettelegge for utviklingen av en trygg sosial arena blant kollegaer.
Tiltak som virker og ikke virker
F.v. Christoffer Lian (Spillavhengighet Norge/SF), Jan Erik Grundtjernlien (NAV), Liam Oddekalv (Mental Helse ungdom), Anne-Cecilie Kaltenborn (NHO Handel og Service) snakker om tiltak rettet mot unge som står utenfor arbeid og utdanning.
Etter lunsj var det duket for panelsamtale om blant annet hvilke tiltak som virker og hvilke som ikke virker. I panelet satt Anne-Cecilie Kaltenborn fra NHO Handel og Service, Jan Erik Grundtjernlien fra Virkemiddelseksjonen i NAV, Liam Oddekalv fra Mental Helse Ungdom og Christoffer Lian fra Spillavhengighet Norge (og Samarbeidsforum mot fattigdom). Det var bred enighet i panelet om at klar kommunikasjon og tillit er essensielt i tilrettelegging for arbeid. Flere av panelistene poengterte også at enkelte bransjer i økende grad setter unødvendige kompetansekrav for nyansatte, og at dette fungerer som et stort hinder for personer med hull i CV-en, lav eller ingen utdanning, som i realiteten ikke hadde hatt problemer med å utføre arbeidet som følger med stillingen. Generelt sett ville alle oppfordre arbeidsgivere til å ta en sjanse på personer som de vanligvis ikke anser som den perfekte kandidat.
Mot slutten av dag én fikk vi høre fra noen som hadde gjort nettopp det, nemlig gutta bak Bærumsprosjektet Høl i CVen, Richard Bjørnådal og Kenneth Strand. Høl i CVen er en kafé i Sandvika som gir jobbmuligheter til personer som av forskjellige grunner har vært utenfor arbeidslivet over lengre perioder. De som blir ansatt får muligheten til en oppstart tilrettelagt etter deres behov og arbeidsevne, og får etter vært sertifisert baristakurs. Kafeen drifter i tillegg en foodtruck. Du kan lese mer om Høl i Cven her.
Har det egentlig blitt vanskeligere for unge voksne å etablere seg i arbeidslivet?
F.v. Lars Erik Andersen (Velferdsalliansen), Cathrine Austrheim (Aleneforeldreforeningen) og Gunnhild Hokholt Bjerve (sekretariatet) tar imot Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Etter en rolig start på dag to med et vakkert musikalsk innslag fra Eva Denis, fikk vi besøk av Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, som holdt et innlegg om utfordringer knyttet til deltakelse i arbeidslivet, og hvordan vi potensielt kan løse dem. Det var dessverre ikke anledning til spørsmål fra salen, men konferansier Philip klarte å skyte inn noen gode, kritiske spørsmål til statsråden.
Videre fikk vi høre fra stipendiat Mari Amdahl Heglum ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet, om myter om ungt utenforskap. Heglum presenterte først en rekke nyhetsoverskrifter og nyhetsinnlegg som roper varsku om en stor økning i antallet unge som står utenfor arbeid og utdanning.Deretter kunne Heglum derimot avsløre at hennes forskning, som baserer seg på statistikk og ikke leserinnlegg i diverse nettaviser, tyder på at det ikke stemmer at antallet unge utenfor stiger. Tvert imot har antallet unge som står utenfor arbeid og utdanning holdt seg relativt stabilt de siste årene. Du kan lese mer om Heglum og hennes forskning her.
Av Elida Heløy
Norges Franchiseforening · 1. nov.
Å utvide virksomheten din gjennom franchising kommer med en rekke fordeler for franchisegivere, for eksempel:
Hurtig vekst
Franchising gir mulighet for raskere ekspansjon til nye markeder ved hjelp av franchisetakere som har en egeninteresse i merkevarens og konseptets suksess.
Lave kapitalkrav
Franchising gir mulighet for ekspansjon med mindre kapitalinvestering sammenlignet med å åpne nye bedriftseide lokasjoner, ettersom franchisetakeren bærer mesteparten av kostnadene forbundet med å åpne og drive sitt eget franchisested.
Delt risiko
Franchisetakere bærer mye av den økonomiske risikoen forbundet med å åpne og drive et franchisested, mens franchisegiveren kan opprettholde større kontroll over merkevaren og forretningsmodellen.
Økt inntektsstrøm
Franchisetakere betaler forhåndsavgifter, løpende royalties og kjøper produkter og tjenester fra franchisegiveren.
Merkevaregjenkjenning
Franchising kan bidra til å bygge merkevaregjenkjenning og lojalitet gjennom konsistent markedsføring og kundeopplevelse på tvers av flere franchisesteder.
Entreprenørånd
Franchisetakere bringer sin egen entreprenørånd og drivkraft til virksomheten, og legger til friske ideer og nye perspektiver som kan bidra til å forbedre den generelle suksessen til franchisesystemet.
Av The Linkedin franchise community team og Sven Hars
Lions Norge · 30. sep.
Lions Norge har inngått en avtale med selskapet Prozo for salg av profilerte produkter. Prozo startet opp i 2004 og holder til i Sarpsborg. Bedriften har 11 ansatte og er eid av fotballaget Sarpsborg 08.
Les mer om Prozo her: https://www.prozo.no/
Nettløsningen til Prozo har flere funksjoner som er bedre enn den vi har i dag, og de har mulighet til å trykke mindre opplag. Det er gunstig for klubber som vil ha eget navn på f.eks gensere.
1. januar 2025 lanseres den nye nettbutikken. Da kan du bestille, men grunnet varetelling og årsoppgjør vil varene ikke bli sendt før 10. januar 2025.
Lions Norge har sagt opp avtalen med dagens nettbutikk som vi har med Strømmes24. Salg og utsending av varer stenger 15. desember. De de fleste av våre varer vil bli fraktet fra lageret i Kristiansand til det nye lageret i Sarpsborg.
Vi kjøper ingen nye produkter til lageret i Kristiansand i høst, og det er mulig at at det blir utsolgt for noen varer. Er det noe dere absolutt trenger i høst som dagens nettbutikk ikke har lenger, ta kontakt med oss på post@lions.no så kan vi se om vi finner en løsning.
Har du ønsker om produkter for den nye nettbutikken, send oss en e-post om det til post@lions.no!
Av Vibeke Katrine Aasland
Velferdsalliansen EAPN Norway · 12. juni
11. juni ble den årlige Fafokonferansen avholdt i Oslo. Tema for i år var usikkerhet i Norge og Europa, og hvordan den påvirker politikken både her hjemme og på kontinentet.
Konferansen åpnet med velkomst av daglig leder i Fafo, Tone Fløtten. Hun trakk fram spørreundersøkelser som viser at nordmenn har blitt mer usikre på verdens fremtid de siste 10 årene. I tillegg viser andre undersøkelser at unge i Norge får mindre og mindre tillit til politikerne, noe som innledet første paneldiskusjon: Usikkerhetens dilemmaer og muligheter, med blant andre Tonje Brenna og Henrik Asheim.
Her ble det diskutert ulike grunner til at tilliten minsker, og hvordan den kan bevares sammen med demokratiets verdier.
Videre fikk vi høre et foredrag med Anton Hemerijck, professor i statsvitenskap ved European University Institute, som presenterte hvordan kriser og usikkerhet kan påvirke velferdspolitikken. Han trakk blant annet frem at etter økonomikrisen i 2008, var det de landene med mest aktiv velferdspolitikk som kom seg raskest til hektene igjen. Det samme kunne vi også se etter skjebneåret 2020.
Deretter ble noen av Fafos fokusområder presentert av Fafos egne forskere.
Første panel.
Velferdsstaten: et sosialt sikkerhetsnett?Etter lunsj ble opplegget fordelt på tre saler med forskjellig innhold, hvor et av spørsmålene som ble stilt var hvorvidt den norske velferdsstaten gir den sikkerheten vi trenger. Her ble “hullene” i velferdsstaten drøftet, blant annet det faktum at innvandrere har dårligere opplevelser med NAV enn øvrig befolkning, til tross for at deres tillit til NAV i utgangspunktet er høyere enn andres i begynnelsen av prosessen. I tillegg snakket en av panelistene om bruk av digitalisering og kunstig intelligens, som potensielt kan produsere mer av den ytterst sjeldne ressursen blant NAVs veiledere, nemlig tid.
På den annen side kan bruk av KI medføre komplikasjoner; NAV har for eksempel allerede tatt KI i bruk i en spørreundersøkelse om graden av behovet for hjelp som brukere fyller ut før prosessen starter. Veiledere erfarer derimot at denne løsningen fungerer dårlig, blant annet fordi den ikke alltid gjør gode nok vurderinger, spørsmålene er overfladiske, og undersøker ikke brukerens språkferdigheter eller tidligere fartstid i NAV-systemet. I tillegg får ikke brukeren beskjed om at svarene vurderes av en maskin og ikke et menneske.
Etter et kulturelt innslag var det til slutt duket for siste panel: Hvordan preger usikkerheten vårt forhold til Europa? Til tross for denne til tider var på grensen til å bli en debatt for eller imot EU-medlemskap, kom det flere nyttige perspektiver fram, både rundt grønn omstilling, sikkerhet og demokrati.
Av Elida Heløy
Velferdsalliansen EAPN Norway · 29. mai
Mottar du arbeidsavklaringspenger (AAP), sykepenger eller sosialhjelp fra NAV? Nå kan du være med i et viktig forskningsprosjekt hvor du kan si din mening.
Prosjektet «Velferdserfaringer» er et prestisjefylt forskningsprosjekt som er støttet av Det europeiske forskningsrådet (ERC). Dette er et forskningssamarbeid mellom universiteter og brukerorganisasjoner i fem land: Norge, Skottland/England, Estland, Ungarn og Spania. Prosjektet er svært innovativt – for første gang, involveres aktivt brukerorganisasjoner i hvert land og deres medlemmer i forskningen om hvordan det føles og oppleves å søke om og motta ytelser og stønader, og hvordan det påvirker søkernes livskvalitet.
Ved å sammenligne folks erfaringer med velferdssystemet i Norge med folks erfaringer fra de andre prosjektlandene, kan vi til slutt komme velferdsstatens mottakere til gode gjennom å skape bedre tjenester på systemnivå. Når prosjektet er ferdig vil vi formidle kunnskapen gjennom en rekke events og formidlingstiltak knyttet til forskningsprosjektet både nasjonalt og internasjonalt.
Workshopen
Vi håper at mennesker som har levd erfaring med å søke om og motta velferdsytelser og stønader, vil bli med i forskningen. Hvis de er mellom 18 og 72 år og mottar enten sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller sosialhjelp, vil vi gjerne få invitere de med på en workshop.
I workshopen kan de delta i gruppeaktiviteter og samtaler om sine erfaringer som mottaker av ytelser eller stønader i NAV-systemet. Disse samtalene er avgjørende for forskningsprosjektet for å forstå individuelle og felles erfaringer. Samtalene vil bli skrevet opp, anonymisert, og brukt i resultatene fra prosjektet.
Den første workshopen vil finne sted i Oslo den 20. juni, så ta kontakt så raskt som mulig for å være med på denne. Vi skal da snakke med alle som mottar AAP. Reiseutgifter vil dekkes og det vil bli gitt et kompensasjonsbeløp for å være med i studien.
Hvis dere har spørsmål om studien, kan dere kontakte:
• Erika Gubrium, professor, OsloMet, erikgu@oslomet.no, tlf. +47 41 36 65 34
• Håvard Aaslund, havaa@oslomet.no , tlf +47 93 05 90 98
For påmelding til forskningsprosjektet kan dere kontakte:
• Ingrid Eitrem, Medvirkningsansvarlig, Velferdsalliansen, medvirkning@velferdsalliansen.no, tlf. +47 47 29 33 00
Atlas-alliansen · 8. mars
På 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, markerer vi seirene kvinne- og likestillingsbevegelser har vunnet, men også hvor mye som gjenstår. I en verden der kvinners rettigheter angripes, erdet viktig å løfte fram at noen grupper kvinner rammes hardere.
På 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, markerer vi seirene kvinne- og likestillingsbevegelser har vunnet, men også hvor mye som gjenstår. I en verden der kvinners rettigheter angripes, er det viktig å løfte fram at noen grupper kvinner rammes hardere.
I land over hele verden, blir rettighetene til kvinner, jenter og andre som bryter med kjønnsnormer angrepet. Fra USA, der stadig flere delstater innskrenker retten til abort, og til Afghanistan, hvor jenter og kvinner igjen utestenges fra skoler og arbeid, ser vi en urovekkende trend. Norges strategi for å sikre likestilling i utviklingsarbeidet, En rettferdig verden er en likestilt verden, trekker også fram denne skremmende utviklingen.
I tillegg til at kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser rammes av de samme innskrenkningene som kvinner uten funksjonsnedsettelser, ser vi også at denne gruppen opplever særlig diskriminering. Representanter fra funksjonshemmedes egne organisasjoner i Tanzania forteller at jenter og kvinner ikke får oppfylt retten til å bestemme over egen kropp. En gravid døv kvinne mistet sitt barn sent i svangerskapet fordi helsepersonell ikke kommuniserte livsviktig informasjon om svangerskapet. Retten til å informasjon om og selvbestemmelse over egen kropp må gjelde uansett funksjonsvariasjon. Det er ikke bare i land i Sør funksjonshemmede kvinner blir diskriminert. I EU er det 13 land, inkludert Danmark, som tillater sterilisering av funksjonshemmede kvinner – uten deres egen samtykke. Særlig kvinner med utviklingshemming er utsatt.
Retten til kunnskap om egen kropp, seksualitet og å bestemme over egen kropp burde være uomtvistelig – dessverre viser tilbakeslagene hvor sårbare lovgitte rettigheter kan være.
Vi oppfordrer derfor Norge og norske myndigheter til å fortsette å jobbe utrettelig for å sikre at alle mennesker,og spesielt kvinner, jenter og de som bryter med kjønnsnormer, både med og uten funksjonsnedsettelser, kan få muligheten leve i en rettferdig og likestiltverden.
Velferdsalliansen EAPN Norway · 6. mars
NAV Trondheim jobber for tiden med prosjektet “Et enklere NAV”. Kort forklart går det ut på at unge under 30 år som ikke er i arbeid eller utdanning, får økonomisk støtte fra NAV.
Ordningen må ikke forveksles med borgerlønn, som mange er kritiske til. Dette nye prosjektet stiller noen krav til mottakerne, som at de må følge tiltak lagt frem av NAV, men innebærer bare én søknad og har ingen krav om diagnose eller lignende. “Et enklere NAV” minner heller om en ordning som er prøvd ut i flere europeiske land den siste tiden, kalt “minimum income schemes”.
“Minimum income”, eller minsteinntekt på norsk, er et steg i Europakommisjonens European Pillar of Social Rights, og dermed noe vi kan forvente å høre mer om i årene som kommer. Minsteinntekt er ikke det samme som minstelønn, men en slags grunninntekt utbetalt til lavtlønnede og personer som står utenfor arbeidslivet, slik at de får færre bekymringer og dermed med tid og energi å bruke på for eksempel jobbsøking eller andre tiltak.
Flere ut i jobb
Hovedmålet med prosjektet i Trondheim er at flere unge skal få lettere for å komme i arbeid, samt å forenkle forvaltningen i NAV, men forskere har også en rekke andre forventede resultater. Lignende prosjekter utført i andre europeiske land har nemlig hatt positive effekter på mottakernes helse, i tillegg til at de fikk høyere tillit til både seg selv og samfunnet. Teorien er at ytelser som uføretrygd kan bidra til å sykeliggjøre individer, dersom det er den eneste muligheten for langsiktig offentlig inntektssikring.
Antall unge uføre har doblet seg de siste ti årene. Flere har pekt på at problemet kan ligge i at det å bli erklært ufør er noe permanent, i den forstand at man ikke lenger blir fulgt opp av NAV og det ikke legges opp til at man kan få hjelp til å komme ut i arbeidslivet senere. Dette er til tross for at flesteparten av unge som mottar uføretrygd, gjør det på grunn av psykiske lidelser. Derfor mener man at mangel på oppfølging fra NAV i disse tilfellene kan bidra til isolasjon og forverring av den enkeltes mentale helse.
Noen ting å huske på
Velferdsalliansen stiller seg i utgangspunktet positivt til prosjektet, og mener prøveordninger som dette kan være et steg i riktig retning i bekjempelsen av fattigdom. Likevel er det to ting som er viktig å ta i betraktning.
For det første er det viktig å skille mellom de som søker om uføretrygd selv om de i realiteten bare trenger økonomisk sikkerhet i noen år, og de som har behov for uføretrygd livet ut. Det er kjempebra at det tas grep for å hjelpe flere å komme i arbeid, men det er like viktig å anerkjenne og ivareta mennesker som ikke kan være i arbeid, og sannsynligvis aldri vil kunne det heller.
For det andre er det fremdeles uklart hvor lenge prosjektet skal vare, og i hvor lange perioder mottakerne vil motta ytelser – for ikke å glemme hvilke vilkår som bestemmer om de eventuelt mister retten til stønad. Dette bør det være klarhet i før prosjektet lanseres.
Vi er spente på å se resultatene av prosjektet!
Av Elida Heløy