Nyhetsrommet

3. august 2026

Det tar kun én time å behandle lymfødem med fettsuging

Kirurg Louis de Weerd ved UNN i Tromsø mener at Norge har mye å lære av hvordan man behandler lymfødem i andre land. Foto: UNN På sykehuset i Tromsø behandles lymfødem med fettsugingsoperasjon. – Det er en katastrofe at vi ikke kan hjelpe flere, mener kirurgen ved UNN. – Egentlig burde man satt i gang behandling av alle brystkreftopererte før symptomene melder seg, mener Louis de Weerd. Han er overlege og professor ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og en av landets fremste eksperter innen kirurgisk behandling av lymfødem. Les også: Armen ble dobbelt så stor over natta Begrenset kapasitet – Så fort kompresjon og manuell lymfedrenasje ikke er tilstrekkelig, bør pasienten henvises til kirurgi. Problemet er kapasiteten. Vi er det eneste offentlige sykehuset i Norge som utfører dette, og vi kunne behandlet mange flere. Flaskehalsen er ressurser og rehabiliteringsplasser, sier de Weerd. – En typisk pasient hos oss har én arm som veier halvannen kilo mer enn den andre. Andre har gått så lenge med lymfødem at bindevevet har blitt hardt som betong og ødelegger for resterende lymfetransport. Jo tidligere vi kan operere, dess bedre, sier han. Aller helst ville kirurgen gjort som i Australia, hvor ALERT-programmet følger opp pasienter som har risiko for eller lever med lymfødem, lipødem og andre kroniske ødemer. Hensikten er å oppdage tilstanden tidlig, aller helst før den blir klinisk synlig, slik at man kan sette inn og klare seg ved hjelp av enklere tiltak. Burde vært tilbud til alle – Rett og slett proaktiv overvåking av samtlige pasienter etter brystkreft, med tanke på fysiske og psykologiske bivirkninger av behandlingen. Det er uetisk å kalle oss verdens beste helsevesen når ikke vi kan tilby det, mener de Weerd. Forskning viser at monitorering fører til tidligere oppdagelse av lymfødem, og at dette kan hindre utvikling til alvorlig klinisk lymfødem. Som pasientgruppe roper de ikke høyt, for de er så takknemlige for å bli kvitt kreften. Hadde vi sagt at de måtte leve med grønt hår etter behandlingen, ville de sagt «ok» og «takk». Kirurgen i Tromsø følger selv opp pasientene etter operasjon, og hører dem fortelle om økt livskvalitet. – Bare det å ikke trenge ulik størrelse i klær på hver side av overkroppen kan være en voldsom lettelse. Dette er kvinner som har mange år foran seg, og som er viktige, både i familien og i samfunnet. Som pasientgruppe roper de ikke høyt, for de er så takknemlige for å bli kvitt kreften. Hadde vi sagt at de måtte leve med grønt hår etter behandlingen, ville de sagt «ok» og «takk». Fettsuging ved lymfødem Ved lymfødem kan det over tid dannes et overskudd av fettvev som ikke lar seg fjerne med konvensjonell behandling. Ved fettsuging føres en tynn kanyle inn i vevet, og det oppsamlede fettet suges ut. Inngrepet kurerer ikke lymfødemet, men kan redusere hevelsen betydelig. Livslang bruk av kompresjonsplagg er nødvendig etterpå. I det offentlige helsevesenet tilbys behandlingen ved UNN i Tromsø. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Kontaktperson: Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig M: +47 990 23 037 E: solveig@brystkreftforeningen.no

31. juli 2026

Armen ble dobbelt så stor over natta

Britt er avhengig av kompresjonshanske på armen hele dagen. – Jeg er en av de heldige som slipper å ha den på om natta. Foto: Victoria Nevland To år etter at hun fikk brystkreft, hovnet Britts høyre arm opp til det dobbelte. Lymfødemet blir hun aldri kvitt, men det kan holdes i sjakk med ulike former for behandling. – Om du har overlevd brystkreft og er redd for å få dette etterpå, skal du vite at det går an å leve et veldig fint liv med lymfødem. Men det er noe styr, noe du alltid må ta hensyn til og som i alle fall jeg kjenner på en del usikkerhet rundt. Jeg er jo redd for å gjøre hevelsene verre. BRITT GUNHILD IVERSEN • Helse Hatt brystkreft • Familie Mann og to voksne barn • Jobb Leder HMSK i Avfall Sør • Hobby Håndarbeid Det sier Britt Gunhild Iversen. Hun er 56 år og fra Kristiansand, hvor hun jobber som avdelingsleder i en stor bedrift. På fritiden strikker, syr og broderer hun, trener litt og lever akkurat slik hun ønsker. – Jeg har nok vært heldig, som har fått dette ganske moderat. Men det er et tankekors, at da jeg begynte på kreftbehandlingen, følte jeg meg frisk og hadde egentlig ingen plager. Og at det samme som skal gjøre oss friske, ødelegger noe som vi må leve med resten av livet, sier hun. I en halvtime hver kveld sitter Britt med armen inne i en pulsator, som stimulerer lymfedrenasje i det skadde området. Klump i brystet Sent på høsten i 2017, da tobarnsmoren var 48 år, kjente hun en kul i det høyre brystet. – Det er jo sånt du vet at du bør sjekke, så jeg ba legen om å ta en titt. Han trodde ikke det var noe farlig, men henviste meg for sikkerhets skyld til mammografi. Screeningen viste, slik legen hadde regnet med, en liten og helt ufarlig fettkul. Men den avdekket også noe annet, som gjemte seg bak brystvorten. – Jeg hadde lagt merke til at brystvorten hadde forandret seg litt. Ikke noe dramatisk, men jeg syntes den var litt rar. Og det er flaut å si det, men det hadde aldri slått meg at det kunne være noe sykdomstegn, forteller Britt. På sykehuset i Kristiansand ringte imidlertid varselbjellene. Allerede samme dag ble det foretatt ultralyd og biopsi, som påviste en ondartet svulst på 6,5 cm. – Det var et sjokk. Jeg var jo frisk og skulle bare sjekke en liten kul. Plutselig var jeg kreftsyk med en usikker prognose, sier Britt. På vei hjem fra sykehuset kjøpte hun symaskinen med overlock-funksjon som hadde stått på ønskelista lenge. Høyrearmen til Britt er mye tykkere enn den venstre. Hun holder lymfødemet i sjakk med kompresjonsstrømpe, lymfedrenasje og trening. Tilbake til normalen Fire uker senere fikk hun første cellegiftbehandling ved Radiumhospitalet. I mai, to dager før siste kur, ble minstemann konfirmert. Britt, uten et hårstrå, måtte få hjelp av ei venninne for å få på seg bunaden, men reiste seg opp og holdt tale til sønnen. Ti dager senere ble hun innlagt med infeksjon i lungene. – Hele 2018 ble noe vi bare måtte komme oss gjennom. Heldigvis klarte barna å stole på meg da jeg sa at jeg skulle bli kvitt kreften, forteller hun. Lymfødem etter brystkreft • Lymfødem er en vedvarende hevelse som oppstår når lymfesystemet er skadet. Etter brystkreftoperasjon rammes oftest armen på operert side. • Lymfødem er ikke farlig, men kan gi smerter, tyngde og stramhet, og medfører nedsatt immunforsvar og økt risiko for infeksjoner i området. • Tilstanden har ingen kur, men kan behandles med lymfedrenasje, pulsator og kompresjon, som dagstrømpe og nattstrømpe. Og det ble hun. Tidlig på sommeren fikk Britt operert bort alle lymfekjertlene under høyre arm, og i august startet hun på strålebehandling i Kristiansand. Ti måneder etter diagnosen var hun kreftfri og tilbake på jobb. – For meg var det utrolig viktig å komme tilbake i arbeid og til livet jeg hadde før jeg ble syk. Jeg begynte forsiktig i 20 prosent, og økte gradvis til full stilling det neste året. Jeg var livredd for fatigue, forklarer Britt. Det har hun sluppet. Men før jul 2019, to år etter at kreften ble oppdaget, var hun på julebord. Hun storkoste seg og tilbrakte mesteparten av kvelden på dansegulvet. Neste morgen våknet hun opp med en høyrearm som var dobbelt så tykk som den venstre. – Jeg hadde lest om risikoen for lymfødem etter operasjonen. Da jeg så den hovne armen, skjønte jeg umiddelbart hva det var, og at det ikke kom til å gå bort igjen, sier hun. Les også: Fikk nevropati etter cellegift Synkende tendens Forekomsten av lymfødem hos brystkreftpasienter har gått drastisk ned etter at man rundt år 2000 innførte vaktpostlymfeknuteoperasjon som standardprosedyre. Ved bare å fjerne den første lymfeknuten som drenerer lymfe fra svulsten, og sjekke denne for spredning, erstattet man i mange tilfeller det som tidligere hadde vært praksis, rutinemessig fjerning av alle lymfeknuter i armhulen. Da jeg så den hovne armen, skjønte jeg umiddelbart hva det var, og at det ikke kom til å gå bort igjen. Mens risikoen for lymfødem ved en slik vaktpostlymfeknuteoperasjon er omtrent fem prosent, ligger den på mellom 15–20 prosent etter full fjerning. – Lymfesystemet er kroppens rensesystem og en viktig del av immunforsvaret vårt, forteller Marit Smeland (bildet). Hun er fysioterapeut og lymfødemterapeut med praksis i Lillesand. – Lymfeknutene fungerer som rensestasjoner for væske og avfallsstoffer som siver ut i vevet. Derfra sendes avfallsstoffene videre til nyrene og gjøres om til urin. Når man opererer bort lymfeknuter, mister systemet mye av kapasiteten. Det klarer ikke lenger å drenere unna væsken, som hoper seg opp i vevet og danner den hevelsen vi kaller lymfødem. – Dessverre er det umulig å vite hvem som kommer til å rammes etter en operasjon. Og man kan heller aldri føle seg trygg, selv ikke etter mange år. Lymfesystemet har nemlig en fantastisk evne til å kompensere. Det fortsetter tilsynelatende som før, helt til belastningen blir for stor. Mange opplever at ødemet begynner som en hevelse som forsvinner over natta, forklarer terapeuten. Ikke sjelden viser tilstanden seg i forbindelse med aktivitet. Når kroppen er i bevegelse, øker væskeproduksjonen i vevet, og det blir vanskeligere for lymfesystemet å holde tritt. – Når jeg først skulle få dette, var det litt hyggelig at det kom av dans. Jeg vet om ei som fikk det av å snekre terrasse. Da var jeg heldigere, sier Britt og ler. – Jeg må bruke energien på det jeg kan gjøre noe med, sier Britt Gunhild Iversen, som lever et aktivt liv med lymfødem. Livslang egenbehandling Det finnes ikke noe nasjonalt register, men klinisk forskning anslår at rundt én av fem norske kvinner som behandles for brystkreft, utvikler lymfødem. I de aller fleste tilfellene er tilstanden kronisk. – Jeg må leve med dette resten av livet. Men det kan holdes i sjakk med ulike former for behandling, sier Britt. Slik forebygger du infeksjoner • Bruk hansker ved hagearbeid for å unngå sår og stikk • Rens sår med én gang • Hold huden ren og tørr • Smør med fuktighetskrem daglig • Beskytt deg mot sol og varme For hennes del betyr det regelmessig fysioterapi og betydelig egeninnsats. – I flere år gikk jeg til lymfedrenasje hos fysioterapeut hver uke. Nå går jeg hver tredje uke, men sitter med en pulsator på armen en halvtime hver kveld. Apparatet presser væsken ut av vevet og inn i lymfebanene. I motsetning til blodomløpet, som drives av hjertet, har nemlig ikke lymfesystemet noen egen pumpe. Det er helt avhengig av musklene våre, eller massasje og trykk. Les også: – Du kan se det på meg når hetetoktene treffer Nødvendig kompresjon I tillegg bruker Britt støttebandasje, en såkalt kompresjonshylse, som hun må ha på seg hver eneste dag. Ettersom hennes ødem går helt ut i knokene, må denne dekke hele armen fra overgangen ved skulderen og ned til knokene. – Det er varmt og stramt, så jeg pleier å ta den av når jeg kommer hjem fra jobb og spiser middag. Og noen ganger hvis jeg skal pynte meg litt. Men jeg tør aldri ha den av for lenge, i frykt for at hevelsen skal forverres, sier Britt. Et lite stikk fra en rosebusk er nok for at det kan sette seg en betennelse. – Helt etter boka, mener lymfødemterapeut Marit Smeland. – Det finnes dessverre ingen quick fix mot lymfødem. Dette er noe du må stelle pent med, hele livet. Heldigvis klarer vi å hjelpe kroppen ved å jobbe sammen med den, men det går ikke uten kompresjon. Siden huden er så tøyelig, vil den bare gi etter, om ikke det er noe som stopper hevelsen utenfra. Derfor er støttebandasjer nødvendig. Det har skjedd en enorm utvikling de siste årene, og nå finnes det et stort utvalg både dag- og nattstrømper med gradert kompresjon, som både er behagelige og veldig gode, forteller hun. – I tillegg er det mye å vinne på å være i aktivitet. Når du trener, blir musklene en pumpe som er med på å hjelpe sirkulasjonen, forklarer fysioterapeuten. Tips! • Lymfedrenasje for hele kroppen på ti minutter: Se treningsvideo fra fysioterapeut Britt deltar i gruppetrening sammen med en fysioterapeut en gang i uka, går turer og benytter seg i tillegg av den lokale brystkreftforeningens tilbud om bevegelse i basseng. – Vi får beskjed om å bruke armen som normalt, men også at vi må være litt ekstra forsiktige. For eksempel har vi økt risiko for infeksjoner i armen, og selv et lite stikk fra en rosebusk er nok for at det kan sette seg en betennelse. Det er litt skummelt, litt plunder og heft, og en evig påminnelse om at ting ikke er som det var, sier Britt. Tekst: Heidi Løland-Andersen Kontaktperson: Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig M: +47 990 23 037 E: solveig@brystkreftforeningen.no

31. juli 2026

Munnhelse er mer enn tenner

Smilende kvinne. Foto: Unsplash – Det er på tide at vi ser pasienten som en helhet og forstår at munnen er en del av kroppen, sier tannspeslialist og professor. Bente Brokstad Herlofson er professor og fagleder ved Det odontologiske fakultet og overtannlege ved Rikshospitalet. Foto: Privat 1. Hva er det beste med jobben din?– Å møte og hjelpe pasienter med sammensatte utfordringer i munn og kjeve ved å se pasienten som en helhet. Munnen består ikke bare av tenner, men også slimhinner, muskler og spyttkjertler. Medisinsk behandling som kan påvirke alt dette har engasjert meg i over 30 år. 2. Hvorfor er tannhelse viktig i forbindelse med kreft?– God munnhelse før du starter behandling er viktig. Du kan få bivirkninger av cellegift, som for eksempel munntørrhet. Munntørrhet kan føre til hull, smerter, dårlig smak og lukt. Hos noen kan dette igjen føre til sosial tilbaketrekning og ensomhet. Oppfølging av munnhelsen er også viktig for pasienter som behandles med for eksempel Zometa og Letrozol. Zometa gir risiko for utvikling av kjevebensnekrose («dødt kjeveben») og Letrozol kan øke risikoen. Kjevebensnekrose er mulig å forebygge og behandle, og bør følges opp av spesialist. 3. Hvordan kan du hjelpe brystkreftpasienter?– Behandlende team og tannhelsepersonell må snakke sammen. Kreftpasienter bør få undersøkt tenner og munnhule i forkant, slik at munnhulens tilstand er så bra som mulig. Kunnskap om hvordan behandlingen kan påvirke tenner og kjeve er viktig spesielt hvis man får hyppige og mange doser Zometa, da det kan føre til at ben og bløtvev gror dårlig etter tanntrekking. Oral- og kjevekirurger kan bruke en kirurgisk teknikk der såret lukkes tett igjen, og så må pasienten følges opp til såret har lukket seg helt. Dette reduserer så å si helt risiko for utvikling av kjevebensnekrose ved tanntrekking. 4. Har du tre tannhelsetips til brystkreftpasienter? 1. Ha en fast tannlege og gå jevnlig til kontroll. 2. Pass på munnhelsen, spis sunn mat og lite sukker. Bruk myk tannbørste og riktig pusseteknikk. Jeg anbefaler også å bruke en mild tannkrem som ikke inneholder sterk såpe, som kan føre til at slimhinnen flasser. Dette er også viktig hvis du har sår i munnen, er munntørr og har smaksproblemer. Spør tannlegen om dette. Fluorskyll kan redusere risiko for karies. 3. Ta raskt kontakt med tannlege ved plager og smerter i munnhule og kjeve. Kontaktperson: Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig M: +47 990 23 037 E: solveig@brystkreftforeningen.no

15. juni 2026

Ny behandling kan gi håp til pasienter med avansert brystkreft

Styreleder Astrid Langeby Kolbekk. Foto: Gry Traaen I dag godkjente Beslutningsforum en ny medisin for brystkreftpasienter med uhelbredelig brystkreft. Oserdu kan forlenge tiden før sykdommen forverres, – Dette er svært gode nyheter, sier styreleder. Medisinen Orserdu har i dag vært oppe til vurdering i Beslutningsforum, og ble godkjent. – Vi er svært glade for at denne behandlingen ble godkjent. Det er ekstra gledelig at medisinen ble godkjent allerede første gang den er oppe til vurdering, da er sjansen stor for at pasientene slipper å vente lenge på nye banebrytende medisiner, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk. Medisinen ble godkjent til bruk hos pasienter som har lokalt avansert eller metastatisk østrogenreseptor-positiv (ER+), HER2-negativ brystkreft med påvist ESR1-mutasjon. Det er en genforandring som ofte oppstår etter tidligere hormonbehandling. Rundt 70 pasienter vil få tilbudet Pasientgruppen som skal tilbys denne nye medisinen er relativt liten, Nye Metoder anslår at den vil bli tilbudt cirka 70 pasienter i året. ESR1-mutasjoner forekommer hyppig hos pasienter med hormonfølsom, metastatisk brystkreft etter tidligere behandling. Dette er en pasientgruppe som allerede har fått standard hormonbehandling, og hvor sykdommen har blitt motstandsdyktig mot disse. Hos denne pasientgruppen er behovet for alternative medisiner derfor stort. Når sykdommen slutter å respondere på standard behandling, er det få effektive og skånsomme alternativer igjen. Ny type hormonbehandling – Legemidlet representerer en ny type hormonbehandling for pasienter med avansert brystkreft som har få gode behandlingsalternativer igjen. Det er utrolig flott at denne pasientgruppen nå får et nytt behandlingstilbud, sier Langeby Kolbekk. Studier har vist at Orserdu kan forlenge tiden før sykdommen forverres sammenlignet med dagens standard hormonbehandling, særlig hos pasienter med den bestemte genforandringen. Orserdu er en såkalt selektiv østrogenreseptor-nedbryter (SERD). Det betyr at den både blokkerer og bryter ned østrogenreseptoren i kreftcellene. Dette er viktig fordi mange brystkreftsvulster er avhengige av østrogen for å vokse. Legemidlet gis som tablett, noe som også gjør behandlingen enklere for pasientene sammenlignet med dagens injeksjonsbehandling. Kontaktperson: Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig M: +47 990 23 037 E: solveig@brystkreftforeningen.no

15. juni 2026

Kirurger slår alarm: Uholdbar ventetid på brystkreftoperasjoner

Illustrasjonsbilde: Katrine Sunde/Haukeland universitetssjukehus Kapasiteten på operasjonsstuene er sprengt mange steder i landet. Nå har brystkreftkirurger ved Stavanger universitetssykehus slått alarm om de lange køene for kvinner som venter på brystoperasjoner. Enkelte brystkreftpasienter risikerer dårligere prognose på grunn av forsinket operasjon, mens andre venter i opptil sju år på nytt bryst. Kirurger ved Stavanger universitetssykehus har slått alarm og bedt Brystkreftforeningen om hjelp. Når fagfolkene på sykehuset må gå veien om pasientorganisasjonen for å bli hørt, er situasjonen ikke bare presset. Den er akutt. – Føler meg grusomt stygg For Linda Linneberg (48) har ventetiden vart i snart fem år. – Helt ærlig føler jeg meg grusomt stygg og som et misfoster. Jeg orker ikke å se meg i speilet når jeg går ut av dusjen, og planlegger nøye hva jeg skal ha på meg ute blant folk for å unngå at de stirrer. Jeg har vært i badeland med bikini en eneste gang, og folk stoppet opp og glodde. Det var helt forferdelig, sier hun. Hver eneste dag tenker Linda Linneberg på at hun mangler et bryst. – Jeg har blitt helt skjev i skuldrene, og protesen sklir og gnager inn på siden der jeg mangler et bryst. Jeg føler meg lite kvinnelig, sier hun. Foto: Privat Da Linda fikk brystkreft for seks år siden, måtte hun fjerne det ene brystet. I mars 2023 ble det skrevet inn i pasientjournalen hennes at «pasienten bør prioriteres innen ett år», men hun venter fortsatt. Da hun nylig tok kontakt med sykehuset, fikk hun vite at det er rundt 17 personer foran henne på venteliste for rekonstruksjon av brystet. I fjor var det kun 6 personer ved Stavanger universitetssykehus som fikk inngrepet Linda venter på. I realiteten kan hun altså måtte vente i nærmere tre år til. Les intervjuet med Linda i Dagbladet Psykiske og fysiske belastninger Brystkreftforeningen har de siste årene mottatt fortvilte henvendelser fra norske kvinner som er i samme situasjon. Noen venter på operasjon for å fjerne brystkreft, og risikerer tap av prognose mens de venter. Andre står i kø i årevis for å rekonstruere bryst, og utsettes for store belastninger mens livet settes på vent. De mangler en kroppsdel og får en stadig påminnelse om hva de har vært igjennom, og det blir vanskelig å gå videre. Ventetiden kan påvirke selvbildet og seksualiteten, og kan også gi fysiske utfordringer, som skjevheter i overkroppen. Kirurgene når ikke fram til ledelsen Kirurger ved Stavanger universitetssykehus har tatt kontakt med oss og de beskriver en uholdbar situasjon for brystkreftpasientene med uforsvarlige ventetider på operasjoner. Når til og med ansatte i helsevesenet tar direkte kontakt med oss for å be om hjelp, må vi slå alarm. Vi er sjokkert over hva de forteller oss. Bryst- og endokrinkirurg Lene Sleire forteller at de ansatte har varslet ledelsen om for dårlig kapasitet gjentatte ganger, over flere år, uten å bli hørt. Anbefalt ventetid på operasjon etter brystkreftdiagnose er to uker. – Mange pasienter ved Stavanger universitetssykehus venter mellom fem og åtte uker. Dette kan hos noen i verste fall gi prognosetap, sier Sleire. Hun forteller at operasjonskapasiteten har vært uendret siden 2008, men antallet brystkreftpasienter har steget betraktelig. I tillegg har operasjonsteknikk og nasjonale anbefalinger endret seg. Kirurgene har gjort alt de kan for ikke å avvike fra det nasjonale handlingsprogrammet for brystkreft når det gjelder krav om forsvarlig resultat. Men nå står de i en prioriteringsproblematikk om dette tilbudet kan opprettholdes. Har ventet siden 2019 En annen kirurg ved sykehuset forteller at operasjonskapasiteten er sprengt, og at nærmere 900 pasienter står på venteliste. Over 200 brystkreftopererte venter på videre behandling, og rekonstruksjon av bryst kommer langt ned på ventelisten. En av kirurgens brystkreftpasienter har ventet på rekonstruksjon i sju år, helt siden 2019. Kirurgen forteller også at tilbudet ved sykehuset er såpass redusert at alle pasienter som kommer inn til vurdering nå, blir informert om lang venteliste og at de kan kontakte Fritt behandlingsvalg via Helse Norge. – Dette er veldig frustrerende for oss og pasientene, som ikke får den hjelpen de har krav på, sier kirurgen. Brystkreftforeningen er rystet over denne informasjonen. Når kirurger varsler om uforsvarlige ventetider, er det ikke lenger et individuelt problem. Det er systemsvikt. Brystkreftopererte kvinner bør slippe belastningen ved å stå i operasjonskø i opptil sju år. Vi krever svar om hva som gjøres for å bedre den uholdbare situasjonen og for å korte ned ventetiden. Tusenvis av norske kvinner har ventet og lidd i stillhet i alt for mange år. De fortjener å få hele kroppen og livet sitt tilbake. Vi som samfunn har alt å tjene på det. Hvis vi skal ha et likestilt helsevesen, kan ikke kvinnehelsen nedprioriteres på en slik graverende måte. Kontaktperson: Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig M: +47 990 23 037 E: solveig@brystkreftforeningen.no

10. juni 2026

Frykt for tilbakefall er vanlig og naturlig

Illustrasjon: Kari Halvorsen/@rodfloyel Frykt for tilbakefall er en svært vanlig seneffekt. Kroppslige plager kan for mange fungere som en kreftpåminner, som trigger bekymring og uro. Hva vil det si å ha frykt for tilbakefall? – Det er frykt for at kreftsykdommen skal komme tilbake, eller at sykdommen skal forverres. Typiske tegn er bekymring og indre uro, og en del får kroppslige tegn som økt puls, hjertebank, kvalme og svimmelhet. Eksperten Linn Viktil er psykologspesialist ved Kreftklinikken på OUS. Hvor vanlig er denne seneffekten? – Det er en av de vanligste problemstillingene. Cirka 60 prosent forteller om frykt for tilbakefall. 19 prosent har såpass høy frykt at de har behov for hjelp til å håndtere det. Mange kan begynne å kjenne på frykt for tilbakefall etter at primærbehandling er avsluttet og man skal til de første kontrollene. Forebygge frykt for tilbakefall Hvilke grep kan pasienten ta for å forebygge at frykten blir problematisk? – Du kan akseptere egne tanker og følelser og vite at bekymringer og uro er vanlig og naturlig etter gjennomgått behandling. Det er typisk at bekymringen trigges av ulike kreft-påminnere, som kontroller, symptomer eller avisoverskrifter. Vit at du kan ta tiden til hjelp, og at uroen gradvis vil reduseres hos de fleste. Det å søke støtte i nettverk og trygge relasjoner og å snakke om hvordan du har det, er anbefalt. Hvilke grep kan helsetjenesten ta for å forebygge frykten? – Det er viktig at helsepersonell vet om og kan informere om at disse reaksjonene er vanlige, og at frykten ikke behøver å ha noen sammenheng med prognose. Vi vet fra forskning at det ikke er noen sammenheng mellom grad av frykt og prognose. Helsepersonell bør forsøke å skape oversikt og trygghet, blant annet ved å gi tydelig og konkret informasjon om oppfølging etter avsluttet primærbehandling. Dette kan gjelde informasjon om egenundersøkelse, hvordan du kan forholde deg til eventuelle symptomer, kontroller og utredningsprosedyrer. Hvem plages mye av frykt for tilbakefall? – Forskningen viser at det er særlig unge pasienter, kvinner, og pasienter med mange fysiske symptomer og plager etter behandling, som er mest utsatt. Symptomer i kropp kan være en kreftpåminner. Hos de som har mange symptomer, kan dette trigge bekymring og uro hver gang du blir minnet om det. Litteraturen peker også på at lav torelanse for usikkerhet, kan øke risiko for å bli plaget av frykt for tilbakefall. Hvis man liker å ha oversikt, kontroll og forutsigbarhet, kan det være mer krevende å tåle usikkerhet etter kreft. I klinikk ser vi at de som har hatt krevende diagnostiserings- og utredningsforløp, også kan være mer utsatt for å streve med frykten. Da kan tilliten være svekket, både til helsepersonell, til egen kropp, og utredningsprosedyrer. Har du noen råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst? Hvis det har blitt omfattende og er plagsomt på daglig basis, så går det ikke nødvendigvis over av seg selv med tiden. Da kan det være lurt å jobbe aktivt med å håndtere det, og det kan også være aktuelt å oppsøke hjelp for dette. Det kan hjelpe å bli bevisst på hva man tenker, føler og gjør og forsøke å gå ut av autopilot. Ved all angst er det vanlig å finne strategier som demper angsten på kort sikt, men forsterker den på lang sikt. Typiske strategier ved tilbakefallsangst kan være hyppig selvsjekk av kroppen og at man oppsøker mye ytre beroligelse. Kanskje spør man ofte partner: tror du dette symptomet er farlig? Råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst • Bli klar over hvilke strategier du bruker for å dempe angsten, og jobb med å begrense disse. Det innebærer å trene opp evnen til å tåle usikkerhet og vanskelige følelser. At du kan være litt i de vanskelige følelsene istedenfor å endre eller dempe dem, så de ikke blir så farlige og truende. Det kan også være fint å legge ekstra godt merke til øyeblikk og situasjoner som oppleves rolige, gode, nøytrale eller trygge. • Lag rammer for bekymringen og avgrens den. Du kan øve på å styre oppmerksomheten gjennom for eksempel regelmessig mindfulness. • Lag en konkret plan for symptomhåndtering sammen med legen din, og hold deg til planen: Planen kan inneholde hva du skal følge med på i kroppen, hvor ofte samt hvordan du skal forholde deg til uro og bekymring når det dukker opp. Du kan lage planen med fastlegen eller onkologen. Dette kan bidra til å skape forutsigbarhet og oversikt og et fokus på noe du kan ta kontroll på. • Forsøk å møte deg selv med omsorg og forståelse og sett ord på egne utfordringer i trygge relasjoner, for å få støtte og omsorg fra andre. • Jobb med verdier: Dette er et alternativt fokus til bekymring. Hva vil du ha mer av? Hva er viktig for deg i livet her og nå? Det er om å gjøre å ikke bruke masse energi på å aktivt få vekk angsten. La det være og fokuser heller på et alternativ. Kontaktperson: Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig M: +47 990 23 037 E: solveig@brystkreftforeningen.no

Brystkreftforeningen

Siste nytt