Nyhetsrommet

9. oktober 2026

Statsbudsjettet: Vannforsyning og totalforsvar – Stortinget må sikre et nasjonalt løft!

Norsk Vann er glad for at regjeringen har videreført både Program for teknologiutvikling i vannbransjen, og tilskuddet til planlegging av nitrogenfjerning i Oslofjorden. Samtidig savnes konkrete tiltak knyttet til regjeringens egne mål om styrket beredskap, klimatilpasning og miljøforbedringer. – Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan snakke om totalforsvar, sivil motstandskraft og samfunnssikkerhet uten samtidig å ta utfordringene knyttet til vannforsyning og avløpshåndtering inn over seg. Vann og avløp er den infrastrukturen som hele samfunnet er avhengig av hver eneste dag, både i fredstid, krise og krig, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann. Tøffe tak i kommunene Kommunene må investere mellom 400 og 500 milliarder kroner de neste tjue årene, for å bygge robusthet, oppgradere ledningsnett og møte nye miljøkrav. Regningen havner hos innbyggerne. På grunn av blant annet stor variasjon i naturforhold og befolkningssammensetning, vil det på landsbasis bli stadig større forskjeller i hva en husholdning må betale i vann- og avløpsgebyr. Investeringsløftet er nødvendig for å opprettholde kvalitet og leveringssikkerhet både i lys av dagens utfordringsbilde, men også i et 100-års perspektiv, som er levetiden for slike anlegg. -Geografiske ulikheter, store samfunnsendringer og at vannforsyning er et nasjonalt beredskapsanliggende, taler for at belastningen må fordeles mer rettferdig over generasjoner og mellom landsdeler. Det er avgjørende at staten tar et overordnet, helhetlig ansvar, og bidrar gjennom insentiver og støtteordninger, sier Aalstad. Ingen drahjelp Norsk Vann har tidligere etterspurt en større satsning på kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon, for å sikre at helsemessige, miljømessige og beredskapsmessige hensyn ses i sammenheng, og at ulike tiltak koordineres på høyere nivå. Dette er viktig for å kunne prioritere tiltak som gir størst effekt, velge løsninger som også adresserer langsiktige utfordringer, og sikre at innbyggernes penger brukes målrettet og effektivt. Vi ønsker oss også insentiver for økt kommunalt samarbeid. Den norske vann- og avløpssektoren er preget av mange små enheter, som hver for seg ikke vil kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor. Samarbeid er nødvendig for å sikre rekruttering, innovasjonsevne, større fagmiljøer som kan håndtere stadig mer kompleks infrastruktur og prosesser, og ha kraft til å utfordre markedet på bedre og rimeligere løsninger. I tillegg har vi pekt på behovet for en nasjonal satsing på vannberedskap og robust vannforsyning som del av totalforsvaret. Vann er den ressursen som kanskje gir størst konsekvenser om den ikke er tilgjengelig, både for sivilbefolkning, militære styrker og store deler av næringslivet, og er en av NATOs sju grunnleggende forventninger til medlemslandene. -Gitt utfordringene og mulighetene denne sektoren står foran er vi skuffet over at budsjettforslaget ikke kommer vann- og avløpssektoren i møte på noen av disse punktene, sier Aalstad. Moderne avløpsrenseanlegg er avanserte prosessanlegg som krever både areal, energi og kompetanse. Både vannforsyning og avløpsrensing er grunnleggende forutsetninger for et velfungerende samfunn - i fredstid, krise og krig. (Foto: Elisabeth Lyngstad, Norsk Vann) Fem rimelige grep Norsk Vann oppfordrer partiene på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke innsatsen på vann- og avløpsområdet. Vi foreslår fem konkrete og rimelige grep som kan bli en del av forhandlingene: • Avløp tas inn som del av formålet i den nye klima- og natursatsordningen (post 67), dette krever ingen ny bevilgning • Ordningen med tilskudd til nitrogenfjerning endres slik at den også kan omfatte FoUI • Program for teknologiutvikling i vannbransjen dobles fra 6 til 12 millioner kroner og utvides til å omfatte avløp i tillegg til drikkevann • Vannforsyning og nødvannskoordinering tas inn i 1,5-prosentmålet for sivil beredskap knyttet til NATOs basiskrav til medlemslandene • 10 millioner kroner til insentiver for frivillig samarbeid mellom kommuner på vann- og avløpsområdet, utover sammenslåinger – Dette handler ikke om særinteresser. Det handler om trygt drikkevann, rent miljø, folkehelse og nasjonal beredskap. Her finnes et bredt politisk handlingsrom. Vi håper partiene på Stortinget ser behovet for å styrke budsjettet på et område som berører alle innbyggere, i alle kommuner, hver eneste dag, avslutter Norsk Vann-direktøren.

6. oktober 2026

Slik fornyer Trondheim vann-nettet med NoDig og duktilt støpejern

Tekst og foto: Jørn Søderholm, Praktisk talt – Teknologien har vært tilgjengelig i mange år, men vi har ikke brukt den. Det er veldig mange kommuner som skal ha duktilt i nettet sitt, men som ikke har brukt det i NoDig. Jeg hadde faktisk forventet at vi skulle ha kommet lenger. Det sa Jan Stenersen, leder for SSTT i Norge, på et digitalt fagtreff om grøftefrie NoDig-metoder til rørfornying med duktilt støpejern. Her delte Trondheim kommune litt av sin lange erfaring med bruk av duktilt støpejern i kombinasjon med NoDig-metoden utblokking. Stenersen mener Trondheim nå gjør noe viktig for hele bransjen. – Det er veldig bra at store kommuner går foran og forteller at dette fungerer. Det gir legitimitet til bruken av det også i andre kommuner. Trondheim velger duktilt Trondheim kommune har stilt høye krav til ledningsfornyelsen sin, inkludert materialvalget. Kommunen startet med utblokking allerede rundt 1995, og har siden blokket ut cirka 35 km ledninger i dimensjoner fra 100 til 600 mm. I dag har kommunen som mål å fornye 7–8 km vannledninger i året, der minimum 40 prosent gjøres med NoDig. – Anleggsomfanget blir mindre, anleggsperioden blir kortere og klimafotavtrykket reduseres. Utblokking gir oss mulighet til å fornye ledningsnettet med mindre inngrep i omgivelsene enn tradisjonell graving, sier Rebecca Albertsen, prosjektleder vann og avløp i Trondheim kommune. Kommunens VA-norm setter 100 år som minimum for nye ledninger, men Trondheim tilstreber 200 års levetid. Trondheim har erfaringer med at støpejernsrør kan ha lang levetid hvis anleggsutførelsen har vært tilstrekkelig. Derfor prioriterer kommunen duktilt støpejern i både nybygg og fornying av eksisterende ledninger. – Vi ønsker at nyrøret skal ha tilsvarende materialstyrke og levetid som om vi hadde gravd. Da er duktilt støpejern et naturlig valg også for utblokking, sier Albertsen. Rebecca Albertsen, prosjektleder vann og avløp i Trondheim kommune. (Foto: Jørn Søderholm) Norsk Vann oppfordrer Norsk Vann oppfordrer kommuner og VA-selskap til å ta gravefrie metoder i bruk der det er hensiktsmessig. Vi bidrar gjerne til å spre kunnskap, informasjon og deler gode erfaringer, blant annet via vårt prosjektsystem, jevnlige kurs om grøftefri ledningsrenovering og ikke minst krav med tilhørende veiledning i Vannstandard. Gravefrie løsninger kan være den bærekraftige løsningen for flere utbyggingsprosjekt, sier Astri Fagerhaug, fagleder ledningsnett i Norsk Vann. Ikke bare rosenrødt I en reportasje vist på det digitale fagtreffet deler Trondheim kommune erfaringer fra flere prosjekter med duktilt støpejern i kombinasjon med NoDig-metoder. To av prosjektene møtte utfordringer underveis. På Saupstadringen støtte maskinen på en støpt betongplate under ledningen, som ingen visste var der. På Innherredsveien stoppet trekkingen seks meter fra mål, trolig på grunn av bløte masser og reparasjonsklammer som hadde hopet seg opp. Begge steder måtte de siste meterne graves frem. Verken ledningseier eller entreprenør mener rørmaterialet var årsaken. – Et lite tilbakeslag. Når det er seks meter fra gropen, er det overkommelig å grave seg tilbake og hente ut utstyret og fortsette. Så vi er positive, sier Albertsen. Et verktøy med fordeler Ole-Jakob Bjerke, teknisk sjef i PAM Norge, peker på egenskaper ved duktilt støpejern som gjør det særlig egnet i krevende forhold. – Duktilt støpejern er et naturlig diffusjonstett materiale. Ved forurenset grunn slipper man diskusjonen om diffusjonsproblematikk helt. I tillegg tåler det mye påkjenning under trekking. Levetiden er ivaretatt selv etter røff behandling, sier Bjerke. Et spørsmål mange stiller er hvor langt man kan trekke. Bjerke peker på at dette avhenger av grunnforhold, maskinstørrelse og trekkekrefter. – I Göteborg ble det nylig trukket 600 mm duktilt støpejern over én kilometer i ett strekk, sier han. Der var det det 1200 meter 600 vannledning i duktilt støpejern som ble trukket under Göta Älv i Göteborg med styrt boring. Praktiske lærdommer Erfaringene fra Trondheim er konkrete. Reparasjonsmuffer er en av de viktigste faktorene å ha kontroll på før man setter i gang. Simen Rustad fra Båsum Boring forklarer hvorfor: – Reparasjonspunkter kan skape en trekkspilleffekt, der klammer samler seg opp og gjør at utblokkingsutstyret ikke har krefter nok til å komme gjennom. Hovedregelen er å kartlegge alle eksisterende reparasjoner og fjerne anboringsklammer i forkant. Rebecca Albertsen legger til at grunnundersøkelser alltid bør gjøres, og at prøvegraving kan avdekke overraskelser som betongplaten ingen visste om på Saupstadringen. Hun understreker også at utblokking med støpejern der rør skjøtes underveis gir mer start og stopp i trekkingen. Det krever tett samarbeid mellom graventreprenør og utblokkingsentreprenør enn ved PE. På kostnadssiden er tallene foreløpig ikke systematisk skilt mellom støpejern og PE i Trondheim, men Albertsen slår fast at utblokking totalt sett ligger betydelig lavere enn graving, selv om det varierer etter dimensjon, bymiljø og grunnforhold. For 200 mm anslår hun en total kostnad på i overkant av 20 000 kroner per meter, inkludert kummer og øvrig arbeid. Dette er basert på prosjektet gjennomført, med 7 av 8 strekninger utført. – Vi bruker jo også stor grad av elektriske maskiner, som kan øke kostnadene noe. Det stemmer ganske godt at 200 mm ender på ca. 20 000 per meter med alt. 150 mm koster ned mot 14 000 kr meteren og de større dimensjonene har selvfølgelig høyere priser per meter, opplyser Albertsen. Råd til kommuner som vurderer det Frode Andrew Selvik, prosjektleder i Trondheim kommune og medlem av SSTs norske arbeidsgruppe, oppsummerer det enkelt. – Per i dag har vi et dårlig ledningsnett og stadig mer miljøkrav. Vi må øke takten på å skifte ut gamle ledninger, og samtidig bruke mindre penger. Derfor mener jeg at NoDig er en bærekraftig ledningsfornyelse. Jan Stenersen i SSTT har en klar oppfordring til kommuner som er usikre. – Ta kontakt med Trondheim kommune. De er ganske ærlige og forteller både på godt og vondt. Det er en god trygghet å bruke gode referanser. Og det vi trenger for å komme videre er kompetanse, nettverk og formidling av erfaringer – og det er nettopp det SSTT jobber med. Det digitale fagtreffet ble arrangert i samarbeid mellom Trondheim kommune, SSTT og PAM Norge. PAM er fornøyd med mottakelsen, og ser for seg at formatet kan brukes også senere. – 133 deltakere viser at det er en reell etterspørsel etter denne typen erfaringsdeling. Et digitalt fagtreff er en lavterskel arena. Du trenger ikke reise noe sted, og du er tilbake på jobb i løpet av ettermiddagen. Vi tror det er en måte å skape faglig dialog på som passer inn i en travel hverdag. Målet er å bidra til at kommuner tar gode valg, basert på reelle erfaringer. Det tror vi gagner hele bransjen, sier markedssjef Håkon Killerud i SG PAM Norge.

17. september 2026

Oslofjordplanen mangler verktøy for å lykkes

Myndighetene har beregnet at å innføre 80% nitrogenfjerning på alle kommunale renseanlegg over 10.000 personekvivalenter, vil mer enn halvere tilførslene fra avløp. Norsk Vann mener det ikke er realistisk å gjennomføre så omfattende tiltak på alle anlegg samtidig. I tillegg vil det bli uforholdsmessig kostnadskrevende og potensielt gi negative miljøeffekter. Vi etterspør en mer sammensatt virkemiddelpakke basert på kost/nytte-vurderinger og forskningsbasert kunnskap, god dialog med kommuner, og bedre samordning med det øvrige vannforvaltningsarbeidet. - Kommunene investerer allerede for milliarder i nitrogenrensing og nytt ledningsnett, finansiert av innbyggerne gjennom vann- og avløpsgebyr. Skal tiltakene ha legitimitet må krav og frister være godt faglig begrunnet, teknisk gjennomførbare og stå i rimelig forhold til miljøgevinsten, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann I EUs avløpsdirektiv er kravet til nitrogenfjerning stilt som enten prosentvis nitrogenfjerning eller maksimal nitrogenkonsentrasjon i renset avløpsvann. En tilsvarende tilnærming i Oslofjordplanen vil gi kommunene handlingsrom til å velge den miljø- og kostnadsmessig beste løsningen. - Norsk avløpsvann er langt mer fortynnet og kaldere enn i resten av Europa, noe som gjør det ekstra kostnadskrevende å oppnå de siste prosentpoengene med nitrogenfjerning. Nitrogenrensing har i tillegg en miljøkostnad i form av økt strøm- og kjemikalieforbruk, samt risiko for økte utslipp av den svært potente klimagassen lystgass, sier fagleder for avløp og bærekraft i Norsk Vann, Arne Haarr. Til tross for at avløpsdirektivet gir mulighet til å bruke konsentrasjonskrav som alternativ til prosentkrav, tillater ikke norske myndigheter dette i nye utslippstillatelser. Begrunnelsen er at et prosentkrav til nitrogenfjerning, skal motivere kommunene til å fjerne fremmedvann fra avløpsnettet, altså få bukt med den fortynningen fremmedvannet medfører. - Å fjerne fremmedvann fra avløpsnettet er både riktig og viktig, og mange kommuner bruker store ressurser på dette. Samtidig er det svært tid- og ressurskrevende. Det er derfor helt urealistisk å basere dimensjoneringen av renseanlegg på at dette problemet er løst i løpet av kort tid, sier Haarr. Norsk Vann er bekymret for at tiltakene som gjenspeiles i Oslofjordplanen, er et signal om at norske myndigheter vil se bort fra muligheten å utnytte handlingsrommet som revidert avløpsdirektiv gir til å tilpasse rensekrav til norske forhold. Det skal investeres stort i norsk avløpsrensing, både for å redde Oslofjorden, for å bedre miljøtilstanden i andre vannforekomster, og for å tilfredsstille nye EU-krav. - For virkelig å lykkes må innsatsen skje i god dialog med de som blir berørt, og baseres på en helhetlig forståelse, både av resipientforhold, ulike forurensningskilder, og hensiktsmessigheten ved ulike rensekrav, avslutter Aalstad. Norsk Vann er den nasjonale fag- og interesseorganisasjonen for vannbransjen, og representerer 320 kommuner med om lag 96 prosent av Norges befolkning. Norsk Vann sin høringsuttalelse til regjeringens Oslofjordplan kan leses her: https://norskvann.no/wp-content/uploads/2026/09/Horingssvar_Norsk_Vann_Oslofjordplanen_sept_2026.pdf _______ Kontaktpersoner: Ragnhild Aalstad, direktør Norsk Vann, tlf.: 957 05 502 Arne Haarr, fagleder avløp og bærekraft Norsk Vann, tlf.: 951 87 894 Regjeringens Oslofjordsatsing er viktig, men feiler på verktøybruken. (Foto: Elisabeth Lyngstad)

11. september 2026

Veas AS fikk Norsk Vanns bærekraftpris

Bærekraftprisen deles ut til et medlem i Norsk Vann, en kommune eller selskap, som i løpet av det siste året har utmerket seg særskilt innenfor området bærekraft i vannbransjen. Veas oppfyller flere av prisens kriterier: bærekraftig virksomhetsstyring, gjenvinning av ressurser fra avløpsrenseprosesser, bruk av avløpsslam som ressurs, utnyttelse av biogass og energigjenvinning med varmepumpe på avløpsanlegg (gjennom samarbeid med Hafslund Oslo Celsio og Oslofjord Varme). Veas renser avløpsvannet fra mer enn 800.000 innbyggere i Oslo, Asker, Bærum og Nesodden kommuner. I anlegget på Slemmestad i Asker, fjernes nitrogen, fosfor og organisk stoff fra avløpsvannet, samtidig som nye samfunnsnyttige produkter og tjenester skapes av ressursene i avløpsvannet. Veas har over tid arbeidet systematisk og målrettet innenfor flere viktige bærekraftområder. Veas deltok aktivt i de første Norsk Vann – bærekraftprosjektene, og har arbeidet spesielt innenfor områdene energieffektivisering, produksjon av energi og utnyttelse av ressursene i avløpsvann og -slam. Bærekraft er innarbeidet i virksomhetsstrategien, og Veas utmerker seg ved å skaffe oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med bærekraft i vid forstand, med overføringsverdi og inspirasjon for hele sektoren. Prisen består av diplom og en blomstergave, og ble delt ut på Norsk Vanns årskonferanse denne uken. Norsk Vann er den nasjonale fag- og interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen bidrar til rent vann i springen og naturen, og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling.

3. september 2026

Inviterer til samarbeid om bacheloroppgaver

Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi ved Høgskolen i Østfold inviterer nå bedrifter og organisasjoner til å sende inn forslag til bacheloroppgaver for våren 2027. Det samme gjør Fakultetet for informasjonsteknologi og elektronikk (IE), NTNU Gjøvik. Samarbeid med relevante studieprogrammer og fakulteter ved universiteter og høgskoler er verdifullt for vannbransjen. Det kan bidra til å heve kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i studier vi rekrutterer fra, og gir studentene et møte med en bransje de kanskje ikke har tenkt på som attraktiv og spennende. Det er også både mulig og kjærkomment å samarbeide om bachelor- og masteroppgaver. Her kan bransjen få hjelp til å belyse aktuelle problemstillinger og utforske nye ideer, sett opp mot oppdatert faglitteratur og praksis. Samtidig kan organisasjonen bli kjent med potensielle fremtidige medarbeidere. Norsk Vann har nylig blitt kjent med at Høgskolen i Østfold og NTNU Gjøvik inviterer til slikt samarbeid, men det er mange høyere utdanningsinstitusjoner med relevante studieretninger for vår bransje som gjør tilsvarende. Vi oppfordrer bransjen til å ta kontakt med universiteter og høgskoler i regionen eller nasjonalt, og høre om de tar mot forslag til studentoppgaver. Høgskolen i Østfold – tverrfaglige prosjekter Invitasjonen til samarbeid om oppgaver omfatter bachelorstudenter fra hele Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi. Det gir muligheter for tverrfaglige bachelorprosjekter som gjennomføres av en gruppe studenter fra ulike studieretninger. Høgskolen ønsker at prosjektforslag sendes inn via dette skjemaet innen 1. oktober. NTNU Gjøvik – IT-fag, programmering, digital infrastruktur og cybersikkerhet NTNU Gjøvik inviterer til å komme med forslag til bacheloroppgaver innen nevnte fagområder. NTNU ønsker innspill via dette skjemaet innen 1. oktober Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

2. september 2026

Norsk Vanns årskonferanse 8.-9. september – nesten som planlagt

Foto: Norsk Vann Konferansen går i hovedsak som planlagt, men med noen justeringer i programmet. Konferansen avsluttes med lunsj kl. 12.00, onsdag 9. september. Etter avsluttet konferanse og lunsj blir det mulighet til å følge Kongens begravelse i konferansesalen. Enkelte programposter vil bli justert, og vi oppdaterer programmet løpende. Der foredrag eventuelt må utgå som følge av forfall, vil vi forsøke å få spilt inn disse og gjort tilgjengelig i ettertid. Første dag gjennomføres som planlagt, med oppstart kl. 09.00. Årsmøte i Norsk Vann starter kl. 16.30, før dagen avsluttes med konferansemiddag kl. 19.00.Dag to starter kl. 08.20 som planlagt. Vi avslutter det faglige programmet kl. 12.00. Det blir da som nevnt lunsj, og mulighet for å samles i konferansesalen og følge Kongens begravelse for de som ønsker det. Oppdatert program for Årskonferansen finner du her Påmelding til digital deltakelse er åpen frem til og med søndag 6. september Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

Norsk Vann

Siste nytt