Nyhetsrommet

3. september 2026

Inviterer til samarbeid om bacheloroppgaver

Illustrasjonsbilde. Foto: Colurbox Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi ved Høgskolen i Østfold inviterer nå bedrifter og organisasjoner til å sende inn forslag til bacheloroppgaver for våren 2027. Det samme gjør Fakultetet for informasjonsteknologi og elektronikk (IE), NTNU Gjøvik. Samarbeid med relevante studieprogrammer og fakulteter ved universiteter og høgskoler er verdifullt for vannbransjen. Det kan bidra til å heve kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i studier vi rekrutterer fra, og gir studentene et møte med en bransje de kanskje ikke har tenkt på som attraktiv og spennende. Det er også både mulig og kjærkomment å samarbeide om bachelor- og masteroppgaver. Her kan bransjen få hjelp til å belyse aktuelle problemstillinger og utforske nye ideer, sett opp mot oppdatert faglitteratur og praksis. Samtidig kan organisasjonen bli kjent med potensielle fremtidige medarbeidere. Norsk Vann har nylig blitt kjent med at Høgskolen i Østfold og NTNU Gjøvik inviterer til slikt samarbeid, men det er mange høyere utdanningsinstitusjoner med relevante studieretninger for vår bransje som gjør tilsvarende. Vi oppfordrer bransjen til å ta kontakt med universiteter og høgskoler i regionen eller nasjonalt, og høre om de tar mot forslag til studentoppgaver. Høgskolen i Østfold – tverrfaglige prosjekter Invitasjonen til samarbeid om oppgaver omfatter bachelorstudenter fra hele Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi. Det gir muligheter for tverrfaglige bachelorprosjekter som gjennomføres av en gruppe studenter fra ulike studieretninger. Høgskolen ønsker at prosjektforslag sendes inn via dette skjemaet innen 1. oktober. NTNU Gjøvik – IT-fag, programmering, digital infrastruktur og cybersikkerhet NTNU Gjøvik inviterer til å komme med forslag til bacheloroppgaver innen nevnte fagområder. NTNU ønsker innspill via dette skjemaet innen 1. oktober Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

2. september 2026

Norsk Vanns årskonferanse 8.-9. september – nesten som planlagt

Foto: Norsk Vann Konferansen går i hovedsak som planlagt, men med noen justeringer i programmet. Konferansen avsluttes med lunsj kl. 12.00, onsdag 9. september. Etter avsluttet konferanse og lunsj blir det mulighet til å følge Kongens begravelse i konferansesalen. Enkelte programposter vil bli justert, og vi oppdaterer programmet løpende. Der foredrag eventuelt må utgå som følge av forfall, vil vi forsøke å få spilt inn disse og gjort tilgjengelig i ettertid. Første dag gjennomføres som planlagt, med oppstart kl. 09.00. Årsmøte i Norsk Vann starter kl. 16.30, før dagen avsluttes med konferansemiddag kl. 19.00.Dag to starter kl. 08.20 som planlagt. Vi avslutter det faglige programmet kl. 12.00. Det blir da som nevnt lunsj, og mulighet for å samles i konferansesalen og følge Kongens begravelse for de som ønsker det. Oppdatert program for Årskonferansen finner du her Påmelding til digital deltakelse er åpen frem til og med søndag 6. september Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

11. august 2026

Norsk Vann 40 år: Grunnleggeren

Svein Erik Moen. Foto: Norsk Vann Svein Erik Moen spilte en sentral rolle i etableringen av Norsk Vann. Han var organisasjonens første styreleder og senere dens første direktør. Før dette var han direktør i Hias IKS. Moen var en av stifterne av NORVAR, som ble etablert 29. april 1986. I denne artikkelen forteller Moen om bakgrunnen for opprettelsen av et formalisert samarbeid rundt kunnskapsbygging og -formidling, som også kunne stimulere til samarbeid i sektoren. -Våre naboland hadde hatt VA-verksforeninger i mange år. Med den norske kommunestrukturen, var det minst like stort behov for en slik organisasjon i Norge. Mange hadde snakket om en VA-organisasjon i Norge i mange år uten at noe skjedde. Rundt 1970 ble det etablert en del interkommunale selskap for VA i Norge. 6 av disse kom regelmessig sammen for å utveksle erfaringer – den såkalt ”seksmannsklubben”. Selskapene var FOA (Fredrikstad-regionen), HIAS (Hamarregionen), IVAR (Stavanger-regionen), RA2/NRV (Romerike), TAU (Tønsberg-regionen) og VEAS (Oslo-regionen). -Jeg var da direktør i HIAS. I perioden 1976 -82 ble jeg også engasjert som formann i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige forskningsråds (NTNF) utvalg for drift av renseanlegg. Utvalget gjennomførte flere prosjekter og andre tiltak for å heve kompetansen i avløpssektoren. I sluttrapporten fra utvalgets arbeid heter det: «En av de største utfordringene for sektoren er ikke mangel på kunnskap, men mangel på systemer for å få kunnskapen ut til dem som trenger den». Kontakten i «seksmannsklubben» lå nede noen år først på 1980-tallet. Men ut fra erfaringene fra NTNF-utvalget, tok jeg initiativ til samling av seksmannsklubben på HIAS den 6. november 1985. Jeg presenterte der konkret forslag til framgangsmåte for å opprette et formalisert samarbeid. Resultatet av prosessen var at NORVAR ble stiftet av de 6 selskapene i et konstituerende møte på VEAS 29. april 1986. Jeg ble utpekt til arbeidende styreleder og ble senere den første direktøren. Strategien var at de interkommunale selskapene skulle samarbeide og vise i praksis at samarbeid lønner seg, og på et senere tidspunkt skulle vi invitere kommuner til å bli medlemmer. Forurensningslov Stortinget vedtok i 1970 Lov om vern mot vannforurensning. Denne loven fikk avgjørende betydning for utvikling av avløpsområdet i Norge. Det var derfor i denne perioden mest søkelys på avløp. Utfordringene på vannforsyningssiden kom litt i skyggen av dette. De første moderne avløpsrenseanleggene i Norge ble bygget tidlig på 1970-tallet. Utfordringene på den tiden var at tilstanden på norske VA-anlegg var dårlig, det var store forestående investeringer på VA-sektoren, og det var mange små kommuner med liten teknisk etat og mange oppgaver. Den VA-tekniske tradisjonen i Norge var ung. Første kull med særutdannelse i VA ved NTH gikk ut ca. 1970. Det var derfor et lite VA-teknisk fagmiljø å støtte seg til. Staten tok tak i utfordringene og utviklet programmer for å styrke fagmiljøene, blant annet gjennom diverse utvalg i regi av NTNF. Statens forurensningstilsyn (SFT) så en periode behov for å utarbeid hjelpemidler for kommunene i form av veiledninger, etablere opplæringssystemer (10-ukerskurset, ADK-opplæringen) mm. Dette var oppgaver som naturlig burde høre hjemme i en VA-verksforening. Da NORVAR ble etablert, ønsket SFT å overføre den virksomheten som naturlig hørte hjemme i en brukerorganisasjon til NORVAR og ga økonomisk støtte til dette i en overgangsperiode. På den måten fikk vi midler til å gjennomføre en rekke viktige prosjekter, som også var prioritert av SFT. Dette gjorde det mulig å bygge opp organisasjonen raskt. Fra Sarpsborg Arbeiderblad 21. januar 1988. NORVAR peker på at samarbeid kan lønne seg. Oppgaver de første årene Handlingsplanene de første årene inneholdt omtrent de samme virksomhetsområdene som Norsk Vann har i dag. Men vi hadde mindre ressurser blant annet til interesse- arbeid. Likevel er jeg overbevist om at den SFT-finansierte prosjektvirksomheten ga oss god mulighet til faglig påvirkning. En omfattende faggruppevirksomhet med mange fagtreff den første tiden ga mulighet til erfaringsutveksling, nettverksbygging og kompetanseutvikling. På det meste hadde vi 6 faggrupper med ca. 400 medlemmer. Mange kommuner var med i flere faggrupper. Prosjekter ble gjennomført som spleiselag helt til vi fikk utviklet dagens system for prosjekt- finansiering, fra 2004. Anerkjennelse og respekt -Da jeg fylte 60 år i 2003, valgte jeg å gå av som direktør for å overlate roret til yngre krefter. Jeg fortsatte imidlertid som spesialrådgiver i organisasjonen. Når jeg ser tilbake på de første årene, er det flere resultater som peker seg ut som særlig viktige. NORVAR etablerte seg raskt som en anerkjent og respektert aktør i VA-sektoren. Den økonomiske støtten fra SFT ga oss mulighet til å bygge opp en høy aktivitet fra starten av, og vi lyktes tidlig med å rekruttere dyktige medarbeidere til sekretariatet. Et annet viktig gjennombrudd var at kommunene fra 1992 kunne bli medlemmer. Dette bidro til sterk vekst i organisasjonen. Ved oppstarten i 1986 hadde NORVAR seks medlemmer, mens medlemsmassen hadde vokst til 153 da jeg gikk av som direktør i 2003. I tillegg hadde vi da 157 driftsassistansekommuner og 106 assosierte medlemmer. Vi la også stor vekt på kompetanseutvikling. Etter at de statlige kompetanseforskriftene ble opphevet i 1999, utviklet NORVAR egne opplæringssystemer som overtok rollen til de tidligere opplæringstilbudene fra SFT. Samtidig etablerte vi et system for prosjektfinansiering som har vist seg robust og som fortsatt er i bruk i dag. Gode råd Jeg har med glede fulgt med i den positive utviklingen i Norsk Vann og arbeidet til de mange dyktige medarbeiderne. Jeg håper Norsk Vann kan jobbe videre som nå. Men det er viktig å sikre at man har folk med VA-kompetanse i sekretariatet også i fortsettelsen. Videre er det viktig å ha tett kontakt med flinke fagfolk hos medlemmene. Norsk Vann har utviklet gode hjelpemidler for medlemmene. Utfordringen er etter min mening mottaksapparatet i de mindre kommunene. Der er VA en deltidsbeskjeftigelse for folk som også har mange andre viktige oppgaver. De har derfor ikke kapasitet til å utnytte de gode hjelpemidlene eller lese aktuelle rapporter. Norsk Vann bør derfor arbeide for å få systemer eller samarbeidsformer der flere ute hos medlemmene kan jobbe med VA på heltid og gjerne i samarbeid med flere. Det vil kunne gi sektoren et løft. Lykke til med det videre arbeidet! Svein Erik Moen Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

5. august 2026

Ny strategi for Norsk Vann: Utvidet høringsfrist til 19. august

Illustrasjon: Norsk Vann Norsk Vann utvider fristen for å komme med høringsinnspill på vår nye strategi til 19. august. Vi har mottatt flere høringsuttalelser på vår nye strategi, men også fått innspill på at høringsfristen ble noe knapp. Ferieavvikling har gjort det vanskelig for endel av medlemmene våre å få nok tid til å diskutere og formulere innspill. Det har vi forståelse for, og Norsk Vann utvider derfor høringsperioden med 14 dager. Strategien skal iht planen vedtas av årsmøtet 8. september. Vi har fortsatt mål om å få behandlet innspill slik at oppdatert versjon av strategien kan sendes ut med årsmøtepapirene to uker i forkant. Vil ha kommunene på banen Så langt savner vi høringsinnspill fra særlig kommunemedlemmene våre. Strategien vil i stor grad påvirke hvordan Norsk Vann skal jobbe for å ivareta nettopp VA-virksomhetenes interesser i årene som kommer, og vi oppfordrer derfor kommunene til å sende oss innspill, i tillegg til rådgivere, leverandører og foretak. Vi har bevisst valgt å gjøre strategidokumentet kortfattet og relativt overordnet, med fokus på å gi retning for hva Norsk Vann og bransjen prioriterer i årene som kommer. Hva Norsk Vann konkret skal gjøre for å følge opp innsatsområdene vil fremgå av egne handlingsplaner. Om dere ikke har anledning til å sende utfyllende innspill, mottar vi gjerne en kort tilbakemelding på følgende: • Kjenner dere dere igjen i de nevnte trender og drivkrefter? • Tenker dere at strategiens innsatsområder gir grunnlag for gode prioriteringer? • Er det forhold dere savner, sett gjerne noen ord på dette. Vi håper den utvidede fristen gjør det mulig for flere aktører å sende innspill. Her finner du høringsversjonen av «Norsk Vanns strategi – med blikket mot 2050». Innspill sendes til post@norskvann.no innen kl 2359 onsdag 19. august. Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

28. juli 2026

Å eie et privat avløpsanlegg er et stort ansvar

Som hus- eller hytteeier med privat avløpsløsning har du et stort ansvar for å påse at anlegget fungerer som det skal. (Illustrasjon: Amund Doseth Bjorli) Rundt om i kommunene ligger tusenvis av små avløpsrenseanlegg nedgravd i hager, ved hytter og på eiendommer der folk bor og ferierer. De er en del av infrastrukturen vår, like viktige som tak, pipe og grunnmur. Men i motsetning til disse er avløpsanleggene ofte usynlige, og dermed lett å glemme. Det kan få store konsekvenser. Avløpsvann inneholder stoffer som både kan skade naturen og gjøre folk syke. Derfor er utgangspunktet at det er forbudt å forurense, og alle som slipper ut avløpsvann må ha en utslippstillatelse. Reglene har eksistert i mange tiår, men mange hus- og hytteeiere kjenner dem fortsatt ikke og vet ikke hvor stort ansvar de faktisk har for at anlegget fungerer. En utslippstillatelse er i praksis en tillatelse til å forurense, innenfor strenge rammer. Det betyr også at ansvaret ligger hos den som eier anlegget, ikke kommunen. Mange tror at «så lenge jeg ikke hører noe, er alt i orden». Det er en farlig misforståelse. Forurensningsloven plasserer drift, vedlikehold og erstatningsansvar hos eieren. Ansvaret for skade som følge av et utslipp fra et avløpsanlegg, gjelder uavhengig av om eieren har vært uaktsom. Kommunen har en lovpålagt plikt til å føre tilsyn. Det handler om mer enn byråkrati og kontroll – det handler om å sikre at vi alle har rent vann, trygge badeplasser og et nærmiljø som tåler framtida. Kommunen skal påse at avløpsanlegg som ikke fungerer, blir oppgradert. Det er god innbyggerservice, og det hindrer både ulovlig forurensning og kostbare erstatningssaker for innbyggerne. De som eier et privat avløpsrenseanlegg bør være sitt ansvar bevisst: sette seg inn i utslippstillatelsen, forstå hvordan anlegget fungerer, følge opp vedlikehold og sørge for at slam tømmes, og ta tegn til feil på alvor. De fleste har ikke fagkunnskap om avløpsrensing, og nettopp derfor er en serviceavtale med et fagkyndig foretak en god investering. Det gir trygghet, dokumentasjon og et anlegg som varer lenger. Og det beskytter både lommeboka og miljøet. Er du hus- eller hytteeier med privat avløpsløsning, eller vurderer å kjøpe en eiendom med slike løsninger, kan du lese mer om hva du bør sette deg inn i på våre temasider Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

20. juli 2026

Tilbakeblikk i rapportarkivet

Illustrasjon: Norsk Vann/Norvar Den aller første rapporten NORVAR, senere Norsk Vann, ga ut kom i 1987. Den handlet om «Aktuelle metoder for myk start/stopp av store maskiner», og var opprinnelig utarbeidet av konsulentselskapet Østlandskonsult på oppdrag for Tønsbergfjorden Avløpsutvalg (TAU). I innledningen kan vi lese at det ved start av større roterende maskineri ofte er ønskelig med en «myk» igangkjøring, og likeledes kan det være behov for en «langsom» stopp. I forbindelse med pumper kan trykkslag være et problem, og en «myk» og «langsom» stopp kan avhjelpe dette. Rapporten peker på at det den gang var i bruk flere systemer som gir en «myk» start, mens muligheten for «langsom stopp» er mer begrenset. Den deler videre de aktuelle systemene i to grupper, avhengig av om de er basert på mekanisk/hydraulisk eller elektronisk utstyr. Innen mekanisk/hydrauliske løsninger diskuteres «hydraulisk kobling», «pulverkobling» og «svinghjul». For elektroteknisk utstyr diskuteres ulike former for «kortslutningsmotorer», som start med «stjerne/trekant-vender», «frekvensomformere», «autotranformatorer» og «væskestartere», samt andre motortyper som «sleperingsmotor», «likestrømsmotorer» og 3-fase kommutatormotor». Videre diskuteres strømkostnader før det gis en anbefaling til TAU om valg av løsning for en konkret pumpestasjon. Konsulentene faller ned på en løsning med enten pulverkobling eller mykstarter, der begge løsningene estimeres til å koste 55 000 kroner ferdig levert og montert. NORVAR la inn et eget sluttord til konsulentselskapets rapport, der det går frem at TAU valgte å installere mykstarter på en av de to pumpemotorene for å få erfaring med systemet. De skriver også at mykstarteren har vært i i drift i for kort tid til at man i rapporten kunne ta med erfaringer, og anbefaler å ringe direkte til driftssjef Dagfinn Fremstad i TAU. Dugnad og felleskap Vi i Norsk Vann synes dette er et et glimrende eksempel på delingskulturen og dugnadsånden som man den gang ville utløse, og som i dag rår vannbransjen: Noen tar ansvar for å teste ut løsninger, og forskning, erfaringer og resultater deles villig med hele bransjen for videre løsningsorientert utvikling Derfor er alle Norsk Vann sine rapporter nå gratis tilgjengelige for alle i bransjen. Vi er fortsatt avhenginge av dugnaden i bransjen, der mange er med på å finansiere utarbeidelsen av nye rapporter gjennom prosjektstsystemet vårt. I tillegg stiller kommuner og selskaper opp med både kompetanse, tid og anlegg det kan forskes på og drives uttesting i. Slik utvikles beste praksis og nye løsninger i felleskap, som kan bidra til å løse fremtidens oppgaver og utfordringer på en rasjonell og effektiv måte. Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

Norsk Vann

Siste nytt