Nyhetsrommet

6. november 2026

Ekspertutvalg skal vurdere VA-organisering

Utvalget skal se på styring og regulering av de kommunale vann- og avløpstjenestene, for bedre å kunne møte fremtidens investeringsbehov, rensekrav og beredskapsmessige utfordringer. -Vi er svært fornøyde med at regjeringen har nedsatt dette utvalget, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann. Organisering og regulering er avgjørende for å sikre robuste og kostnadseffektive vann- og avløpstjenester. Dette er noe vi selv har løftet i vår nye strategi, og senest i innspill til neste års statsbudsjett bedt om at spørsmålene utredes, også i et totalforsvarsperspektiv. -Vi ser stadig eksempel på hvor sårbart samfunnet er når disse tjenestene svikter, enten det skyldes vedlikeholdsetterslep, klimaendringer eller sikkerhetspolitiske trusler. Det komplekse utfordringsbildet krever koordinering og løsninger på et annet nivå enn hos den enkelte kommune. Det er derfor på høy tid å se helhetlig på hvordan vi organiserer en så kritisk samfunnsfunksjon, sier Aalstad. Utvalget skal ledes av professor Nils-Henrik Mørch von der Fehr fra UiO, og består ellers av eksperter fra hele landet med bred kompetanse og erfaring fra vann- og avløpsforvaltning, kommunesektoren, regulering og samfunnsøkonomi. Utvalget skal levere rapporten sin 1. desember 2027.

6. november 2026

«Norge i hardt vær» undervurderer kostnadene for vann og avløp

Norsk Vann mener at ekspertutvalgets rapport «Norge i hardt vær» gir et misvisende og ufullstendig bilde av hva klimaendringene betyr for vann- og avløpssektoren. I høringsuttalelsen advarer vi om at en underestimering av kostnadene kan bagatellisere utfordringene bransjen står overfor. Det største problemet er at overvann i liten grad er behandlet. Tiltak som å flytte overvann ut av ledningsnettet, åpne bekkelukkinger, etablere trygge flomveier og bygge lokale løsninger for fordrøyning og infiltrasjon, er verken priset eller løftet frem som eget virkningsområde. Kostnadene er i stedet beregnet som en vanlig prosentvis økning i ledningsfornyelse, noe som ikke fanger opp merkostnadene ved klimatilpasning. Flere andre virkningsområder mangler også eller er mangelfullt behandlet: • avløpsrenseanlegg og vannbehandling, som får økte krav når nedbør, avrenning og forurensning øker • kostnader ved overløpsutslipp og forringede resipienter • økte driftskostnader og energibruk • private anlegg, som stikkledninger, brønner og avløpsrenseanlegg • konsekvenser av tjenestesvikt, som bortfall av drikkevann og avløpsstans Norsk Vann påpeker også at utvalgets anbefaling om å tydeliggjøre skillet mellom kommunalt og privat ansvar for overvann er uklar, siden vann- og avløpssektoren ikke har lovpålagt ansvar for å avlede overvann i ledningsnettet. Vi mener en mer relevant anbefaling er å endre regelverket slik at kommunene kan gebyrfinansiere de mest kostnadseffektive og forebyggende klimatilpasningstiltakene, og å justere reguleringen av erstatningsansvaret slik at det reflekterer en balansert ansvarsfordeling. Videre understreker vi at kapasitetsøkninger i ledningsanlegg i tettbebygde områder kan være svært krevende og kosttbart. I tillegg vil kapasitetsøkninger i ledningsanlegg ofte føre til nødvendige kapasitetsøkninger også for renseanleggene. Les hele høringsuttalelsen på våde nettsider: norskvann.no _______ Kontaktperson: Elin Riise, juridisk rådgiver Norsk Vann, elin.riise@norskvann.no, tlf 412 82 916

4. november 2026

Pressemelding: Kommunene må samarbeide mer om vann og avløp

Norske kommuner står foran et historisk investeringsløft i vann- og avløpssektoren. Mange steder kan gebyret nesten doble seg de neste 20 årene. Samtidig er fagmiljøene små og sårbare, og det er krevende å rekruttere og beholde fagfolk. Svaret er ofte samarbeid, og det finnes mer av det enn mange tror. Registrert statistikk fra SSB viser at under 20 prosent av kommunene deltar i interkommunalt samarbeid om vann og avløp. Men i en kartlegging for Norsk Vann oppgir 103 av 114 kommuner som svarte at de samarbeider på en eller annen måte. Samlet tyder tallene på at minst 36 prosent av landets kommuner samarbeider. Avklaringene som gjør forskjellen Rapporten «Beste praksis for kommunesamarbeid om vann og avløp» peker på at tre avklaringer skiller de velfungerende samarbeidene fra de andre: • De har avklart hva samarbeidet skal løse før de valgte organisasjonsform. • De har forankret samarbeidet både faglig og politisk. • De har avtalt kostnadsfordelingen før de store investeringene. Hva samarbeidet skal løse, og hvordan det drives, betyr altså mer enn om det er et IKS, et aksjeselskap eller en vertskommunemodell. Råd til staten Rapporten foreslår at staten vurderer å: • Gi veiledning og tilskudd som senker terskelen i etableringsfasen • Sende tidlige og forutsigbare signaler om nye rensekrav, noe som i seg selv kan utløse samarbeid • Utvide adgangen til å delegere myndighet til interkommunale samarbeid • Spille en regional pådriverrolle der samarbeid er vanskelig å få til nedenfra -At kommunene må samarbeide mer for å evne å løse de store utfordringene i vann- og avløpssektoren, er hevet over enhver tvil. Å sikre nødvendig kompetanse til å drifte stadig mer kompliserte anlegg og renseprosesser, er ett område der vi ser behovet for mer samarbeid. Da er det også fint å kunne vise til at det foregår mye samarbeid, i ulike former, i sektorene allerede, som det kan bygges videre på, sier direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad. Om rapporten Rapporten (Norsk Vann rapport 306/2026) er utarbeidet av Menon Economics, Norconsult og advokatfirmaet Lund & Co på oppdrag fra Norsk Vann, og bygger på spørreundersøkelse, intervjuer og casestudier av flere kommuner og interkommunale samarbeid. Den kan lastes ned gratis på våre nettsider: https://norskvann.no/wp-content/uploads/2026/10/Rapport306_2026-Beste-praksis-for-kommunesamarbeid-om-vann-og-avlop.pdf

29. oktober 2026

Hvor forberedt er næringslivet på at vannet kan bli borte?

Under årets Egenberedskapsuka 2026 er temaet hvordan samfunnet skal håndtere situasjoner der mobilnett og internett ikke fungerer som normalt. Målet er å styrke beredskapen hos både kommuner, virksomheter og innbyggere. For vann- og avløpssektoren er dette et høyaktuelt tema. Moderne vannforsyning er i stor grad avhengig av elektronisk kommunikasjon for driftsovervåking, alarmering og fjernstyring, og ikke minst for kommunikasjon og varsling til abonnentene. Kommunene bruker betydelige ressurser på å sikre trygg vannforsyning og god beredskap. Likevel kan ingen utelukke at uønskede hendelser vil oppstå. Da er det avgjørende at også næringslivet er forberedt. Økt risiko For mange bedrifter er vann en kritisk innsatsfaktor. Restauranter, hoteller, næringsmiddelindustri, helseinstitusjoner, landbruk, vaskerier, treningssentre og en rekke andre virksomheter er avhengige av stabil vannforsyning for å kunne opprettholde normal drift. Også kontorbygg og handelsvirksomheter vil raskt møte utfordringer når toaletter, håndvask og sanitæranlegg ikke lenger fungerer. Samtidig lever vi i en tid der risikoen for uønskede hendelser øker. Ekstremvær, strømbrudd, tekniske feil og digitale hendelser kan påvirke kritisk infrastruktur. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har oppfordret norske virksomheter til å styrke egen sikkerhet, etablere reserveløsninger og øve sine beredskapsplaner, blant annet som følge av aktivitet rettet mot vannrelatert infrastruktur. Glemmer vannet Mange virksomheter har gode planer for IT-sikkerhet og strømforsyning. Færre har vurdert hvordan de skal håndtere et bortfall av vann i ett, to eller flere døgn. Det er verdt å stille noen enkle spørsmål: Hvor lenge kan virksomheten fungere uten vann? Hvilke prosesser stopper først? Hvordan ivaretas ansatte, kunder og brukere? Finnes det alternative vannkilder? Hvem har ansvaret dersom vannforsyningen svikter? I vannsektoren arbeides det kontinuerlig med forebygging, sikkerhet og beredskap. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp at også abonnentene må ha en egenberedskap som står i forhold til egen risiko og sårbarhet. Dette gjelder ikke minst virksomheter som er avhengige av vann for å kunne levere varer og tjenester. Tre råd til næringslivet Kartlegg virksomhetens vannavhengighet: Lag en oversikt over hvilke funksjoner som er avhengige av vann, og vurder konsekvensene av bortfall i 24, 48 og 72 timer. Mange oppdager at langt flere deler av virksomheten påvirkes enn de først trodde. Inkluder vann i beredskapsplanene: Vannmangel bør inngå i virksomhetens risiko- og sårbarhetsanalyser på samme måte som strømbrudd, IKT-hendelser og brann. Beredskapsplaner bør beskrive hvordan virksomheten skal opprettholde kritiske funksjoner dersom vannforsyningen svikter. Etabler alternative løsninger: Noen virksomheter kan ha behov for beredskapslager av vann, avtaler om nødvann eller andre reserveordninger. Hvilke tiltak som er nødvendige vil avhenge av virksomhetens størrelse og risikobilde. Robust næringsliv gir robuste lokalsamfunn Et robust næringsliv er en ressurs for lokalsamfunnet under kriser. Virksomheter som har rutiner, reservesystemer og kontinuitetsplaner, kan fortsette å levere viktige varer og tjenester til innbyggerne. God beredskap handler derfor ikke om å frykte kriser. Den handler om å være forberedt når de kommer.

23. oktober 2026

Egenberedskap: Slik lagrer du vann

Vi er avhengige av vann hver eneste dag, men vannforsyningen til husstanden din kan bli påvirket av strømbrudd, lekkasjer i rørene, forurensning eller andre tekniske feil, som gjør at du ikke lenger får vann i springen. Ved en større hendelse, der mange blir uten vann og en må prioritere hvem som skal hjelpes først, kan det ta tid før kommunen din får ut hjelp til alle husstander. Derfor anbefaler myndighetene å lagre 20 liter drikkevann per person hjemme. En husstand på 4 personer skal dermed lagre 80 liter vann. 20 liter drikkevann er beregnet å dekke minimumsbehovet for én person i én uke. Det er viktig å vite at det er mye mindre enn du normalt sett bruker av vann. Hver av oss bruker nemlig i snitt rundt 120 liter vann daglig. De 20 literne er bare ment å dekke drikkevann for å unngå dehydrering, vann til matlaging, og vann til enkel hygiene som håndvask og tannpuss. Tapping og lagring av vann Vann som er tappet og lagret på riktig måte kan holde seg i mange år uten at det blir farlig å drikke. Her følger en grei oppskrift: • Rengjøring: • Vask flasker eller kanner med såpe og vann, og skyll godt • Fyll på vann, og tilsett to korker klorin per 10 liter vann. La det stå i minst 30 minutter. Tøm ut og skyll godt! • Fylling: • Fyll kanner eller flasker helt fulle med kaldt, rennende vann fra springen • Lagring: • Lagre vannet på et mørkt og helst kjølig (men frostfritt) sted der det ikke er direkte sollys • Rent vann på rene beholdere kan lagres i årevis uten at det blir farlig å drikke Tips: Det kan være lettere å finne plass til å lagre flere små kanner / flasker enn noen store. Mindre kanner er også enklere å håndtere både når vannet skal tappes, bæres og brukes. Store dunker kan med fordel ha en tappekran for enklere bruk. Hvilke dunker eller kanner er egnet? Bruk helst helt nye dunker, eller kanner som utelukkende har vært brukt til drikkevann eller matvarer før. Det er strenge regler for materialer som er godkjent for oppbevaring av mat og drikke. Kjøper du dunker som er ment for drikkevann i norske butikker, kan du med stor sikkerhet tenke at produktene er trygge. Ser du dette merket på bunnen av nye vanndunker, kanner eller flasker er produktet næringsmiddelgodkjent. Foto: Norsk Vann Hvis du vil være ekstra sikker kan du se etter om vanndunken er merket med «vinglass- og gaffelsymbolet» som indikerer at plastkannen er næringsmiddelgodkjent. Velg helst kanner laget av polyetylen (HDPE plastkode 2) eller polypropylen (PP plastkode 5), som ikke avgir skadelige stoffer eller smak til vannet. Skal vannet lagres lenge bør du foretrekke ugjennomsiktige eller fargede dunker (f.eks. blå). Klare plastflasker slipper igjennom lys, noe som øker risikoen for alge- og bakterievekst. Bruk aldri dunker som har inneholdt såpe, kjemikalier, drivstoff eller andre giftige vesker! Følger du disse tipsene skal du kunne lagre vann til egenberedskap trygt til deg og familien i mange år. Takk for at du er en del av Norges totalforsvar!

9. oktober 2026

Statsbudsjettet: Vannforsyning og totalforsvar – Stortinget må sikre et nasjonalt løft!

Norsk Vann er glad for at regjeringen har videreført både Program for teknologiutvikling i vannbransjen, og tilskuddet til planlegging av nitrogenfjerning i Oslofjorden. Samtidig savnes konkrete tiltak knyttet til regjeringens egne mål om styrket beredskap, klimatilpasning og miljøforbedringer. – Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan snakke om totalforsvar, sivil motstandskraft og samfunnssikkerhet uten samtidig å ta utfordringene knyttet til vannforsyning og avløpshåndtering inn over seg. Vann og avløp er den infrastrukturen som hele samfunnet er avhengig av hver eneste dag, både i fredstid, krise og krig, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann. Tøffe tak i kommunene Kommunene må investere mellom 400 og 500 milliarder kroner de neste tjue årene, for å bygge robusthet, oppgradere ledningsnett og møte nye miljøkrav. Regningen havner hos innbyggerne. På grunn av blant annet stor variasjon i naturforhold og befolkningssammensetning, vil det på landsbasis bli stadig større forskjeller i hva en husholdning må betale i vann- og avløpsgebyr. Investeringsløftet er nødvendig for å opprettholde kvalitet og leveringssikkerhet både i lys av dagens utfordringsbilde, men også i et 100-års perspektiv, som er levetiden for slike anlegg. -Geografiske ulikheter, store samfunnsendringer og at vannforsyning er et nasjonalt beredskapsanliggende, taler for at belastningen må fordeles mer rettferdig over generasjoner og mellom landsdeler. Det er avgjørende at staten tar et overordnet, helhetlig ansvar, og bidrar gjennom insentiver og støtteordninger, sier Aalstad. Ingen drahjelp Norsk Vann har tidligere etterspurt en større satsning på kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon, for å sikre at helsemessige, miljømessige og beredskapsmessige hensyn ses i sammenheng, og at ulike tiltak koordineres på høyere nivå. Dette er viktig for å kunne prioritere tiltak som gir størst effekt, velge løsninger som også adresserer langsiktige utfordringer, og sikre at innbyggernes penger brukes målrettet og effektivt. Vi ønsker oss også insentiver for økt kommunalt samarbeid. Den norske vann- og avløpssektoren er preget av mange små enheter, som hver for seg ikke vil kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor. Samarbeid er nødvendig for å sikre rekruttering, innovasjonsevne, større fagmiljøer som kan håndtere stadig mer kompleks infrastruktur og prosesser, og ha kraft til å utfordre markedet på bedre og rimeligere løsninger. I tillegg har vi pekt på behovet for en nasjonal satsing på vannberedskap og robust vannforsyning som del av totalforsvaret. Vann er den ressursen som kanskje gir størst konsekvenser om den ikke er tilgjengelig, både for sivilbefolkning, militære styrker og store deler av næringslivet, og er en av NATOs sju grunnleggende forventninger til medlemslandene. -Gitt utfordringene og mulighetene denne sektoren står foran er vi skuffet over at budsjettforslaget ikke kommer vann- og avløpssektoren i møte på noen av disse punktene, sier Aalstad. Moderne avløpsrenseanlegg er avanserte prosessanlegg som krever både areal, energi og kompetanse. Både vannforsyning og avløpsrensing er grunnleggende forutsetninger for et velfungerende samfunn - i fredstid, krise og krig. (Foto: Elisabeth Lyngstad, Norsk Vann) Fem rimelige grep Norsk Vann oppfordrer partiene på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke innsatsen på vann- og avløpsområdet. Vi foreslår fem konkrete og rimelige grep som kan bli en del av forhandlingene: • Avløp tas inn som del av formålet i den nye klima- og natursatsordningen (post 67), dette krever ingen ny bevilgning • Ordningen med tilskudd til nitrogenfjerning endres slik at den også kan omfatte FoUI • Program for teknologiutvikling i vannbransjen dobles fra 6 til 12 millioner kroner og utvides til å omfatte avløp i tillegg til drikkevann • Vannforsyning og nødvannskoordinering tas inn i 1,5-prosentmålet for sivil beredskap knyttet til NATOs basiskrav til medlemslandene • 10 millioner kroner til insentiver for frivillig samarbeid mellom kommuner på vann- og avløpsområdet, utover sammenslåinger – Dette handler ikke om særinteresser. Det handler om trygt drikkevann, rent miljø, folkehelse og nasjonal beredskap. Her finnes et bredt politisk handlingsrom. Vi håper partiene på Stortinget ser behovet for å styrke budsjettet på et område som berører alle innbyggere, i alle kommuner, hver eneste dag, avslutter Norsk Vann-direktøren.

Norsk Vann

Siste nytt