Nyhetsrommet

22. juni 2026

Studietur til Trondheim

Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge. Foto: Privat Sammen med de andre i Samarbeidsforum mot fattigdom har vi vært på studietur i Trondheim! Her har vi fått høre om noen lovende prosjekter i Nav, i tillegg til spennende forskning på NTNU. Etter vi ble tatt godt imot i Batteriet Midt-Norges lokaler, var en utflukt til bydelen Lademoen første post på programmet. Her lærte vi om prosjektet Sammen på Lademoen, som er en del av områdesatsingen i Trondheim kommune. Gjennom tett samarbeid mellom barnehager, skoler, Nav og andre tjenester, er målet å styrke tjenestetilbudet til utsatte barn og unge og deres familier. Med et enormt fokus på tillitsbygging og tidlig innsats, skal samarbeidet bidra til å forebygge og hindre utenforskap, samt gi helhetlig hjelp. De deltakende barnehagene og skolen er de aktørene som har tettest kontakt med de levekårsutsatte familiene i hverdagen, og leder derfor prosjektet. Selv om et av målene er å forebygge varig utenforskap – som er krevende å måle på kort sikt – merker deltakerne allerede små, men betydelige forskjeller hos brukerne de har kontakt med. Dette utspiller seg aller tydeligst i tilliten foreldrene har fått til de ansatte i barnehagen og skolen, og som forlengelse av dette til Nav. Innbyggernes modell Sammen på Lademoen er en del av et forsøk i Trondheim som kalles Innbyggernes modell. Dette er et forsøk som legger til rette for tverrfaglige prosjekter med fokus på å motvirke utenforskap blant barn og unge i Trondheim. Brukermedvirkning står sterkt i fokus i modellen, ettersom det sentrale momentet er at pengene skal gå direkte til innbyggerne, basert på det målgruppene selv mener de trenger. Det opprettes med andre ord ikke noen nye stillinger – aktørene som deltar er selv ansvarlig for å frigi tid for at de ansatte kan delta aktivt i prosjektarbeidet. Les mer om Innbyggernes modell og andre prosjekter i forsøket her. En forskergruppe på NTNU følger disse prosjektene tett. Dette samarbeidet bidrar til at tverrfagligheten blir ivaretatt, samtidig som prosjektene blir evaluert underveis. Dette er viktig for å vurdere veien videre for de forskjellige prosjektene. Felles for alle prosjektene er at det er livskvalitet som står i sentrum i velferdsmodellen som praktiseres – ikke økonomisk vekst. Les mer om forskningen her. Et Nav hvor brukerens behov står i sentrum Videre fikk vi høre om to spennende prosjekter ved de lokale Nav-kontorene. Det første er Et enklere Nav, med planlagt oppstart til høsten, som skal gjøre et forsøk med en ny ytelse for unge. Målgruppen er unge i Trondheim kommune som står utenfor arbeidslivet og har behov for hjelp fra Nav. Der mange av disse ungdommene normalt blir rettet mot arbeidsavklaringspenger, skal denne nye ytelsen legge fokus på muligheter fremfor begrensinger i arbeidslivet. Ved å unngå medikalisering og fokus på diagnose, håper initiativtakerne å gi brukerne et mer positivt og mulighetsfokusert utgangspunkt, for å forhindre varig utenforskap. Økt medbestemmelse og flere valgmuligheter for brukerne, skal også bidra til at de ikke bare er i aktivitet, men at aktiviteten er riktig for den enkelte. For å underbygge kunnskapsgrunnlaget for denne hypotesen, vil forsøket de første månedene kun ta inn deltakere som ikke har vært i kontakt med Nav tidligere. Dersom forsøket blir suksessfullt, håper initiativtakerne at ordningen på sikt kan utvides til nasjonalt nivå og til brukere i alle aldersgrupper. Prosjektet Mann om bord er et annet prosjekt som benytter en nytenkende innfallsvinkel for å bekjempe utenforskap. Prosjektet retter seg mot unge menn i Trondheim som har behov for hjelp fra Nav, enten det gjelder psykisk helse, jobbsøking eller økonomisk veiledning. Også her står reelt tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning i fokus. Prosjektet tar utgangspunkt i lagmodellen, og er et samarbeid mellom Nav, Kirkens Bymisjon og kommunenes Enhet for psykisk helse og rus. Prosjektet startet i 2021 og har blitt gradvis utvidet de siste årene. Prosjektmedarbeiderne er svært imponert over fremdriften og understreker at suksessen ikke kun kan måles i statistikk over hvor mange som har kommet i arbeid – hvis man ser på stegene i hver enkelt brukers reise og hvordan det henger sammen med deres livskvalitet. Les mer om Mann om bord her. Vi ser frem til å jobbe videre med den nye kunnskapen vi har fått i Trondheim. Tusen takk til Batteriet Midt-Norge for godt selskap og gode bidrag! Kontaktperson: Elida Heløy, Pressekontakt M: +47 950 17 725 E: politisk@velferdsalliansen.no

12. juni 2026

Lansering av EUs anti-poverty strategi og PeP 2026

European Meeting of People Experiencing Poverty Forrige uke gikk EAPNs årlige European Meeting of People Experiencing Poverty av stabelen i Larnaka, Kypros. Her deltok organisasjonslivet, representanter fra Europakommisjonen og personer med egenerfaring fra fattigdom og utenforskap fra hele Europa for å diskutere den nylig lanserte EU-strategien mot fattigdom. Sentralt i diskusjonene var spørsmål om hva som skal til for at strategien går fra ord til handling, med særlig fokus på å ivareta brukerperspektivet og sikre reell fattigdomsbekjempelse. Velferdsalliansen hadde mulighet til å sende tre representanter til Kypros, to fra sekretariatet og en person med brukererfaring knyttet til en av medlemsorganisasjonene våre. På grunn av sykdom i siste liten, endte det med at det kun var Dino og Elida fra sekretariatet som dro ned. Begge to fikk være med på en rekke gruppeaktiviteter som innebar å være med å utforme den nye strategien EU nylig la frem. Våre innspill var i størst grad knyttet til hvordan brukermedvirkning er viktig for å styrke strategiens gjennomførbarhet og troverdighet. Hovedmålet med strategien er å ende fattigdom i Europa innen 2050, noe som er både ambisiøst men også positivt i form av at EU virkelig viser vilje til å ta opp kampen mot fattigdom. I likhet med sivilsamfunnet i Europa, har kommisjonen som mål at personer med egenerfaring fra fattigdom og utenforskap skal involveres i implementeringen og oppfølgingen av strategien på både nasjonalt og europeisk nivå. Som et ledd i denne involveringen skal det etter planen etableres en komité bestående av personer med levd erfaring fra hele Europa – ikke ulikt et norsk brukerråd. Katarina Ivanković-Knežević, direktør for sosiale rettigheter og inkludering i Europakommisjonens generaldirektorat for sysselsetting, sosiale saker og inkludering (DG EMPL), har lenge hatt tett dialog med EAPN om utformingen av EU-strategien, og inviterte oss i denne anledningen til å designe vår drømmekomité. Selv om det kom frem varierte perspektiver når det gjelder komiteens struktur og møtepraksis, var det bred enighet om at det må lages et tydelig mandat som gir reell innflytelse fremfor ren konsultasjon. Noe annet som ble trukket fram, var viktigheten av å sørge for bred sektoriell representasjon i komiteen. Mennesker i fattigdom er ikke bare en sammensatt gruppe, ettersom alle har forskjellige erfaringer og livssituasjoner, noe som gjør at det er viktig å få med flest mulig perspektiver i en slik komité. Av budsjettmessige årsaker vil PEP møte fra i år finne sted annethvert år. Det vil si at neste PEP-møte blir først i 2028, men EAPN har lovet andre type nye aktiviteter for medlemsorganisasjonene. Vi ser frem til å lære mer om disse aktivitetene, og et videre samarbeid med vårt internasjonale nettverk! Kontaktperson: Elida Heløy, Pressekontakt M: +47 950 17 725 E: politisk@velferdsalliansen.no

19. desember 2025

23rd Meeting of People Experiencing Poverty: Participation in Action

Forrige uke arrangerte European Anti-Poverty Network (EAPN) sitt årlige Meeting of People Experiencing Poverty (PEP) i Brussel. Velferdsalliansen var representert ved sekretariatet. Denne årlige konferansen er en nyttig arena for innsikt, læring og nettverksbygging på tvers av landegrenser, og vi ser frem til å dele refleksjonene med våre medlemmer. Konferansen ble åpnet av EAPNs generalsekretær, Juliana Wahlgren, som ønsket velkommen til representantene fra mer enn 20 europeiske land. Temaet for årets møte var ‘Participation in Action’ og hadde fokus på medvirkning og aktiv deltakelse. Dagsordenen var bygget opp noe annerledes enn tidligere år, og hadde hovedsakelig fokus på kompetanseheving og nettverksbygging i stedet for politiske diskusjoner, noe som opplevdes svært nyttig. Vi fikk deretter en innledning fra Jiří Švarc fra Europakommisjonen, som fortalte litt om dagens situasjon i Europa og hva kommisjonens fokus vil være framover. Fattigdommen i Europa øker, og spesielt andelen barn som vokser opp i fattige familier. EU har også et godt stykke arbeid foran seg for å nå målet om å redusere antallet mennesker som lever i fattigdom i Europa med 15 millioner innen 2030. Kommisjonens president Ursula von der Leyen er likevel optimistisk, og annonserte i september et mål om å utrydde fattigdom i Europa innen 2050. Švarc understreket at en essensiell faktor i dette arbeidet er den kommende EU-strategien mot fattigdom. Kommisjonen har hatt god dialog med EAPN og andre europeiske organisasjoner i et forsøk på å involvere brukerstemmen i strategiutviklingen, og strategien forventes å være klar i første halvdel av 2026. Aktiv deltakelse Møtet åpnet også for åpne refleksjoner rundt og tilbakemeldinger om samarbeidet mellom EAPN og deres medlemmer, med spesielt fokus på hvordan brukerstemmen kan involveres i større grad. Etter refleksjoner både i grupper og i plenum, ble det lagt særlig vekt på fire hovedpunkter: • Fellesskap: Å skape trygge rom og rammer hvor folk kan møtes, dele og lære. • Samhold: Å styrke nasjonale nettverk for å legge til rette for samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av landegrenser. • Dialog: Styrke samhandlingen med EU og nasjonale institusjoner for å sammenkoble lokale stemmer med europeisk politikkutvikling. • Myndiggjøring (empowerment): jobbe for en tydelig strategi som kombinerer kvantitative data med egenerfaringer for å fremme en politikk som jobber mot fattigdom, ikke mot mennesker som lever i fattigdom. Det var også lagt opp til studieturer til en rekke europeiske institusjoner, og Velferdsalliansen fikk gleden av å besøke Europakommisjonens direktorat for sysselsetting og sosialpolitikk (DG EMPL). Besøket var svært informativt og nyttig for å lære mer om kompleksiteten i direktoratets arbeid, og hvordan de samarbeider på tvers av sektorer. Vi fikk treffe mennesker fra alle direktoratets avdelinger, og fikk innføring i deres forskjellige fokusområder, arbeidsmetoder og mandater. Alt i alt var dette en lærerik og interessant konferanse, og vi ser frem til å jobbe videre med å styrke brukermedvirkning over hele Europa! Kontaktperson: Eirik Aase Ohna, Markeds- og medlemsansvarlig M: +47 901 72 622 E: markedsansvarlig@velferdsalliansen.no Link til bilde i artikkel. Foto: EAPN

12. desember 2025

Når frivilligheten redder jula – Frokostarrangement om fattigdom, fellesskap og ansvar

Daglig leder ved Matsentralen Oslo, Cristiano Aubert, holdt et sterkt innlegg om det økende behovet for mathjelp. Foto Velferdsalliansen EAPN Norway For mange i Norge forbindes jula med glede, samvær og god mat. Det er på sett og vis naturlig i et land som har ligget blant de lykkeligste i verden siden FNs lykkeindeks ble lansert, og som hylles internasjonalt for en sterk velferdsstat. Men bak julelysene finnes også skyggesider. Ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer gruer 1 av 7 nordmenn seg til jul. Økonomiske bekymringer, press og ensomhet står høyt på listen over årsaker, og for mange er det høy terskel for å be om hjelp. For dem som er mest sårbare, blir frivilligheten en livline. Det er de frivillige organisasjonene som sørger for mat, fellesskap og støtte der de offentlige tjenestene ikke strekker til. Men hva skjer når frivilligheten selv blir presset? Hvis menneskene som bærer fellesskapet på skuldrene ikke har tid, helse eller ressurser til å fortsette? Dette var problematikken vi ville løfte på frokostseminaret vårt 4. desember. Her fikk vi presentert statistikk, erfaringer og sterke perspektiver, som alle viser betydningen av frivillig innsats både i jula og hele året. Fattigdomsbarometeret: Forskjellene øker Mette Kalve fra Frelsesarmeen presenterte funn fra Fattigdomsbarometeret, utviklet i samarbeid med Opinion. Selv om prisveksten har roet seg noe, står de økonomisk utsatte fortsatt i en svært presset situasjon. Mellom 7 og 10 prosent av befolkningen har lenge oppgitt at de ikke klarer å dekke vanlige levekostnader – et tall som holder seg urovekkende stabilt. Blant husholdninger med lav inntekt (under 500 000 kroner) sier 44 prosent at økonomien deres har blitt forverret det siste halvåret. Konsekvensene er konkrete og harde: • 54 prosent har droppet kleskjøp • 26 prosent har hoppet over måltider • 14 prosent har lagt seg sultne • 16 prosent av foreldre føler de ikke strekker til • Barnefamilier kutter i idrett, aktiviteter og mat Dårlig økonomi har sterk sammenheng med både fysisk og psykisk helse. 29 prosent blant de med dårlig råd opplever ensomhet, og to av tre er bekymret for om de har råd til jul. Matsentralen: – Det avhenger av postkoden din om du får hjelp Cristiano Aubert fra Matsentralen Oslo beskrev en stadig økende etterspørsel etter mat. Siden 2015 har Norge gått fra én til åtte matsentraler, og de samarbeider nå med over 560 organisasjoner over hele landet. Behovet er større enn tilbudet: • De deler ut enorme mengder mat, men det er langt fra nok • Organisasjoner står i kø for å få lov til å gi mathjelp • Tilgang til matavlastning varierer geografisk, og noen områder har ikke tilgang på organisert mathjelp i det hele tatt Aubert løftet også viktigheten av sunn mat, og forteller at Matsentralen har doblet andelen frukt og grønt siden 2020. – Sunn mat er en nødvendighet, ikke en luksus, sier han. Han beskrev også et bilde av pressede organisasjoner som må kjempe for sin målgruppe. Når flere organisasjoner vil drive med mathjelp, men det ikke er nok mat til alle, blir det spissere albuer blant dem som henter hos Matsentralen. Hvis ikke det blir gjort mer for å redde overskuddsmat i Norge, vil denne utfordringen trolig fortsette å vokse. Frivillighetens avgjørende rolle – og dens sårbarhet I panelsamtalen med Røde Kors, Frelsesarmeen og Mental Helse ble frivillighetens rolle tydelig. Frivilligheten gir lavterskeltilbud, fellesskap, ferieopplevelser og menneskelig kontakt til titusenvis av mennesker som trenger det – særlig i jula. Noen hovedpunkter fra samtalen: 1. Behovet øker – og det handler stadig oftere om mat Røde Kors ser flere søknader om helt grunnleggende hjelp. Ikke juleopplevelser for barna, men mat til jul. Frelsesarmeen ser det samme: flere klarer seg ikke gjennom hverdagen uten hjelp. 2. Frivilligheten gir livskvalitet – også for de frivillige Mange frivillige sier at engasjementet har bedret livskvaliteten deres, gjennom fellesskap og mening. Norge har en sterk dugnadsånd – og 61 prosent bidrar i frivilligheten. 3. Frivillige ønsker kortere, konkrete oppdrag En endring fra de siste årene er at folk i større grad vil bidra i korte perioder eller til konkrete prosjekter, fremfor året rundt. Dette gir nye muligheter, men også ny sårbarhet. 4. Risikoen ved et frivillighetssamfunn under press Mental Helse påpekte at frivilligheten knapt er nevnt i Perspektivmeldingen 2024 – til tross for at den bidrar med verdier tilsvarende 5 prosent av bruttonasjonalprodukt. – Hvis frivilligheten forsvinner, vil hullene i velferdsstaten bli synlige over natten, sa Elin Herikstad fra Frelsesarmeen. Fattigdommens ansikt i jula Panelet var også tydelige på de psykiske konsekvensene av fattigdom i juletiden: forventningspress, utenforskap, økende gjeld og stress merkes særlig på hjelpetelefonene. Perfekte julebilder i sosiale medier forsterker følelsen av å ikke strekke til. Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Mental Helse, uttrykte særlig bekymring for manglende politisk oppmerksomhet på sammenhengen mellom økonomisk stress og psykisk helse. Det finnes ikke én løsning på fattigdom og ensomhet i jula. Men én ting er tydelig: samfunnets mest sårbare er helt avhengige av at frivillige organisasjoner, og menneskene bak dem, får ressurser, forutsigbarhet og politisk anerkjennelse. Frivilligheten skaper ikke bare hjelp – den skaper håp, fellesskap og muligheter. Den bygger broer der velferdsstaten stopper. Og i jula, mer enn noen annen tid, er disse broene livsviktige. Arrangementet ble avsluttet med en panelsamtale ledet av Dino fra sekretariatet. Fra venstre: Dino Cehic, Karianne Schandy Dinessen (Røde Kors), Elin Herikstad (Frelsesarmeen) og Kristin Bergersen (Mental Helse). Foto Velferdsalliansen EAPN Norway Mette Kalve, politisk rådgiver i Frelsesarmeen, presenterte oppdaterte tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer. Foto Velferdsalliansen EAPN Norway Kontaktperson: Eirik Aase Ohna, Markeds- og medlemsansvarlig M: +47 901 72 622 E: markedsansvarlig@velferdsalliansen.no

20. november 2025

Fattigdomshøring i Harstad

– Vi har nok mat, nok lokaler og nok penger. Spørsmålet er hvordan vi deler. Velferdsalliansen og Bikuben Regionalt Brukerstyrt Senter samlet forrige uke politikere, fagfolk og innbyggere til en lokal fattigdomshøring i Harstad. Målet var å løfte fram stemmene til dem som kjenner konsekvensene av økende økonomiske forskjeller på kroppen, og sette søkelys på hvilke konkrete løsninger som trengs lokalt. Arrangementet ble åpnet av Ann-Kirsti Brustad fra Bikuben RBS, som innledet om dagens situasjon både lokalt i Harstad og på nasjonalt nivå. – Vi ser økende forskjeller. De rikeste skyter fra, alt blir dyrere og flere står i matkø. Derfor trenger vi både nasjonale og lokale løsninger. Hun pekte også på behovet for varierte og inkluderende tilbud, som for eksempel at både rusfrie og ikke-rusfrie matutdelinger må få eksistere side om side, uten å bli satt opp mot hverandre, nettopp fordi behovene er ulike. Arbeidende fattige: Mange gjør alt “riktig”, men lever likevel i fattigdom Elida Heløy fra Velferdsalliansen løftet fram situasjonen for arbeidende fattige – en gruppe som stadig vokser nasjonalt og lokalt. De siste årene med høye priser på mat, strøm, transport og husleie har gjort at arbeidsinntekt ikke lenger garanterer trygg økonomi. Mange i lavinntektsyrker står uten tariffavtale og får de laveste lønnsøkningene, noe som særlig rammer bransjer som restaurant, varehandel og renhold. Selv fulle stillinger gir ofte for lav inntekt til å håndtere uforutsette utgifter, og stadig flere arbeidstakere søker sosialhjelp og oppsøker matutdelinger. Når arbeid ikke lenger sikrer folk mot fattigdom, er det et tegn på at systemet svikter – og at dette må tas på alvor. Matstasjon i Harstad? Nina Dons-Hansen, gruppeleder for Høyre i Harstad, orienterte om status for planene om en matstasjon i kommunen. Hun forklarte at det har vært jobbet med saken siden 2023, men at økonomien er en hovedutfordring. – Det finnes vilje og initiativ, men ingen bevilgninger. Kommunen har ikke store midler å rutte med, og noen forslag, som å prioritere matstasjon fremfor andre ting, har blitt nedstemt, sa hun. I Senja kommune er Fontenehuset trukket fram som en mulig samarbeidspartner for en matstasjon, men dette er avhengig at budsjettenigheter. Politisk panel Panelsamtalen, ledet av Ann-Kirsti Brustad, samlet lokalpolitikere på tvers av den politiske aksen. Politikerne ble blant annet utfordret på hva fattigdom betyr i deres kommune, og hvem som er mest utsatt. – Fattigdom handler om utenforskap. Voksne faller utenfor, men barna gjør det også. Mange må flytte ofte, og det skaper utrygghet, sa varaordfører i Kvæfjord kommune, Ola Danielsen (FrP). Paneldeltakerne pekte på følgende sårbare grupper: • barnefamilier • flyktninger • mennesker med løs tilknytning til arbeidslivet • unge som faller ut av skoleløpet (F.v.) Ann-Kirsti Brustad (Bikuben RBS), Ola Danielsen (FrP), Julie Løtveit (R), Nina Dons-Hansen (H), Jorunn E. Skogan Konst (KrF). Samarbeidet med frivilligheten er avgjørende Spørsmålet om matkøer skapte engasjement: Er dette kommunens ansvar eller bør frivilligheten bære byrden? – Velferdsstaten må være god nok for alle. Kommunen har et ansvar, men frivilligheten og næringslivet må også spille på lag, sa en av politikerne. Det ble også pekt på behovet for driftsstøtte for organisasjoner som driver matutdeling, for at tiltakene skal være stabile, forutsigbare og verdifulle. Panelet ble utfordret på hvordan man kan redusere skammen som mange opplever når de stiller i matkø eller sliter økonomisk. Forslagene inkluderte: • flere og bedre universelle ordninger • bedre informasjon om rettigheter • lavterskeltiltak som ikke krever registrering • samlingsarenaer der økonomi ikke skiller folk Engasjert publikum: Hvorfor snakker vi fortsatt om “oss og dem”? Innspillene fra salen var sterke og konkrete. Blant temaene som ble løftet fram var de enorme mengdene med matsvinn i Norge, behovet for gratis fritidstilbud og kriminalitet som en konsekvens av arvet utenforskap. En deltaker påpekte viktigheten av å fange opp unge som faller ut av skolen: – I Harstad finnes gode tiltak der unge som dropper ut av videregående får mulighet som maskinlærlinger. Men det når ikke alle. Et av de mest treffende innspillene fra publikum oppsummerte høringen svært godt: – Vi har nok mat, nok penger og nok lokaler i dette landet. Spørsmålet er hvordan vi velger å dele det. Kontaktperson: Elida Heløy, Politisk rådgiver M: +47 950 17 725 E: politisk@velferdsalliansen.no

22. oktober 2025

Tommel Opp 2025

I tradisjon tro ble Velferdsalliansens Tommel Opp-pris utdelt på verdensdagen for avskaffelse av fattigdom, den 17. Oktober. Årets arrangement fant sted i flotte lokaler på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet Ansatt i sekretariatet, Dino, fungerte som en konferansier under arrangementet. Som alltid ble årets Poverty Watch presentert, ved Elida Heløy fra sekretariatet, og de fremmøtte var vel imponerte over jobben lagt inn bak rapporten. Poverty Watch er en analyse av fattigdomsutviklingen og dens trender i Norge det siste året. I rapporten kombinerer vi data og statistikk om fattigdomsutviklingen i Norge, med refleksjoner og anbefalinger fra personer med egenerfaring med sosialt og økonomisk utenforskap. Rapporten utgis årlig på denne dagen – les mer om den her! Årets Tommel Opp – vinner Etterfulgt av presentasjonen av Poverty Watch var det duket for utdeling av Tommel Opp prisen 2025. Prisen har lang tradisjon i Velferdsalliansen, og tildeles en journalist eller forfatter som har bidratt til den offentlige debatten om fattigdom på en realistisk og respektfull måte. I år fikk juryen flere verdige nominasjoner, men det var Jens Kihl som stakk av med seieren, for hans bok «Blakk». Kihl hadde dessverre ikke mulighet til å komme på årets arrangement, men sendte over en videohilsen der han uttrykte dyp takknemlighet for å vinne årets pris. Videoen kan sees nederst på siden! I «Blakk» reflekterer Kihl over sin egen oppvekst i en familie med dårlig råd. Kihl poengterer at selv om de aldri led noen nød – de hadde mat på bordet og klarte seg fra dag til dag – ble han raskt oppmerksom på at det var stor forskjell på han og de andre barna i klassen, da familien flyttet fra øst til vest i Oslo. Kihl skildrer svært godt opplevelsen av å være annerledes, og ha mindre enn de rundt deg. Han kommer også med gode refleksjoner rundt en gruppe som ellers ikke får så mye oppmerksomhet; de som har akkurat nok til å få hverdagen til å gå rundt, men som kan få månedsbudsjettet veltet av en uforutsett utgift. Følgende er et utdrag fra juryens begrunnelse: Flyttingen fra øst til vest betydde også færre møteplasser som ikke kostet penger, i tillegg til større opplevelse av skam, utenforskap og ensomhet. For som Kihl selv skriver, finnes det «ingen statistikk som fanger opp det å stå alene på en lekeplass når alle de andre har reist på hytta.» Kihl tar også et tydelig oppgjør med politikernes innsats for å bekjempe fattigdom i Norge, og stiller det betimelige spørsmålet: Hva betyr det egentlig å være fattig i dag? «Blakk» er et viktig bidrag til samfunnsdebatten – en bok som engasjerer, utfordrer og gir rom for nyanser. Den gjør oss mer bevisste på de økonomiske forskjellene rundt oss – og hvorfor vi ikke skal skamme oss over å være «blakk». Velferdsalliansen gratulerer Kihl med prisen, og vi gleder oss til å se hva han gjør videre! Jens var dypt takknemlig for å ha vunnet årets Tommel Opp pris. Faglige innlegg Videre fikk vi høre sterke innlegg, først fra Anita Lesteberg, leder i FØL Norge (For Økt Levestandard). Anita delte sterke personlige historier kombinert med en analyse av situasjonen som preger Oslo-folk flest i dag. Anita leverte som vanlig skarpe anekdoter om boligprisene i Oslo, det å være enslig i Oslo, samtidig som hun også tok et oppgjør med retorikken som brukes mot de som rammes av utenforskap. Etter dette tok Ismail A. Hussein, bystyrerepresentant fra Oslo Venstre og konsulent hos Batteriet, mikrofonen. Ismail delte personlige og sterke historier, og la vekt på viktigheten med sommer-og deltidsjobber blant unge for å unngå utenforskap. Vi setter stor pris på Ismail sin deltakelse. Hans synspunkter og tanker om hvordan utenforskap og fattigdom blant unge i Oslo kan løses er et friskt pust inn i bypolitikken som sårt trengs. En verdig avslutning Til slutt åpnet vi muligheten for at publikum kunne gripe mikrofonen, og dele egne opplevelser og tanker rundt fattigdommen og utenforskapen de har opplevd eller jobber mot. Flere av de fremmøtte tok muligheten, noe som førte til en fin og verdig avslutning på det vi i Velferdsalliansen vil omtale som et vellykket arrangement.

Velferdsalliansen EAPN Norway

Siste nytt