Norsk Vann · 3. juli
Drikkevann. Foto: Norsk Vann
Tall fra MATS* viser at de aller fleste norske vannverk leverer drikkevann med gjennomsnittlige verdier av aluminium godt under drikkevannsforskriftens tiltaksgrense på 0.2 mg Al/L. Overholdelse av tiltaksgrensen bidrar til trygt drikkevann med hensyn på aluminium for alle aldersgrupper.
Aluminium er det vanligste metallet i jordskorpen (FHI, Håndbok om innhold i drikkevann). Konsentrasjonen av aluminium i råvann som brukes til drikkevannsproduksjon vil variere blant annet avhengig av lokal berggrunn, jordsmonn og pH. I BARRiNOR-prosjektet, som inkluderte 11 vannbehandlingsanlegg som tar råvann fra overflatevannkilder, ble det i gjennomsnitt målt 0.14 mg Al/L i råvannsprøvene, med maksimumsverdi 0.42 mg Al/L. Det rensede vannet inneholdt i gjennomsnitt 0.04 mg Al/L, med maksimum 0.15 mg Al/L (Norsk Vann rapport 289/2024).
I Norge er det ca. 180 vannbehandlingsanlegg som benytter koagulering-filtrering for farge- og partikkelfjerning. Drøyt 100 av disse anleggene, som forsyner ca. 1.5 millioner innbyggere med drikkevann, benytter aluminium-basert fellingskjemikalie.
Når aluminium benyttes som fellingskjemikalie er rest-aluminium en av flere prosessparametere som skal analyseres. Aluminium inngår da i prøvegruppe A i drikkevannsforskriften. Det skal tilstrebes å oppnå <0.15 mg Al/l for å dokumentere god hygienisk barriereeffekt (Norsk Vann rapport 289/2024). Lave nivåer av aluminium i drikkevannet er også viktig for å unngå bruksmessige ulemper, som utfelling av aluminium på ledningsnettet som kan gi farge og uappetittlig drikkevann. At aluminium har tiltaksgrense i drikkevannsforskriften betyr at når det måles over 0.2 mg Al/L i drikkevann skal vannverkene iverksette tiltak for å redusere aluminiumnivåene.
For spesielt mindre vannverk kan det være utfordrende å oppnå lave stabile konsentrasjoner av rest-aluminium dersom råvannskvaliteten varierer mye. WHO (2010) angir at i praksis skal større vannverk kunne klare <0.1 mg Al/l og mindre vannverk <0.2 mg Al/l. Rapportering i MATS for 2024 viste at hele 947 av 977 (97 %) av vannforsyningssystemene (med >99 % av tilknyttede innbyggere) hadde gjennomsnittlige aluminiumverdier lavere enn tiltaksgrensen på 0.2 mg/L.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjorde en vurdering av inntaket av aluminium fra mat og drikke i 2013 (VKM, 2013). De beregnet at gjennomsnittlig (0.22-0.89 mg/kg kroppsvekt per uke) og høyt (0.5-1.9 mg/kg kroppsvekt per uke) inntak i den norske befolkning lå under den ukentlige tålegrensen på 2 mg Al/kg kroppsvekt per uke. Drikkevann med aluminiumkonsentrasjoner lik tiltaksgrensen på 0.2 mg/L ble brukt i beregningene for de høyt eksponerte. Mesteparten av inntaket av aluminium kom fra mat.
Siden det totale inntaket av aluminium for spebarn (opp til ett år) fra VKM allerede ligger tett opp til tålegrensen på 2 mg/kg kroppsvekt per uke for de høyt eksponerte, sier FHI at det er fare for at tålegrensen overskrides for denne gruppen dersom konsentrasjonene i drikkevannet øker over den norske tiltaksgrensen på 0.2 mg/L. Sporadiske overskridelser trenger likevel ikke bety helsefare med hensyn på aluminium. Det er viktig å huske på at tålegrensen forteller hva som er trygt inntak gjennom et helt liv, og tålegrensen er satt med 100 ganger sikkerhetsmargin.
Likevel, for vannverk som benytter aluminiumbaserte fellingskjemikalier i vannbehandlingen: Husk at aluminium er en viktig driftsparameter (hører til prøvegruppe A). Ta gjerne flere analyser enn minimumskravet. Overholdelse av tiltaksgrensen bidrar til å sikre god hygienisk barriereeffekt i vannbehandlingen, sikre god bruksmessig vannkvalitet og sørger for at inntaket av aluminium med drikkevannet er trygt for alle aldersgrupper.
* Vannverkene rapporterer årlig sine data elektronisk til Mattilsynets skjematjenester (MATS) med frist 15. februar.
Kontaktperson:
Frode Skår, Kommunikasjonsleder
M: +47 991 27 175
E: frode.skar@norskvann.no
Norsk Vann · 3. juli
Åker i Furnes, Ringsaker. Foto: Frode Skår
Departementene har nå sendt på høring et forslag om endringer i gjødselbrukforskriften.
Det foreslås flere endringer, men det er særlig to endringer som har betydning for avløpsslam:
• Behov for overgangstid før kravet om at plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam skal overholde fosforgrenser i § 20 kan tre i kraft
• Endringer i § 23 om meldeplikt for slam
Overgangstid for plantetilgjengelighet
Behovet for overgangstid og en presisering av kravet om plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam ble tatt opp av Norsk Vann i et møte med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet allerede i desember 2025. Bestemmelse av plantetilgjengelighet av fosfor i avløpsslam er komplisert – og uklarhetene i regelverket fører allerede til usikkerhet i markedet og hos kommunal forvaltning. Siden det ikke er en etablert standard for måling av plantetilgjengelighet av avløpsslam har NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet utviklet en fosforkalkulator. Denne er basert på resultater fra tidligere vekstforsøk, men det trengs flere og oppdaterte data fra flere slamtyper for å gjøre kalkulatoren mer presis. I tillegg er det behov for mer kunnskap om plantetilgjengelighet av kalkbehandlet avløpsslam. Som en følge av dette ble det i vinter satt i gang veksthusforsøk i samarbeid mellom NIBIO og flere renseanlegg og slamprodusenter.
Meldeplikt for avløpsslam
Departementene foreslår endringer i bestemmelsen om melding om bruk av avløpsslam slik at de imøtekommer endringer i slamdirektivet. Endringene skal også legge til rette for mer enhetlige meldinger som i større grad dekker opplysninger som er etterspurt fra kommunene. Landbruksdirektoratet arbeider sammen med Mattilsynet om å lage en felles digital løsning for innsending av slike meldinger, og det legges opp til integrasjon mot planleggings- og loggføringsverktøy som bøndene bruker i forbindelse med gjødslingsplanlegging.
Les høringsnotat og forslag til endringer her.
Norsk Vann vil svare på høringen, og inviterer medlemmer til å komme med innspill til Arne Haarr senest 26. august.
Arne Haarr
Fagleder avløp og bærekraft
Sekretær for avløpskomiteen
M: 951 87 894
E: arne.haarr@norskvann.no
Lions Norge · 8. juni
Foto: Lions Norge
Takk for støtten på årets Riksmøte
Først – tusen takk til dere som deltok på årets riksmøte og enstemmig støttet Lions Aid Norways videre strategi.
Takket være dere, alle medlemmene der ute, får vi til veldig mye flott for noen av verdens aller fattigste.
Hjelp til farmergrupper
En første forsiktig pilot med støtte til tre kvinnelige farmergrupper med 15-20 deltakere i hver gruppe er godt i gang. Dette er gjort mulig takket være støtte og gaver fra klubber og privatpersoner.
Gruppene har fått frø, plantekasser, miljøvennlige plantevernmidler, vannkanne og gjødsel. Gruppene har vært fulgt opp av farm-manager Lennart ved vårt hovedprosjekt ved Eruba Primary School, og resultatene er lovende. Kvinnene er veldig stolte, og også litt overrasket over hva de har fått til, og gleder seg til å jobbe videre med egne prosjekter.
Nå tar vi steget videre
Neste steg er ytterligere hjelp, og vi gleder oss over at vi nå er i gang med å hjelpe de første fire farmergruppene (primært kvinner) i gang med egen kommersiell produksjon. Dette krever en større investering fordi det i tillegg til støtte til frø, gjødsel og plantevernmidler, vil bli gitt hjelp med en solcelledrevet pumpe og vanntank. På den måten sikrer vi tilgang til vann fra naturlig kilde frem til en felles, større åker. Med manuell vanning fra vanntank vil det kunne produseres minst tre avlinger per år. Dette er nytt, og veldig spennende!
En stor takk til: LC Oslo/Ormsund, LC Bodø/Bodin, LC Lindås, LC Vindafjord, LC Årnes, LC Åsane, LC Jæren, sone 11 204C og LC Oslo/Bryn som gjør dette mulig!
Samarbeid med Holland Greentech
Holland Greentech er en stort Nederlandsk leverandør av materiell til grønnsakproduksjon. Selskapet er svært aktive i Afrika. Gjennom Avail Group, vår samarbeidspartner innenfor jordbruk i Uganda, har de lovet å støtte våre farmergrupper med frømateriell tilsvarende NOK 175.000.- i ett år med oppstart i august. Dette sikrer at vi kan hjelpe flere og mer det kommende fiskalåret.
Videreutvikling av eget lærlingprogram
Vår samarbeidspartner Avail Group har nå fått autorisasjon for å tilby lærling-opplæring, både for lokale, men også for studenter fra utlandet. Vi har allerede hatt flere lokale lærlinggrupper ved flere av anleggene, men med autorisasjon kan vi nå sette dette i et større system, der eksempelvis lærlingene kan bistå i opplæring av lokale farmergruppene.
Igjen, tusen takk for all støtte! Vi i Lions Aid Norway ønsker alle medlemmer en strålende fin sommer!
Her er noen av farmer-gruppene samlet i forbindelse med et besøk i november 2025.
Av Annette Pemmer
Kontaktperson:
Vibeke Katrine Aasland, Kommunikasjonsrådgiver
M: +47 922 48 828
E: vibeke.aasland@lions.no
Velferdsalliansen EAPN Norway · 20. nov.
– Vi har nok mat, nok lokaler og nok penger. Spørsmålet er hvordan vi deler.
Velferdsalliansen og Bikuben Regionalt Brukerstyrt Senter samlet forrige uke politikere, fagfolk og innbyggere til en lokal fattigdomshøring i Harstad. Målet var å løfte fram stemmene til dem som kjenner konsekvensene av økende økonomiske forskjeller på kroppen, og sette søkelys på hvilke konkrete løsninger som trengs lokalt.
Arrangementet ble åpnet av Ann-Kirsti Brustad fra Bikuben RBS, som innledet om dagens situasjon både lokalt i Harstad og på nasjonalt nivå.
– Vi ser økende forskjeller. De rikeste skyter fra, alt blir dyrere og flere står i matkø. Derfor trenger vi både nasjonale og lokale løsninger.
Hun pekte også på behovet for varierte og inkluderende tilbud, som for eksempel at både rusfrie og ikke-rusfrie matutdelinger må få eksistere side om side, uten å bli satt opp mot hverandre, nettopp fordi behovene er ulike.
Arbeidende fattige: Mange gjør alt “riktig”, men lever likevel i fattigdom
Elida Heløy fra Velferdsalliansen løftet fram situasjonen for arbeidende fattige – en gruppe som stadig vokser nasjonalt og lokalt.
De siste årene med høye priser på mat, strøm, transport og husleie har gjort at arbeidsinntekt ikke lenger garanterer trygg økonomi. Mange i lavinntektsyrker står uten tariffavtale og får de laveste lønnsøkningene, noe som særlig rammer bransjer som restaurant, varehandel og renhold.
Selv fulle stillinger gir ofte for lav inntekt til å håndtere uforutsette utgifter, og stadig flere arbeidstakere søker sosialhjelp og oppsøker matutdelinger. Når arbeid ikke lenger sikrer folk mot fattigdom, er det et tegn på at systemet svikter – og at dette må tas på alvor.
Matstasjon i Harstad?
Nina Dons-Hansen, gruppeleder for Høyre i Harstad, orienterte om status for planene om en matstasjon i kommunen. Hun forklarte at det har vært jobbet med saken siden 2023, men at økonomien er en hovedutfordring.
– Det finnes vilje og initiativ, men ingen bevilgninger. Kommunen har ikke store midler å rutte med, og noen forslag, som å prioritere matstasjon fremfor andre ting, har blitt nedstemt, sa hun.
I Senja kommune er Fontenehuset trukket fram som en mulig samarbeidspartner for en matstasjon, men dette er avhengig at budsjettenigheter.
Politisk panel
Panelsamtalen, ledet av Ann-Kirsti Brustad, samlet lokalpolitikere på tvers av den politiske aksen. Politikerne ble blant annet utfordret på hva fattigdom betyr i deres kommune, og hvem som er mest utsatt.
– Fattigdom handler om utenforskap. Voksne faller utenfor, men barna gjør det også. Mange må flytte ofte, og det skaper utrygghet, sa varaordfører i Kvæfjord kommune, Ola Danielsen (FrP).
Paneldeltakerne pekte på følgende sårbare grupper:
• barnefamilier
• flyktninger
• mennesker med løs tilknytning til arbeidslivet
• unge som faller ut av skoleløpet
(F.v.) Ann-Kirsti Brustad (Bikuben RBS), Ola Danielsen (FrP), Julie Løtveit (R), Nina Dons-Hansen (H), Jorunn E. Skogan Konst (KrF).
Samarbeidet med frivilligheten er avgjørende
Spørsmålet om matkøer skapte engasjement: Er dette kommunens ansvar eller bør frivilligheten bære byrden?
– Velferdsstaten må være god nok for alle. Kommunen har et ansvar, men frivilligheten og næringslivet må også spille på lag, sa en av politikerne.
Det ble også pekt på behovet for driftsstøtte for organisasjoner som driver matutdeling, for at tiltakene skal være stabile, forutsigbare og verdifulle.
Panelet ble utfordret på hvordan man kan redusere skammen som mange opplever når de stiller i matkø eller sliter økonomisk.
Forslagene inkluderte:
• flere og bedre universelle ordninger
• bedre informasjon om rettigheter
• lavterskeltiltak som ikke krever registrering
• samlingsarenaer der økonomi ikke skiller folk
Engasjert publikum: Hvorfor snakker vi fortsatt om “oss og dem”?
Innspillene fra salen var sterke og konkrete.
Blant temaene som ble løftet fram var de enorme mengdene med matsvinn i Norge, behovet for gratis fritidstilbud og kriminalitet som en konsekvens av arvet utenforskap.
En deltaker påpekte viktigheten av å fange opp unge som faller ut av skolen:
– I Harstad finnes gode tiltak der unge som dropper ut av videregående får mulighet som maskinlærlinger. Men det når ikke alle.
Et av de mest treffende innspillene fra publikum oppsummerte høringen svært godt:
– Vi har nok mat, nok penger og nok lokaler i dette landet. Spørsmålet er hvordan vi velger å dele det.
Kontaktperson:
Elida Heløy, Politisk rådgiver
M: +47 950 17 725
E: politisk@velferdsalliansen.no
Norges Franchiseforening · 17. nov.
Den Ukrainske kjeden, Lviv Croissants, er en internasjonal kjede av bakerier med over 200 lokasjoner rundt om i verden. Du finner de blant annet i Polen, Slovakia, Frankrike, USA, Sør-Korea – og nå også i Norge. Lviv Croissants er kjent for sine utsøkte, nybakte croissanter, og de tilbyr en stor variasjon av smaker og fyll, […]