Filtrer saker
Norsk Vann · 5. aug.
Norsk Vann utvider fristen for å komme med høringsinnspill på vår nye strategi til 19. august. Vi har mottatt flere høringsuttalelser på vår nye strategi, men også fått innspill på at høringsfristen ble noe knapp. Ferieavvikling har gjort det vanskelig for endel av medlemmene våre å få nok tid til å diskutere og formulere innspill. […]
Norsk Vann · 14. juli
Selv om Norsk Vann toner ned sitt engasjement på årets Arendalsuka er vann og avløp absolutt på agendaen under demokratifestivalen. Mange av arrangementene kan følges på stream. Et raskt søk i programmet avslører en rekke spennende arrangementer med relevans for vannbransjen. Ta gjerne en titt på programsidene til Arendalsuka selv også og se etter godbiter. Her er noen av våre anbefalinger: Mandag 10. august kl 1400-1445 arrangerer NIVA og Sintef debatten «Fremtidens avløpssystem – fra kostnader til muligheter?» i Arendal gamle rådhus. Her deltar blant andre Norsk Vann-direktør Ragnhild Aalstad i panelet, der hovedspørsmålet er hvordan vi kan bruke de kommende investeringene til å akselerere omstillingen til framtidens robuste, sirkulære og bærekraftige avløpssystemer? Tirsdag 11. august kl 0800-0900 arrangerer Asplan Viak AS frokostmøte med tema «Før første spadetak: Kommunenes tidlige valg for bedre renseanlegg» i Havnegården. I dette frokostmøtet deles erfaringer og råd om hvordan tidlige studier og gode beslutningsprosesser gir bedre renseanlegg for innbyggerne. Arne Haarr fra Norsk Vann er medvirkende. Tirsdag 11. august kl 1115-1200 arrangerer Osloregionen IPR debatten «Oslofjorden – nasjonal miljøkrise, men kommunalt ansvar?« på Thon Hotel Arendal, der avløpsrensing som påvirker Oslofjorden settes inn i en større politisk ramme. Alle er enige om at tiltak må til. Konflikten ligger i hvordan vi organiserer og finansierer innsatsen. Spørsmålet er enkelt: Tar vi dette løftet sammen – eller må kommunene ta et hovedansvar for en nasjonal miljøkrise? Dette er ett av flere arrangementer med Oslofjorden som utgangspunkt under årets festival. Tirsdag 11. august kl 1200-1400 arrangerer Brødrene Dahl AS, Storm Aqua AS, Klaro Renseanlegg Norge AS og Norsk Vann mingling rundt temaet «Storm i et vannglass? – En lunsj for alle som er interessert i og bryr seg om norsk vann». Arrangementet finner sted i Frimurerlogen. Tirsdag 11. august kl 1430-1530 arrangerer Plan og Eiendom AS, Ås Kommune, NMBU og Føyen en samtale rundt temaet «Milliarder i sluket: fremtidens avløp møter fortidens regelverk», der et sentralt spørsmål er om vi er i ferd med å bygge morgendagens infrastruktur med gårsdagens verktøy? Onsdag 12. august kl 1100-1130 diskuteres «Klimatilpasning: Hvorfor velger vi kostbar risiko fremfor forebygging?» i regi av Storebrand og Skift. Den lokale selvråderetten og svak kommuneøkonomi påvirker også Norges evne til å forebygge klima- og naturrelaterte skader. Regningen? Den havner hos forbrukerne og huseierne. I denne debatten skal vi prøve å få svar på hvorfor både folk og politikere velger kjent og dyr risiko, fremfor å ta «upopulære» valg for en tryggere fremtid, med mer robuste hjem og lokalsamfunn. Onsdag 12. august kl 1200-1300 arrangerer Tekna «Realfagslunsj: Dette er løsningene på realfagskrisa«. Som kjent er vannbransjen avhengig av at det utdannes nye arbeidstakere med realfagskompetanse, men da må en skummel trend snus. Her deltar avdelingsleder i Norsk Vann, Karianne Eide Longva, i panelet. Onsdag 12. august kl 1400-1445 arrangerer Virke Bygg, Glomma Vannregionmyndighet, KS – Bærekraftsnettverket og WergelandApenes debatten «Vannet vårt lekker: Noen må ta ansvaret!» Dette er samtalen om politiske prioriteringer, kunnskap som ikke blir til handling, og hvem som tar ansvar før regningen blir enda større. Torsdag 13. august kl 0800-1000 inviterer Rambøll til samtale med tema «Veien mot fremtidens renseanlegg». Der settes søkelys på de store investeringene og valgene som nå tas, og deler erfaringer fra planlegging og bygging av store renseanlegg og overføringssystemer, med bidrag fra Rambøll og entreprenør. Torsdag 13. august kl 1100-1200 arrangerer KS debatten «EUs avløpsdirektiv: Hvordan få størst mulig miljøgevinst for pengene?» der blant andre Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann er medvirkende. Målet er renere vann, men for norske kommuner kan regningen bli enorm, og miljøgevinsten usikker. Uten en norsk tilpasning risikerer vi milliardinvesteringer med tvilsom effekt. Hvordan sikre at penger brukes der de gjør størst nytte for folk og miljø? Torsdag 13. august kl 1800-1845 arrangerer Universitetet i Agder en samtale om «Fremtidens kommunale beredskap — teknologi og samarbeid». Hvordan arbeides det for å styrke beredskapen på kommunalt nivå, og hva kan forskning og innovasjon bidra med for å trygge lokalsamfunnene våre? Vi tar også med at Framsikt, Kommunalbanken, NKRF og Norsk Kommunedirektørforum arrangerer «Kommunedagen» torsdag 13. august, med flere interessante temaer som berører våre tjenester. Besøk også den populære standen til Arendal kommune med vannpost og informasjon fra blant andre Norsk Vann Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no
Senior Norge · 1. juli
Bekymret senior. Foto: Canva Skatteutvalgets forslag i NOU 2020: 20 har skapt uro og bekymring blant mange eldre og uføre i Norge. Det er med god grunn. Flere av forslagene vil innebære betydelige høyere skatt på pensjon og trygd. Utvalgets begrunnelse for dette er etter vår vurdering både uakseptabelt og diskriminerende! Senior Norge reagerer spesielt kraftig på at utvalget begrunner økt skatt på pensjon med blant annet at pensjonister har «mindre tilpasningsevne». Dette er en formulering som i praksis sier at eldre kan skattlegges hardere fordi de ikke har mulighet til å jobbe mer og dermed kun begrenset grad, innvirke på arbeidsmarkedet. En slik tankegang er ikke bare faglig svak, den er klart diskriminerende. Vårt velferdssamfunn ble til med innsats fra dagens eldre! Alder kan i dag – forhåpentligvis i dagens samfunn – ikke nyttes som et politisk argument for å svekke økonomien blant mennesker som allerede har gjort sin innsats for samfunnet. De har betalt pensjonsinnskudd gjennom et langt arbeidsliv for nettopp sikre sin alderdom. Dette har imidlertid velferdsstaten for lengst forbrukt i fellesskapets navn. De eldre har allerede fått smake på resultatet av en feilsporet økonomi hva angår lovpålagte helse og omsorgstjenester. Resultatet er stadig høyere skatter, sviktende kapasitet med lavere leveranser til eldre og andre svake grupper i samfunnet. Listen er lang, men vi nevner gjerne; • Innføring av markedspris på leien av omsorgsboliger (ofte uten omsorg) • Oppjustering av skattetakster på gamle uegnede boliger for eldre, eiendomsskatt, høyere egenandeler på helseytelser • Sykehus uten kapasitet for aldersrelaterte sykdommer • En samordningsavtale med kommunene for hurtig mottak av særlig syke eldre hvor døden for ofte, rekker frem før tilbudet om sykehjemsplass Statens spareprogram – på bekostning av de eldre og deres pårørende! Tilbud om at de eldre skal få bo hjemme så lenge en vil, driftes etter et prinsipp som må sies å være landets største spareprogram! Vi vet at mange av våre medlemmer allerede kjenner på økonomisk press. Foruten det som allerede er nevnt, kan vi føye til økte matvarepriser og kommunale gebyrer. Allerede nå rammer dette hardt. Å legge ytterligere skattebyrder på pensjonister og uføre er ikke bare dårlig politikk. Det er sosialt uansvarlig og bidrar til økte forskjeller. Senior Norge lover at vi skal være tydelige. Vi skal være synlige. Og vi skal være pådriver for en politikk som respekterer og verdsetter eldre mennesker. Dessuten fortsetter vi å holde dialog og samarbeid med ansvarlige politikere som ikke aksepterer å gå denne veien. Høringsfrist for skattekommisjonens innstilling er 24 sept 2026 hvor vi kommer til å være tydelige. Men mye må gjøres før den tid! Av styreleder Jon Rogstad Kontaktperson: Siri M L Joli, Daglig leder M: +47 474 51 383 E: siri.joli@seniornorge.org
Norsk Vann · 30. juni
Norsk Vann samlet bransjen til årsmøte med rekorddeltakelse og viktige veivalg for vannbransjen.
Norsk Vann · 26. juni
Norsk Vann har publisert rapport 303 – Doseringssystemer for kjemikalier i vann- og avløpsanlegg. Rapporten skal bidra til økt kompetanse og bedre løsninger gjennom anbefalinger, retningslinjer og kriterier for planlegging, utforming, drift og vedlikehold av framtidens kjemikaliedoseringssystemer. Kjemikalier spiller en sentral rolle i både drikkevannsbehandling og avløpsrensing. Utforming av doseringsanlegg stiller høye krav til kompetanse innen sikkerhet, […]
Norsk Vann · 23. juni
Norsk Vann utarbeider nå ny strategi med virkning fra 2027. Strategien vil danne grunnlag for Norsk Vanns fireårige planer, med innsatsområder og konkrete mål for leveranser. Strategien bygger på en omfattende og inkluderende prosess. Det er gjennomført spørreundersøkelse blant Norsk Vanns medlemmer, dybdeintervju med nøkkelpersoner, og arbeidsverksteder med Norsk Vanns styre, komiteer og sekretariat, samt en utvidet […]
Norsk Vann · 22. juni
Regjeringen har lagt ut forslag til ny Oslofjordplan på høring. Høringsfristen til departementet er 21. august 2026. Norsk Vann har tidligere sendt inn innspill til regjeringen i en tidlig fase av arbeidet. Hva vi sendte inn i desember 2025 kan du lese her. Oslofjordplanen skal gjelde for perioden 2026 – 2030. Den er delt inn i […]
Velferdsalliansen EAPN Norway · 22. juni
Sammen med de andre i Samarbeidsforum mot fattigdom har vi vært på studietur i Trondheim! Her har vi fått høre om noen lovende prosjekter i Nav, i tillegg til spennende forskning på NTNU. Etter vi ble tatt godt imot i Batteriet Midt-Norges lokaler, var en utflukt til bydelen Lademoen første post på programmet. Her lærte […]
Norsk Vann · 19. juni
Lekkasjer på private stikkledninger står for en betydelig del av vanntapet i norske vannforsyningssystemer. Norsk Vann rapport 305/2026 – Vannlekkasjer på stikkledningsnettet – erfaringer med påvisning og oppfølging – samler erfaringer fra hele bransjen og viser hvordan bedre påvisning, oppfølging og samarbeid kan bidra til å redusere vanntapet og sikre mer bærekraftig forvaltning av vannressursene. Lekkasjer på […]
Norsk Vann · 12. juni
Norsk Vann støtter flere av endringene i Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) reviderte forslag til byggesaksforskriften (SAK10), men mener det fortsatt er behov for tydeligere krav og bedre veiledning for å sikre at vann- og avløpsforhold blir godt nok ivaretatt i byggesaker. I høringsuttalelsen peker vi på at mange av innspillene fra forrige høringsrunde i 2025 er fulgt opp, men at flere av de foreslåtte bestemmelsene fortsatt er uklare. Norsk Vann etterlyser en tydeligere skillelinje mellom hva som skal «opplyses» og hva som skal «dokumenteres» i søknader, for å unngå misforståelser og mangelfulle leveranser. Norsk Vann fremhever at vann- og avløpsinfrastruktur er samfunnskritisk, og at VA-tekniske forhold må komme tydeligere inn i byggesaksprosessen. Vi anbefaler en egen bestemmelse som krever dokumentasjon av hvordan tekniske krav til både stikkledninger og hovedledninger er oppfylt. Også krav til annen infrastruktur, som vei, bør etter deres syn reguleres tydeligere. Norsk Vann uttrykker også bekymring for hvordan interne avklaringer mellom kommunens VA-ansvarlige og byggesaksavdelingen skal håndteres når VA-sektoren ikke omfattes av plan- og bygningsmyndighetens samordningsplikt. Vi mener kommunen må ha tydelig hjemmel til å etterspørre nødvendige opplysninger, og at dette ikke kan overlates til tiltakshaver alene. Forslaget legger opp til uttømmende lister over dokumentasjonskrav. Norsk Vann støtter intensjonen om mer forutsigbarhet, men understreker at mangfoldet av byggesaker gjør det umulig å lage fullstendig dekkende lister. Vi mener derfor at forskriften må åpne for at kommunen kan be om ytterligere opplysninger når det er nødvendig for å behandle saken forsvarlig. Vi har videre kommentert konkret enkelte av endringsforslagene i høringsnotatet. Les hele innspillet vårt her Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no
Senior Norge · 25. mars
Det blir likevel postlevering hjem til postkassa annenhver dag. Regjeringen dropper forslaget om postlevering èn dag i uka, som var foreslått av Postlovutvalget og deretter av Samferdselsdepartementet i et høringsutkast til ny postlov. Bakgrunnen er at vi sender stadig færre brev. Det aller meste går per e-post. Men på den annen side så sender og […]
Velferdsalliansen EAPN Norway · 30. okt.
Velferdsalliansen EAPN Norway trenger flere medvirkere til brukerutvalg i NAV Innlandet. Meld fra innen 20. november. NAV Innlandet vil fra våren 2025 ha syv regionale brukerutvalg. Velferdsalliansen EAPN Norways organisasjon inviteres til å foreslå representanter med vararepresentanter til hver av de regionale utvalgene. Perioden er i første omgang fra 2025 til utløpet av fylkestingsvalgsperioden, det vil si ut høsten 2027. De syv regionale utvalgene hvor vi trenger nye medvirkere er som følgende: 1 Gjøvik-regionen og Valdres: NAV Gjøvik, NAV Land, NAV Østre Toten, NAV Vestre Toten, NAV Valdres 2 Lillehammer-regionen: NAV Lillehammer Gausdal, NAV Øyer 3 Nord og Midt- Gudbrandsdalen: NAV Lom og Skjåk, NAV Vågå, NAV Sel, NAV Lesja Dovre, NAV Midt-Gudbrandsdal 4 Hadeland: NAV Hadeland 5 Elverum og Østerdalen NAV Elverum, NAV Trysil og Engerdal, NAV Stor-Elvdal, NAV Åmot, NAV Nord Østerdal 6 Kongsvinger-regionen NAV Kongsvinger, NAV Odal, Nav Solør, NAV Eidskog 7 Hamar-regionen NAV Hamar, NAV Ringsaker, NAV Løten, NAV Stange Meld fra om deres kandidater innen 20. november ved å sende en e-post til medvirkning@velferdsalliansen.no. Vi ser fram til å få flere medvirkere i NAV Innlandet som kan representere Velferdsalliansen EAPN Norway.
Velferdsalliansen EAPN Norway · 4. sep.
Helsetilsynet har avdekt omfattande svikt i ansvaret til Nav-kontora for å vareta behova til barna i familiar som får økonomisk sosialhjelp. I 58 av 68 Nav-kontor blei det avdekt lovbrot. — I dette tilsynet avdekte statsforvaltarane mykje svikt. Vi er bekymra for at barn og unge i familiar som treng økonomisk sosialhjelp ikkje får den hjelpa dei har behov for, seier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann. Eit gjennomgåande funn i tilsynet, er at mange Nav-kontor ikkje kartlegg godt nok kva behov barna og familien har. — Det er vanskeleg å gjere vurderingar av barnet sitt beste og vurderingar av behovet for økonomisk sosialhjelp, viss ein ikkje har kartlagt kva behov barna og familien har, seier Lehmann. Krava til praksisen til Nav-kontora som statsforvaltarane undersøkte var: • Nav-kontoret gjennomfører ei tilstrekkeleg kartlegging av behova til barna ved søknad om økonomisk stønad. • Nav-kontoret gjennomfører ei forsvarleg vurdering og avgjerd ved søknad om økonomisk stønad til familiar. • Familiar som får økonomisk stønad, får oppfølging ved behov. Tilsyna viser at manglande kartlegging førte til følgjefeil. Fordi det svikta i kartlegginga, blei vurderinga og avgjerda om økonomisk stønad gjort på eit sviktande grunnlag. Svikt i kartlegging kunne også føre til at behov for oppfølging, til dømes behov for samarbeid med andre, ikkje blei avdekt. Nav-kontora må ta eit tydeleg ansvar for å kartleggje behovet til familien. Tilsynet viser at mange Nav-kontor berre tok omsyn til det familiane skreiv i søknaden om økonomisk sosialhjelp. Det er mange brukarar som ikkje veit kva dei kan søkje hjelp til, og viss Nav-kontoret berre tek omsyn til det som står i søknaden, kan det føre til at behova til barna ikkje blir avdekt. — Nav-kontora må innhente synspunkta til barna i saker som gjeld dei. Dette er eit krav etter barnekonvensjonen, som vi ser at det i lita grad blei gjort, seier Lehmann. Nav har jobba mykje med barneperspektivet dei siste åra. Det er mellom anna utvikla mykje viktig kunnskap om oppfølging av barnefamiliar i ulike forskings- og utviklingsprosjekt. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikla rettleiaren «Barnets beste – en veileder for deg som jobber i Nav». — Dette er positivt, og det er gjort mykje bra arbeid. Vi håpar rettleiaren vil vere til hjelp for leiarar og tilsette, og bidra til betre tenester til barnefamiliar. Dette håpar vi vil bidra til at behova til barna blir vareteke når familiar søkjer økonomisk stønad, seier Lehmann. Av Ingrid Eitrem Bakgrunn: I 2022 og 2023 gjennomførte statsforvaltarane landsomfattande tilsyn med ansvaret til Nav-kontora for å vareta barns behov når familien søkjer økonomisk stønad. Tilsyna er utført på oppdrag frå Helsetilsynet. Oppsummeringsrapporten er ei samanstilling av funna frå tilsyna. Les rapporten her: Samfunnets siste sikkerhetsnett må også fange opp barna. Oppsummeringsrapport fra landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad (2022-2023) | Helsetilsynet
Velferdsalliansen EAPN Norway · 12. juni
11. juni ble den årlige Fafokonferansen avholdt i Oslo. Tema for i år var usikkerhet i Norge og Europa, og hvordan den påvirker politikken både her hjemme og på kontinentet. Konferansen åpnet med velkomst av daglig leder i Fafo, Tone Fløtten. Hun trakk fram spørreundersøkelser som viser at nordmenn har blitt mer usikre på verdens fremtid de siste 10 årene. I tillegg viser andre undersøkelser at unge i Norge får mindre og mindre tillit til politikerne, noe som innledet første paneldiskusjon: Usikkerhetens dilemmaer og muligheter, med blant andre Tonje Brenna og Henrik Asheim. Her ble det diskutert ulike grunner til at tilliten minsker, og hvordan den kan bevares sammen med demokratiets verdier. Videre fikk vi høre et foredrag med Anton Hemerijck, professor i statsvitenskap ved European University Institute, som presenterte hvordan kriser og usikkerhet kan påvirke velferdspolitikken. Han trakk blant annet frem at etter økonomikrisen i 2008, var det de landene med mest aktiv velferdspolitikk som kom seg raskest til hektene igjen. Det samme kunne vi også se etter skjebneåret 2020. Deretter ble noen av Fafos fokusområder presentert av Fafos egne forskere. Første panel. Velferdsstaten: et sosialt sikkerhetsnett?Etter lunsj ble opplegget fordelt på tre saler med forskjellig innhold, hvor et av spørsmålene som ble stilt var hvorvidt den norske velferdsstaten gir den sikkerheten vi trenger. Her ble “hullene” i velferdsstaten drøftet, blant annet det faktum at innvandrere har dårligere opplevelser med NAV enn øvrig befolkning, til tross for at deres tillit til NAV i utgangspunktet er høyere enn andres i begynnelsen av prosessen. I tillegg snakket en av panelistene om bruk av digitalisering og kunstig intelligens, som potensielt kan produsere mer av den ytterst sjeldne ressursen blant NAVs veiledere, nemlig tid. På den annen side kan bruk av KI medføre komplikasjoner; NAV har for eksempel allerede tatt KI i bruk i en spørreundersøkelse om graden av behovet for hjelp som brukere fyller ut før prosessen starter. Veiledere erfarer derimot at denne løsningen fungerer dårlig, blant annet fordi den ikke alltid gjør gode nok vurderinger, spørsmålene er overfladiske, og undersøker ikke brukerens språkferdigheter eller tidligere fartstid i NAV-systemet. I tillegg får ikke brukeren beskjed om at svarene vurderes av en maskin og ikke et menneske. Etter et kulturelt innslag var det til slutt duket for siste panel: Hvordan preger usikkerheten vårt forhold til Europa? Til tross for denne til tider var på grensen til å bli en debatt for eller imot EU-medlemskap, kom det flere nyttige perspektiver fram, både rundt grønn omstilling, sikkerhet og demokrati. Av Elida Heløy
Velferdsalliansen EAPN Norway · 29. mai
Mottar du arbeidsavklaringspenger (AAP), sykepenger eller sosialhjelp fra NAV? Nå kan du være med i et viktig forskningsprosjekt hvor du kan si din mening. Prosjektet «Velferdserfaringer» er et prestisjefylt forskningsprosjekt som er støttet av Det europeiske forskningsrådet (ERC). Dette er et forskningssamarbeid mellom universiteter og brukerorganisasjoner i fem land: Norge, Skottland/England, Estland, Ungarn og Spania. Prosjektet er svært innovativt – for første gang, involveres aktivt brukerorganisasjoner i hvert land og deres medlemmer i forskningen om hvordan det føles og oppleves å søke om og motta ytelser og stønader, og hvordan det påvirker søkernes livskvalitet. Ved å sammenligne folks erfaringer med velferdssystemet i Norge med folks erfaringer fra de andre prosjektlandene, kan vi til slutt komme velferdsstatens mottakere til gode gjennom å skape bedre tjenester på systemnivå. Når prosjektet er ferdig vil vi formidle kunnskapen gjennom en rekke events og formidlingstiltak knyttet til forskningsprosjektet både nasjonalt og internasjonalt. Workshopen Vi håper at mennesker som har levd erfaring med å søke om og motta velferdsytelser og stønader, vil bli med i forskningen. Hvis de er mellom 18 og 72 år og mottar enten sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller sosialhjelp, vil vi gjerne få invitere de med på en workshop. I workshopen kan de delta i gruppeaktiviteter og samtaler om sine erfaringer som mottaker av ytelser eller stønader i NAV-systemet. Disse samtalene er avgjørende for forskningsprosjektet for å forstå individuelle og felles erfaringer. Samtalene vil bli skrevet opp, anonymisert, og brukt i resultatene fra prosjektet. Den første workshopen vil finne sted i Oslo den 20. juni, så ta kontakt så raskt som mulig for å være med på denne. Vi skal da snakke med alle som mottar AAP. Reiseutgifter vil dekkes og det vil bli gitt et kompensasjonsbeløp for å være med i studien. Hvis dere har spørsmål om studien, kan dere kontakte: • Erika Gubrium, professor, OsloMet, erikgu@oslomet.no, tlf. +47 41 36 65 34 • Håvard Aaslund, havaa@oslomet.no , tlf +47 93 05 90 98 For påmelding til forskningsprosjektet kan dere kontakte: • Ingrid Eitrem, Medvirkningsansvarlig, Velferdsalliansen, medvirkning@velferdsalliansen.no, tlf. +47 47 29 33 00
