Aktuelle saker, nyheter og pressemeldinger

Filtrer saker

Tema
Arbeidsliv og næringsliv
Fylke
Hele landet

Forening for Finansfag Norge · 1. sep.

FFNs årlige seminar om finansiell rapportering med utdeling av Stockmanprisen – tirsdag 22. september

Velkommen til et av høydepunktene på FFN-kalenderen – det årlige seminaret om finansiell rapportering – hvor vi presenterer FFNs uttalelse om børsnoterte selskapers finansielle informasjon for 2026. Uttalelsen utarbeides og presenteres av FFNs komité for finansiell informasjon. Tirsdag 22. september kl. 09:00, på SIXA Conference Årets temaer er blant annet: • AI: slutten på IR funksjonen? • Den svenske regnskapsskandalen • Kvartalsregnskap er en nødvendighet • Obligasjoner og rapporteringskrav • EBITDAC • Karbonprising kan halvere overskuddet • 5 typer konsensus – hva er riktig? Stockmanprisen 2026 Leder for FFNs Stockman-komité, Ann Kristin Brautaset, Assisterende direktør aksjer i Folketrygdfondet, presenterer og deler ut årets Stockmanpris. Prisen deles ut i tre kategorier, Åpen klasse, klasse for mindre og mellomstore selskaper og beste IR-team. Årets Finalister Åpen klasse: Aker BP, Kongsberg Gruppen, MOWI og Salmar Klasse for mindre og mellomstore: Kid, Kitron, Norbit og Odfjell Drilling Verdiskaping og investor kommunikasjon i Borregaard v/ Per A. Sørlie Kontaktperson: Jannicke Rustad-Nilssen, Adm. direktør M: 918 86 585 E: jannicke@finansfag.no Lenke til seminaret: FFNs årlige seminar om Finansiell rapportering m/ utdeling av Stockmanprisen 2026 | FFN

Arbeidsliv og næringslivBank, finans og forsikring

Norsk Vann · 1. juli

Oppdatering av HMS i vannbransjen

Illustrasjonsbilde Norsk Vann Vår godt besøkte side vannhms.no er nå oppdatert. Gjennom et Norsk Vann prosjekt er nå alle 35 risikoforhold og hvordan jobbe sikkert oppdatert i henhold til regelverk og praksis i 2026. Det kommer også to nye områder inn i løpet av sommeren. De to nye områdene som publiseres i løpet av juli handler om eldre arbeidstakere og arbeid med olje og fett (olje- og fettutskillere). I 2018 ble det utarbeidet en rapport «Beste praksis i HMS-arbeid i vannrbransjen». Denne ble utgitt som en fysisk, bladbar rapport og det ble etablert et digitalt oppslagsverk på vannhms.no. Denne siden er nå integrert i nye norskvann.no – men du kan fortsatt lagre vannhms.no som snarvei for å komme rett inn. Det er Sweco som har gjennomført revisjonen for Norsk Vann i løpet av våren 2026. Det er viktig for Norsk Vann at bransjen fortsetter å jobbe med HMS, og at vårt oppslagsverk derfor er oppdatert og kan brukes av alle kommuner og selskaper. Norsk Vann tilbyr også et heldigitalt kurs i HMS. Kontaktperson: Frode Skår, Kommunikasjonsleder M: +47 991 27 175 E: frode.skar@norskvann.no

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Xsecure AS · 29. juni

Vi inngår distribusjonsavtale med SafetyGuide

Vi gleder oss over å kunne dele nyheten om at vi har inngått avtale med SafetyGuide som ny distributør av våre Xconnect-sendere. Avtalen styrker leveringssikkerheten og gir kunder og installatører ove Den siste tiden har vi opplevd økende etterspørsel etter våre produkter. Med SafetyGuide på laget blir Xconnect-senderne nå lagerført, slik at varene er tilgjengelige når kundene trenger dem. Det gir mer forutsigbare leveranser og kortere ventetid for installatører som er avhengige av å få utstyret raskt på plass. SafetyGuide blir vår andre distributør, og er en etablert leverandør av tjenester og produkter til brann- og sikkerhetsbransjen. Gjennom en bred kundebase og solid bransjekompetanse når selskapet ut til nettopp de installatørene og fagmiljøene vi ønsker å treffe. «Vi har hatt et ønske om en lagerførende leverandør, som både kan levere raskt lokalt og distribuere effektivt i resten av landet», sier Tron Taalesen, salgssjef i Xsecure. For SafetyGuide gir avtalen et utvidet produktspekter til en kundegruppe som allerede etterspør produktene våre. «Med Xconnect i lagerhyllene mener vi at vi har fått inn et viktig produkt for våre kunder, og et mer komplett vareutvalg for oss», sier Jan Tore Borgen i SafetyGuide. Avtalen er en del av vårt arbeid med å bygge ut distribusjonsnettet. I takt med den økende etterspørselen forventer vi å inngå flere distribusjonsavtaler i tiden fremover. Om SafetyGuide SafetyGuide er en pålitelig leverandør av tjenester og produkter til brann-, nødlys- og sikkerhetsbransjen. Siden oppstarten i 2016 har forretningsidéen vært å fungere som en supportpartner for bransjens leverandører og produsenter. Gjennom en aktiv utviklingsfase har bedriften identifisert behov og initiert flere utviklingsprosjekter for å møte bransjens utfordringer. Tjenestene levers i tett samspill med produktutviklingen, og SafetyGuide er stolte av å kunne tilby tidsriktige og funksjonelle løsninger til sine kunder. For bestilling av våre produkter hos SafetyGuide, klikk her. Kontaktperson: Aurora Baardsen, Markedsansvarlig M: +47 476 07 365 E: aurora.baardsen@xsecure.no

Arbeidsliv og næringslivSikkerhet og beredskap

Xsecure AS · 8. juni

Vårinn er vår nye Business Controller

Vårinn kommer med en sterk faglig bakgrunn. Hun har tidligere jobbet hos Microsoft og kommer nå fra en lignende stilling i Bravida. I tillegg har hun en bachelorgrad i økonomi og administrasjon og en mastergrad som siviløkonom. En sterk faglig kombinasjon som gir henne et solid fundament for rollen. Vi er opptatt av at Vårinn […]

Arbeidsliv og næringsliv

Changemaker · 20. mai

Ny stortingsmelding for norsk utviklingspolitikk

Prosjekt Vendepunkt er regjeringens initiativ til å stake ut en ny kurs for norsk utviklingspolitikk. Fra våren 2026 til våren 2027 skal regjeringen jobbe med å skape debatt om norsk utviklingspolitikk, øke det folkelige engasjementet for temaet, og finne ut hvor Norge kan gjøre størst forskjell i utviklings- og bistandspolitikken. Det hele skal resultere i politiske […]

Arbeidsliv og næringslivBærekraft, klima og miljø

Norges Franchiseforening · 4. mai

Utvider franchisefellesskapet: Norgeshus blir medlem i Norges Franchiseforening

Norgeshus er en av Norges ledende husleverandører, med en landsdekkende organisasjon med 135 lokale forhandlere. Nå blir de en del av Norges Franchiseforening, som første aktør innen bransjen. – Vi er svært glade for å ønske Norgeshus velkommen som medlem. At en så tydelig aktør innen boligbyggebransjen nå blir en del av foreningen, markerer en […]

Arbeidsliv og næringslivEiendom, bygg og anlegg

Senior Norge · 29. apr.

Yrkesaktive seniorers vilkår – innspill til AID fra Senior Norge

Seniorene må få stå lengre i arbeid! Mye gjenstår av barrierer for at eldre yrkesutøvere som måtte ønske å stå i arbeid utover pensjonsalder, får adgang til dette. Alt for mange urimeligheter gjenstår som hinder for få utøvet sin kompetanse i et arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft. Sviktende utnyttelse er uhørt når vi stadig får høre at det blir stadig færre yrkesaktive hender «bak» hver […]

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Norges Franchiseforening · 19. mars

Sterke prestasjoner hedret under Franny Award 2026

Under årets Franchisekonferanse i går, 18. mars 2026, samlet Norges franchisemiljø seg til en av bransjens viktigste møteplasser. Dagen ble rundet av med utdelingen av Franny Award 2026 – en anerkjennelse av fremragende prestasjoner innen norsk franchising. Årets prisvinnere representerer både bredden og styrken i franchisemodellen i Norge, og viser hvordan godt samspill mellom kjede […]

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Senior Norge · 19. feb.

For høyt frafall av seniorer fra arbeidslivet

Senior Norge utfordrer regjeringen om å utvikle en mer offensiv politikk for å motvirke for tidlig frafall av seniorer fra arbeidslivet. Bakgrunnen er blant annet at; Senior Norge har lagt fram noen tanker og ideer for en mer målrettet, proaktiv og samlet arbeidsmarkedspolitikk for å redusere frafallet fra arbeidslivet, som vi foreslår å diskutere nærmere med […]

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Changemaker · 30. jan.

Erling Gjerde Førland er ny kommunikasjonsrådgiver i Changemaker

Vi har den store gleden av å dele at Erling Gjerde Førland er ny kommunikasjonsrådgiver hos oss! Erling har en mastergrad i statsvitenskap fra Leiden University, vært virksomhetsleder i IAESTE Norway, og praktikant ved Norwegian Embassy in Brussels, Nordic Energy Research og UN Global Compact Norway. Han trekker frem Changemakers arbeid for en mer bærekraftig […]

Arbeidsliv og næringslivBærekraft, klima og miljø

Senior Norge · 12. jan.

Seniorer i arbeid: Norge sakker akterut i Norden

Sysselsettingen blant seniorer har steget jevnt i Norden de siste 25 årene – og den ligger godt over gjennomsnittet i OECD. Men Norge er i ferd med å miste fart sammenlignet med våre nordiske naboer. Dette er bekymringsfullt når behovet for yrkesaktive er stadig økende kommende år. Nordisk utvikling – hvem leder an? Island har lenge toppet statistikken over sysselsettingen av seniorer. De har imidlertid de siste årene hatt en liten nedgang. Sverige holder seg stabilt høyt, mens Danmark og Finland har hatt den sterkeste veksten i det siste tiåret. Hva så med Norge? Vi ligger midt på treet – og har hatt den svakeste utviklingen når vi ser bort fra Island. I første halvår 2025 var sysselsettingsraten for aldersgruppen 55–64 år: • Island: 81,5 % • Sverige: 78,5 % • Danmark: 75,3 % • Norge: 71,7 % • Finland: 69,5 % Til sammenligning er OECD-gjennomsnittet 65,2 %. Sysselsettingsrater 55-65 år. Prosent. Nordiske land og OECD år 2000-2025*. Kilde: OECD Hvorfor sakker Norge etter? Det finnes ikke ett enkelt svar, men flere faktorer spiller inn: • Pensjonsreformer: Alle nordiske land har innført ordninger som belønner det å stå lenger i jobb. Men Danmark og Finland har strammet inn på førtidspensjon mer enn Norge. • Arbeidsmarkedspolitikk: I Norge handler politikken mest om å beholde seniorer i eksisterende jobber, mens våre naboer legger mer vekt på mobilitet og jobbskifte blant sine seniorer. • Arbeidsgiverholdninger: Norske arbeidsgivere er fornøyde med egne seniorer, men svært skeptiske til å ansette nye. Resultatet er at seniorer gjerne blir beholdt i arbeid mens arbeidstakere kvier seg for nytilsettinger av seniorer. I internasjonal sammenheng blir  ansettelsesrate blant norske seniorer dermed lav . • Inkluderingspolitikk: Riksrevisjonen har dokumentert at målet om å redusere frafall i arbeidslivet ikke er nådd.  IA-avtalen (avtaler mellom myndigheter og partene i arbeidslivet med mål om å skape et mer åpent og tilgjengelig arbeidsliv for alle) gir magre resultater. Hva bør gjøres? Seniorpolitikken i Norge hviler tungt på pensjonsreformer og helsefokus. Det er bra, men ikke nok. Vi må: • Stimulere arbeidsgivere til å ansette og beholde seniorer. • Håndtere omstillinger bedre for å unngå frafall. Veiledning og støttetiltak til både arbeidsgivere og -takere ved større omstillinger kan være gode eksempler på dette. • Tenke og være mer offensivt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. • Sørge for relevant livslang og jobbrelatert læring for alle, også for seniorene Senior Norge har allerede fremmet flere forslag til både Regjering og Stortingskomiteer om en mer målrettet politikk – og vil fortsette å jobbe aktivt for en langt bedre utnyttelse av den arbeidskapasitet som faktisk er tilgjengelig blant spesielt eldre seniorer og dagens pensjonister. Det må blant annet bli slutt på at arbeid utover pensjonsalder fortsatt kan medfører tap av pensjon! Holdninger blant arbeidsgivere med forbehold om å tilsette seniorer må motarbeides. Utskyvning av seniorer ved omstillinger og nedbemanninger må forebygges og begrenses med målrettede og proaktive tiltak. Senior Norge er også på denne saken! Av Bjørn Halvorsen, Senior Norge Ressursgruppe jus og økonomi Senior Norges innspill kan du finne her: https://seniornorge.org/om-oss/#Loggle-id-5 Kontaktperson: Siri M L Joli, Daglig leder M: +47 474 51 383 E: siri.joli@seniornorge.org

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Senior Norge · 19. des.

Senior Norge på møte #2 for Statsbudsjettet 2027

Innspill og deltakelse i budsjettbehandlingene er ett av Senior Norges viktigste arenaer for ivaretakelse av de eldres og seniorenes interesser. Som kjent, lider Norge av en alvorlig demokratisk skjevhet når det gjelder ivaretakelse de eldres interesser. Særlig tydelig kommer dette fram i dagens Storting. Fredag 12 desember 2025 innkalte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til budsjettmøte […]

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Xsecure AS · 7. sep.

Ny kollega på salgsteamet: Velkommen Ørjan!

Vi er svært glade for å ønske Ørjan velkommen som ny selger i vårt team. Han får hovedansvaret for Trondheim og midt-regionen, og blir et viktig tilskudd i vår satsing på videre vekst i området. Ørjan er en jovial og blid trønder med solid bakgrunn fra sikkerhetsbransjen. Han startet karrieren som telekommunikasjonsmontør, før han gikk videre til sikkerhetsavdelingen hos Vintervoll. Der tilbrakte han hele 13 år; først med service og småanlegg, og senere som svakstrømsansvarlig med fokus på brannvarsling, service, årskontroller og utbedringer. Etter mange år i Vintervoll gikk turen videre til Honeywell, hvor han jobbet som TM/KAM for Trøndelag og Nord-Norge. Der hadde han ansvar for salg og prosjektering av tilbud innen brannvarsling, nødlys og talevarsling. Hvordan havnet du hos Xsecure? «På en fagdag med Caverion Trondheim møtte jeg Daniel fra Xsecure, som fortalte om et nytt og spennende produkt. Etter å ha fulgt utviklingen, ble fristelsen til slutt for stor, og jeg måtte bli med på laget,» forteller Ørjan. Som en del av teamet i Xsecure ser han frem til å være med fram starten i midt-regionen, bygge opp en merkevare, og drive skikkelig salgsvirksomhet. Han brenner for å skape gode relasjoner med kunder som skal vokse sammen med oss og markedet. «Det blir utrolig spennende å komme inn som utfordrer og bidra til at Xsecure blir en tydelig aktør på alarmoverføring i Trondheim og omegn,» utdyper han videre.

Arbeidsliv og næringslivSikkerhet og beredskap

Senior Norge · 11. aug.

Valg 2025 og seniorer i yrkeslivet: Vi utfordrer politikerne!

Senior Norge har gått igjennom de politiske partienes programmer og tatt for oss hva partiene mener og foreslår av politikk for eldre og seniorer. I dette notatet tar vi for oss temaet seniorer, arbei Fakta: behovet for arbeidskraft vil øke I Norge er det forventet at behovet for flere ressurser til arbeidslivet vil øke fram mot 2050, spesielt innen helsesektoren. Samtidig er det også prognoser for at flere seniorer kommer til å stå lengre i arbeid, også her hjemme. Det er altså ikke snakk om at eldre arbeidstakere skyver ut eller hindrer yngre – det er generelt behov for flere! Da vil kunnskaps- og erfaringsoverføring også en viktig faktor for å lykkes, samt at rettighetene for de som står i inntektsgivende arbeid opprettholdes. Å skape roller som er til fordel for både eldre arbeidstakere og selskapet er ikke bare den rette tingen å gjøre, det er også en forretningsmessig nødvendighet. (Bain Consulting Company, Oslo) Det vil være bra for seniorer dersom bedrifter anerkjenner oss som en verdifull ressurs, men det er ikke nok, det må også politisk vilje til for at bedrifter kan/vil tilrettelegge for et inkluderende arbeidsmiljø. Så hva sier partiprogrammene om dette? Senior Norge har gått igjennom de politiske partienes programmer og tatt for oss hva partiene mener og foreslår om temaet seniorer, arbeid, pensjonering og avgang fra arbeidslivet. (En kort oversikt over de aktuelle programpunktene kan leses her). I partiprogrammene står det faktisk ganske lite om dette temaet. Det er overraskende, all den tid temaer om en aldrende befolkning og behov for flere i arbeid er viktige overordnete temaer i politiske dokumenter og i den politiske debatten. Da er det merkelig at det er så lite konkret om hvordan en tenker å kombinere disse to helt sentrale tingene på konstruktive måter. Senior Norges vurdering Vi i Senior Norge synes at partiprogrammene inneholder forholdsvis lite konkret om hvordan en vil legge til rette for og stimulere til at flere seniorer som ønsker og har helse til det, kan fortsette flere år i arbeid. De fleste partiene uttrykker forholdsvis klare mål om dette, men de har få og vage antydninger om hvordan få dette til. Flere partier uttrykker likedan nokså klare mål om å bekjempe alderisme og fordommer til eldre i arbeidslivet, og noen partier går inn for å fjerne eller øke øvre aldersgrenser for eldre i arbeidslivet. Senior Norge støtter det pensjonsforliket som alle partiene unntatt Frp og Rødt inngikk i Stortinget våren 2024 om å gradvis øke pensjonsaldre og andre aldergrenser i trygdesystemet i takt med forventet utvikling i levealderen blant eldre. Dette kan kanskje vær en grunn til at nettopp Frp og Rødt ser ut til å ha de mest konkrete forslagene på dette området. Kanskje de øvrige partiene lener seg vel mye på pensjonsreformen? Senior Norge har i hovedsak sluttet oss til pensjonsreformen. Dette først og fremst av hensyn til en bærekraftig og rettferdig fordeling av pensjoner og finansieringen av dem mellom generasjoner på lang sikt. Vi forutsetter imidlertid da at det kommer på plass en «sliterordning» for seniorer som har stått lenge i spesielt slitsomme jobber og yrker. Senior Norge mener imidlertid samtidig at en kan gå videre med å avvikle eller utvide diverse øvre aldergrenser i arbeidslivet. Det gjelder først og fremst aldergrensen på 72 år for alminnelig oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, og tilsvarende øvre aldergrenser for arbeid i offentlig sektor. Det gjelder også øvre aldergrenser for rett til dagpenger og sykepenger for eldre over 70 år som fortsatt er i inntektsgivende arbeid. Og det gjelder diverse andre aldergrenser, med eller uten hjemmel i lov, og med ulik praktisering. Dessuten bør den såkalte «samordningsfella» for avkorting av offentlig tjenestepensjon avvikles helt, slik at ikke pensjonistene risikerer å miste eller får tjenestepensjonen sin kraftig redusert hvis de fortsetter i inntektsgivende arbeid. Dette er urettferdig og kontraproduktivt. Senior Norge er spesielt opptatt av at mange seniorer blir skjøvet for tidlig ut av arbeidslivet som følge av store omstillinger og nedbemanninger, Det er merkelig at ingen ser ut til å ta tak i dette, ikke minst fordi vi står oppe i og overfor store omstillinger i arbeids- og samfunnsliv. Trepartssamarbeidet om et inkluderende arbeidsliv (IA), har riktignok et delmål om å redusere frafall, men dette ser vi lite til og hører vi lite fra. Annet enn at resultatene er magre, ifølge IA-statistikken. Senior Norge har lansert forslag om en konket plan eller pilotprosjekt for å forebygge og motvirke slik utstøting fra arbeidslivet ved omstillinger og nedbemanninger. (Les resolusjonen om motvirking av frafall av seniorer her) Senior Norge har også lansert et forslag om bedre avlastning og permisjonsrettigheter for seniorer som tar på seg store omsorgsoppgaver for pårørende, bl.a. demente. En del seniorer og eldre i arbeidslivet sliter seg ut med denne dobbeltoppgaven over tid, og en del går for tidlig ut av arbeidslivet eller må gå betydelig ned i arbeidstid, Bedre avlastning og rett til lønnet permisjon slik som foreldre med syke barn, vil kunne rette på dette. (Les resolusjonen om styrking av pårørendes vilkår her) Konklusjon – vi utfordrer! Senior Norge utfordrer de politiske partiene på: • hva de konkret vil gjøre for at flere seniorer og eldre som ønsker det, kan få fortsatte flere år i arbeid, ut over det som ligger i penjonsreformen • hva de vil gjøre for å fjerne eller heve øvre aldergrenser i arbeidslivet, og for adgangen til å tjene opp pensjonsrettigheter ved å fortsette flere år i arbeid. • hvordan de stiller seg til Senior Norges konkrete for slag for å forebygge og motvirke utstøting av seniorer fra arbeidslivet ved omstillinger og nedbemanninger • hvordan de stiller seg til Senior Norges konkrete forslag om avlastning og lønnet permisjon for yrkesaktive seniorer med store omsorgsoppgaver for pårørende Vi ser fram til å følge opp saken og diskutere dette videre med våre folkevalgte! Vi starter med å ta opp dette på Arendalsuka, vi vil være synlige der! Er du en ung og yrkesevnet senior (50+)? Da bør du engasjere deg i denne saken. Du føler deg kanskje trygg på at du har fremdeles er i jobb om 10-15 år pr i dag, men dette kan fort endre seg og da er Av Bjørn Einar Halvorsen, leder for Senior Norges ressursgruppe jus & økonomi

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Senior Norge · 18. juli

Skattelette for å få unge i jobb – men hva med eldre?

Finansministeren vil teste ut et nytt arbeidsfradrag i skatt for unge mellom 20-35 år. Skattefradraget gir lavere skatt på arbeidsinntekt, men ikke på trygd. Målet er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, Forsøksprosjekter satt i system kan gi bedre svar Det har kommet etiske innvendinger mot det å ha to ulike skatteregimer for en og samme befolkningsgruppe, mens mange økonomer ivrer for slike randomiserte forsøksprosjekter for å få et bedre beslutningsgrunnlag for skattepolitikken. Jeg synes det er flott å ta i bruk slike systematiske forsøksprosjekter med grundig evaluering før man innfører politiske reformer. Mer av det! Det har vært mer enn nok av synsing i skattepolitikken. Men jeg er skeptisk til dimensjoneringen av dette prosjektet. Kan det virkelig være nødvendig å legge det så stort an? Over 100.000 unge skal trekkes tilfeldig ut til å bli med i dette forsøket. «Skattelotto» er det blitt kalt av kritikere. Det å legge det så stort an utfordrer de etiske betenkelighetene, tenker jeg. Jeg synes også at det er en av de aller minst tiltalende økonomihypotesene som skal testes ut. Nemlig den såkalte «arbeidsoffer-hypotesen»: At mennesket er grunnleggende arbeidssky og heller søker mot trygd, hvis de kan. Derfor bør trygden være lav, og betydelig lavere enn arbeidsinntekt. Men folk er jo forskjellige, og det kan jo være greit å få testet ut denne hypotesen empirisk. Jeg tenker likevel at man kunne legge det mye mer målrettet an mot problemer som vi kjenner til. Vi vet for eksempel at det er mange eksempler på at en kan komme dårlig ut økonomisk hvis en tar sjansen på å prøve å komme seg fra trygd til arbeid. Kombinasjonen av trygderegler og-satser, og avkorting av trygd mot arbeidsinntekt, skatt, eventuell bostøtte osv,, gjør at en kan risikere å gå ned i reell inntekt om man skulle være så heldig å komme i jobb. Virkningene av slike trygde-, skatte- og fattigdomsfeller kunne en jo undersøke nærmere, bl.a. ved slike randomiserte forsøksprosjekter Insentiver for bedriftene bør styrkes Jeg ville nok likevel heller ha satset et annet sted. Nemlig på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Ved skattelette eller andre subsidier til arbeidsgivere og virksomheter som ansetter folk fra en situasjon med trygd og andre stønader fra Nav. Jeg tror at positive økonomiske insentiver er langt bedre og viktigere her. For å kompensere for eventuell risiko og tilrettelegging i virksomheter som gjør dette. Det foreligger allerede en del støttetiltak som kunne gå inn i et slikt større, systematisk forsøksprosjekt. Senior Norge har for eksempel foreslått redusert eller bortfalt arbeidsgiveravgift eller liknende lettelser i bedriftsbeskatningen for ansettelse av langtidsledige seniorer. Og vi i Senior Norge har foreslått forsøk med proaktiv bistand for å forebygge og motvirke for tidlig avgang fra arbeidslivet som følge av store omstillinger og nedbemanninger. Det hadde vært noe til systematiske forsøksprosjekter, det! En lissepasning til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna? Av Bjørn Einar Halvorsen, Pensjonert samfunnsøkonom

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Senior Norge · 27. juni

Kompetanseutvikling i arbeidslivet er viktig for seniorer!

Det er viktig både for at flest mulig seniorer kan oppleve gode og lange arbeidsliv, og for å forebygge (for) tidlig frafall fra arbeidslivet. I dagens og morgendagens arbeidsliv er det og vil det være stadige omstillinger og behov for kompetansepåfyll, etter- og videreutdanning. Det kan være i form av kortvarige og praktisk rettede kurs o.l. eller lengre utdanningstiltak. Da er det viktig at både arbeidslivet og utdanningssystemet samarbeider godt om å legge bedre til rette for dette. Dette er hovedmotivet for at Senior Norge har gitt et høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets oppfølging av NOU 2025:1 – Felles ansvar, felles gevinst. Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Vi mener bla. at et pragmatisk og praktisk rettet treparts samarbeid mellom arbeidslivets organisasjoner, utdanningsinstitusjonene og myndighetene er viktig for å få til dette på gode måter.Høringsuttalelsen vår finner du her: 20250409_SN-Notat-om-NOU-2025-1-Kompetanseutvalget.pdf Les også våre resolusjoner fra Landsmøtet; forslag til tiltak for å sikre tilpassede vilkår for seniorer i arbeidslivet, samt bedre vilkår for pårørende til eldre, både med fleksibilitet på arbeidsplassen og forbedret stønadssystem: • 20250520_SeniorNorge-Resolusjon-frafall-av-seniorer-i-arbeidslivet.pdf • 20250528_SeniorNorge-Resolusjon-omsorgslonn.pdf Senior Norge arbeider jevnt og trutt for å ivareta rettigheter og interesser for alle grupper i seniorsektoren og har ingen aldersgrense eller partipolitiske tilknytninger. Vi er foroverlent og tenker langt frem i tid og ser med bekymring på hvor veien går for eldre med et samfunn hvor alderisme lever i beste velgående, pårørende tynges av ansvar og sykehjemsplasser nedlegges. Hjelp oss i vårt viktige påvirkningsarbeid ved å gi din støtte i form av medlemskap eller en gave. Med bred støtte og godt engasjement, kan vi utrette mer! Av varamedlem Bjørn Halvorsen

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner

Xsecure AS · 20. juni

Ny produktserie utviklet for fremtidens sikkerhet

Med lanseringen av ECHO, GATE, NANO og PICO utvider vi vår satsing innen sikkerhet, tekniske styringer og alarmer. Produktene er utviklet for å møte de stadig økende kravene til pålitelig alarmoverføring og tilpasning til fremtidens kommunikasjonsteknologi. Fremtidssikret kommunikasjon Våre nye enheter støtter både 4G/5G og ethernet/fast internett, noe som gjør dem robuste og fleksible, uavhengig av hvordan mobilnettet utvikler seg fremover. Dette sikrer stabil drift og trygge leveranser i lang tid fremover. Skreddersydd for sikkerhetsmarkedet ECHO, GATE, NANO og PICO er spesielt tilpasset sikkerhetsmarkedets behov. Enten det gjelder bruk på lokasjoner uten mobildekning, innbruddsalarm eller tekniske signaler, leverer produktene rask, overvåket og sikker overføring, slik at riktig mottaker alltid får varslingene når det gjelder. Flere valg – samme sikkerhet De nye produktene gjør det mulig å dekke ulike behov i markedet, fra større installasjoner til kompakte løsninger. Felles for dem alle er sikker kommunikasjon, enkel integrasjon og høy driftssikkerhet. Med denne nye produktserien styrker vi vårt mål om å være en fremtidsrettet leverandør og gir våre kunder og partnere de verktøyene de trenger for å møte morgendagens krav til sikkerhet. Bestill her

Arbeidsliv og næringslivData og IT

Velferdsalliansen EAPN Norway · 27. mai

Høyt utdannede innvandrere utestenges fra norsk arbeidsliv – Fattigdomshøring med Sammen om en jobb

21. mai arrangerte Sammen om en jobb og Velferdsalliansen en fattigdomshøring i Oslo. Målet med høringen var å samle politikere, samfunnsengasjerte og andre for å skape dialog og finne løsninger på utfordringene som møter høyt utdannede og overkvalifiserte innvandrere i Norge. Over 40 prosent av innvandrere i Norge er overkvalifisert for jobben de har – det er mer enn tre ganger så mange som i resten av befolkningen. Samtidig som arbeidsgivere skriker etter folk, står 600 000 personer utenfor arbeidsmarkedet i Norge. En stor del av denne gruppen er personer som både kan og vil jobbe, men likevel ikke kommer inn på markedet. Hvorfor er det sånn at tusenvis av høyt utdannede innvandrere i Norge ikke får brukt kompetansen sin? Faglig påfyllFørst ut for å tallfeste temaet litt grundigere, var forsker Åsne Danielsen fra OsloMet. Danielsen viste til studier som peker på en tydelig sammenheng mellom høy utdanning og økt opplevelse av diskriminering. Lengre botid i Norge har også korrelasjon med opplevelsen av diskriminering, noe som kalles integreringsparadokset. Jo lenger man har bodd i Norge, jo tydeligere blir forskjellsbehandlingen. Danielsen presenterte også tall som viser at én av fire innvandrere i Oslo kommune har opplevd diskriminering på jobb, og 13 prosent har vært utsatt for rasistiske ytringer. Mange opplever også dette i jobbsøkeprosessen. Her handler ikke bare barrierene om utdanning og språk, men også om navn, religion, landbakgrunn og forhold til alkohol. Danielsen pekte på at en utfordring med å undersøke diskriminering i ansettelsesprosesser, er at det kan være mange grunner til at en aktuell kandidat ikke får jobben – det trenger ikke nødvendigvis være knyttet til diskriminerende spørsmål eller kommentarer fra arbeidsgiveren. Dette underbygger imidlertid ikke at slike spørsmål og kommentarer er ubehagelige, og ikke minst ulovlige. Vanskelig å få hjelpPanelsamtalen med mentorer og mentees fra Sammen om en jobb ga et nært og ærlig innblikk i utfordringene mange møter. Melina Kello og Larissa Razniak, begge med høyere utdanning fra henholdsvis Albania og Tyskland, fortalte om lang ventetid på godkjenning av utdanning, manglende rettigheter i systemet og dyre norskkurs som måtte betales fra egen lomme. Melina og Larissa er to av mange som opplever at de faller mellom to stoler – hvis man har høyere utdanning, prioriteres man ikke av Nav, men man kommer heller ikke inn på arbeidsmarkedet på egen hånd, til dels på grunn av skeptiske arbeidsgivere. Mentorene Sam Sorodi og Sylvia Dilhani Arnesen trakk frem behovet for bedre oversikt over tilbud og større ansvar fra arbeidsgivere. – Hvis vi ikke bruker nok ressurser på å løse disse utfordringene, må vi heller bruke pengene på reparasjon i form av politi, helsevesen og kriminalomsorgen. Når vi snakker om å finne en løsning på dette, snakker vi om en samfunnsinvestering, sa Sorodi. Psykisk helse og motivasjonEt gjennomgående tema i samtalene var hvordan gjentatte avslag og marginalisering påvirker den psykiske helsen. Flere mente at den norske jobbsøkerprosessen er krevende å forstå for nyankomne, og at arbeidsgivere ofte undervurderer kompetansen til søkere med utenlandsk bakgrunn. En publikummer delte at et av tipsene hun hadde fått, var å unnlate å skrive når hun kom til Norge i søknadsbrevet; det var nemlig få som ville tro på at hun snakket flytende norsk etter bare to år. – Å være jobbsøker er allerede en fulltidsjobb. Når man i tillegg sliter med språket, kanskje nettopp har kommet til et nytt land, og ikke kjenner til systemet for jobbsøking, kan det være vanskelig å holde motivasjonen oppe, sa Arnesen. Politisk vilje og systemendringerUnder den politiske panelsamtalen var det bred enighet om at høyt utdannede innvandrere møter unødvendige barrierer i arbeidslivet, og at dette er et tap både for enkeltpersoner og samfunnet. Politikerne fra SV, Ap, KrF og Venstre løftet særlig fram språk, diskriminering og godkjenning av utenlandsk utdanning som sentrale utfordringer. Maria Qureshi (Ap) pekte på behovet for sterkere mangfold i ledelsen: – Når ledelsen ikke er mangfoldig, gjenspeiles det i rekrutteringen. Vi må sørge for at næringslivet tar sin del av ansvaret. Politikken kan ikke løse dette alene. Ismail Ali Hussein (V) trakk fram viktigheten av å møte innvandrere som enkeltindivider, ikke som én samlet gruppe: – Mange blir plassert inn i ferdige systemer uten at noen spør hva de faktisk ønsker å oppnå. Vi må inkludere folk i sin egen integreringsprosess. Flere politikere pekte på Navs ansvar og behovet for bedre oppfølging av innvandrere som står nær arbeidslivet, men som faller utenfor dagens tiltak. Birgit Kjerstad (SV) foreslo tettere samarbeid mellom kommune og Nav, samt lønnstilskudd som verktøy for inkludering. – Det er ikke bare innvandrere som må tilpasse seg – det må også samfunnet rundt dem, understreket Olga Maria Salen Bratthaug (KrF), og minnet om at inkluderingsarbeid ofte handler om å møte folk på midten. Publikum løftet også fram ytterligere utfordringer som aldersdiskriminering, dårlig kommunikasjon fra NAV og manglende rett til voksenopplæring. Flere påpekte hvor alvorlige konsekvenser dette har for folks helse og livskvalitet. Forhåpentligvis er denne fattigdomshøringen bare begynnelsen på en mer åpen dialog mellom politikerne og Sammen om en jobb. Likevel kan vi allerede trekke ut en konklusjon fra dagens samtaler: vi må lytte mer, spørre mer, og tilpasse systemene våre bedre. Når mennesker med høy utdanning, motivasjon og kompetanse likevel ikke kommer i arbeid, er det ikke enkeltpersoner det er noe galt med – det er systemet.

Arbeidsliv og næringslivOrganisasjoner
Last inn flere saker