Senior Norge · 23. mai
Resultatet etter de to trygdemøtene som blant annet Senior Norge har hatt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resulterte i at Grunnbeløpet i folketrygden økes med 4,94%. Som man vet, er det mange bidrag og støtteordninger som reguleres i takt med Grunnbeløpet (1G).
Løpende pensjoner reguleres opp med 3,71% med virkning fra 1 mai. Etterbetaling skjer ved utbetalinger i juni.
Senior Norge, Forsvarets seniorforbund og LOP støttet Pensjonistforbundets krav om regulering av etterlattepensjon. Her er det urimeligheter som må rettes opp.Senior Norge har gjennom drøftingene vært bekymret for at matvareprisene har økt langt ut over øvrig prisutvikling. Dette merker lavinntektsgrupper og pensjonister særlig godt.
Det er Stig Klingstedt og Jon Rogstad som har representert Senior Norge i disse drøftingene.
Av Siri M. Joli
Senior Norge · 23. mai
Som innleder, var vi så heldig å få direktør Kari Østerud fra Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Hun viste til undersøkelser som gir mange gode svar på verdien som ligger i seniorsektoren og at ma
35 lydhøre sjeler var samlet i Ordresalen på Den Gamle Krigsskolen den 20. mai og alt var lagt til rette for et strømlinjet landsmøte. Helt knirkefritt skal det helst aldri gå, og denne gangen var det lydanlegget som ikke ville spille på lag. (Bokstavelig talt) Men, det var så mye annet bra og våre talere hadde god stemme som bar godt i lokalet.
Nydelig pausemusikk av Kristina Socanski Celik ved flygelet borget for en fin stemning og alt av praktiske detaljer var håndtert ryddig og profesjonelt av sekretariatet, som vanlig. Møtet ble ledet av Stig Klingstedt (ressursgruppen Jus & Økonomi).
Av saker til behandling, var det følgende:
• Årsberetning og årsregnskap (godkjent)
• Revisors beretning (godkjent)
• Kontrollkomitéens beretning (godkjent)
• Arbeidsprogram for 2025 – 2027 (vedtatt)
• Fastsettelse av medlemskontingent, ingen endring (vedtatt)
• Godtgjørelse for tillitsvalgte – dekning av reisekostnader (vedtatt)
• Driftstøtte til lokallagene – NOK 15 000,-/år (vedtatt)
Innkomne saker:
• Vedtektsendring: Forslag om avvikling av kontrollkomité (vedtatt)
• Resolusjonsforslag fra Rogaland – videre bearbeidelse av styret (vedtatt)
• Innspill fra Egersund – punkter bearbeides av styret og legges inn i Senior Norges innspill til Statsbudsjett (vedtatt)
• Resolusjon fra sentralstyret (vedtatt med kommentarer)
Landsmøtet var preget av positivt engasjement og en klar og felles oppfatning om hva som nå må prioriteres, være organisasjonens satsingsområder for at våre seniorer, pensjonister, pårørende og eldre med behov for bistand , får tilfredsstillende oppfølging også i framtida.
Valg:
Styreleder Jon Rogstad, styremedlem Helge Gabrielsen og varamedlem Sølvi-Ann Waldeland Aas sto på valg. Både styreleder og Helge Gabrielsen tok gjenvalg. Sølvi-Ann W Aas så seg nødt til å trekke seg på grunn av andre store oppgaver i eget arbeid. Styret foreslo Inger Zapffe til erstatning for Sølvi Ann W Aas. Dette ble bifalt fra Landsmøtet. Vårt valgte styre ser nå slik ut:
Styreleder avsluttet Landsmøte 2025 med en varm takk til sekretariatet, styret, kontrollkomitéen og ressursgruppene, og ikke minst til våre lokallag!Blomster ble overrakt til bifall fra salen og en klart uttalt felles opplevelse av at velferdsstaten står ovenfor utfordrende tider hvor Senior Norge vil være en aktiv og positiv bidragsyter.
Resolusjonene blir publisert under Om oss og Dokumentarkiv så fort de er sendt inn til AID.
Følg med på nyheter fremover og si ifra hvis du ønsker å være engasjert i vårt arbeid, enten det er lokalt eller sentralt.
Kontakt oss:Senior NorgeTelefon: 22 12 18 90E-post: post@seniornorge.orgWeb: https://seniornorge.org
Senior Norge · 19. nov.
Det var i gamle dager vi brukte penger. Nå er det bare små beløp som er i omløp som kontanter. Penger er nå «pakket inn» i plast. Kontanter fremdeles gyldig som betalingsmiddel Mange snakker varmt om at vi må helt og holdent over i et kontantløst samfunn. Nei, sa myndighetene. Fra og med 1. oktober […]
Velferdsalliansen EAPN Norway · 30. okt.
Velferdsalliansen EAPN Norway trenger flere medvirkere til brukerutvalg i NAV Innlandet. Meld fra innen 20. november.
NAV Innlandet vil fra våren 2025 ha syv regionale brukerutvalg. Velferdsalliansen EAPN Norways organisasjon inviteres til å foreslå representanter med vararepresentanter til hver av de regionale utvalgene. Perioden er i første omgang fra 2025 til utløpet av fylkestingsvalgsperioden, det vil si ut høsten 2027.
De syv regionale utvalgene hvor vi trenger nye medvirkere er som følgende:
1 Gjøvik-regionen og Valdres: NAV Gjøvik, NAV Land, NAV Østre Toten, NAV Vestre Toten, NAV Valdres
2 Lillehammer-regionen: NAV Lillehammer Gausdal, NAV Øyer
3 Nord og Midt- Gudbrandsdalen: NAV Lom og Skjåk, NAV Vågå, NAV Sel, NAV Lesja Dovre, NAV Midt-Gudbrandsdal
4 Hadeland: NAV Hadeland
5 Elverum og Østerdalen NAV Elverum, NAV Trysil og Engerdal, NAV Stor-Elvdal, NAV Åmot, NAV Nord Østerdal
6 Kongsvinger-regionen NAV Kongsvinger, NAV Odal, Nav Solør, NAV Eidskog
7 Hamar-regionen NAV Hamar, NAV Ringsaker, NAV Løten, NAV Stange
Meld fra om deres kandidater innen 20. november ved å sende en e-post til medvirkning@velferdsalliansen.no. Vi ser fram til å få flere medvirkere i NAV Innlandet som kan representere Velferdsalliansen EAPN Norway.
Velferdsalliansen EAPN Norway · 4. sep.
Helsetilsynet har avdekt omfattande svikt i ansvaret til Nav-kontora for å vareta behova til barna i familiar som får økonomisk sosialhjelp. I 58 av 68 Nav-kontor blei det avdekt lovbrot.
— I dette tilsynet avdekte statsforvaltarane mykje svikt. Vi er bekymra for at barn og unge i familiar som treng økonomisk sosialhjelp ikkje får den hjelpa dei har behov for, seier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann.
Eit gjennomgåande funn i tilsynet, er at mange Nav-kontor ikkje kartlegg godt nok kva behov barna og familien har.
— Det er vanskeleg å gjere vurderingar av barnet sitt beste og vurderingar av behovet for økonomisk sosialhjelp, viss ein ikkje har kartlagt kva behov barna og familien har, seier Lehmann.
Krava til praksisen til Nav-kontora som statsforvaltarane undersøkte var:
• Nav-kontoret gjennomfører ei tilstrekkeleg kartlegging av behova til barna ved søknad om økonomisk stønad.
• Nav-kontoret gjennomfører ei forsvarleg vurdering og avgjerd ved søknad om økonomisk stønad til familiar.
• Familiar som får økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.
Tilsyna viser at manglande kartlegging førte til følgjefeil. Fordi det svikta i kartlegginga, blei vurderinga og avgjerda om økonomisk stønad gjort på eit sviktande grunnlag. Svikt i kartlegging kunne også føre til at behov for oppfølging, til dømes behov for samarbeid med andre, ikkje blei avdekt.
Nav-kontora må ta eit tydeleg ansvar for å kartleggje behovet til familien. Tilsynet viser at mange Nav-kontor berre tok omsyn til det familiane skreiv i søknaden om økonomisk sosialhjelp. Det er mange brukarar som ikkje veit kva dei kan søkje hjelp til, og viss Nav-kontoret berre tek omsyn til det som står i søknaden, kan det føre til at behova til barna ikkje blir avdekt.
— Nav-kontora må innhente synspunkta til barna i saker som gjeld dei. Dette er eit krav etter barnekonvensjonen, som vi ser at det i lita grad blei gjort, seier Lehmann.
Nav har jobba mykje med barneperspektivet dei siste åra. Det er mellom anna utvikla mykje viktig kunnskap om oppfølging av barnefamiliar i ulike forskings- og utviklingsprosjekt. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikla rettleiaren «Barnets beste – en veileder for deg som jobber i Nav».
— Dette er positivt, og det er gjort mykje bra arbeid. Vi håpar rettleiaren vil vere til hjelp for leiarar og tilsette, og bidra til betre tenester til barnefamiliar. Dette håpar vi vil bidra til at behova til barna blir vareteke når familiar søkjer økonomisk stønad, seier Lehmann.
Av Ingrid Eitrem
Bakgrunn:
I 2022 og 2023 gjennomførte statsforvaltarane landsomfattande tilsyn med ansvaret til Nav-kontora for å vareta barns behov når familien søkjer økonomisk stønad. Tilsyna er utført på oppdrag frå Helsetilsynet. Oppsummeringsrapporten er ei samanstilling av funna frå tilsyna.
Les rapporten her: Samfunnets siste sikkerhetsnett må også fange opp barna. Oppsummeringsrapport fra landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad (2022-2023) | Helsetilsynet
Velferdsalliansen EAPN Norway · 20. aug.
Mottar du sosialhjelp fra NAV? Nå kan du være med i et viktig forskningsprosjekt hvor du kan si din mening.
Prosjektet «Velferdserfaringer» er et prestisjefylt forskningsprosjekt som er støttet av Det europeiske forskningsrådet (ERC). Dette er et forskningssamarbeid mellom universiteter og brukerorganisasjoner i fem land: Norge, Skottland/England, Estland, Ungarn og Spania. Prosjektet er svært innovativt – for første gang, involveres aktivt brukerorganisasjoner i hvert land og deres medlemmer i forskningen om hvordan det føles og oppleves å søke om og motta ytelser og stønader, og hvordan det påvirker søkernes livskvalitet.
Ved å sammenligne folks erfaringer med velferdssystemet i Norge med folks erfaringer fra de andre prosjektlandene, kan vi til slutt komme velferdsstatens mottakere til gode gjennom å skape bedre tjenester på systemnivå. Når prosjektet er ferdig vil vi formidle kunnskapen gjennom en rekke events og formidlingstiltak knyttet til forskningsprosjektet både nasjonalt og internasjonalt.
Workshopen
Vi håper at mennesker som har levd erfaring med å søke om og motta velferdsytelser og stønader, vil bli med i forskningen. Hvis du er mellom 18 og 72 år og mottar sosialhjelp, vil vi gjerne få invitere deg med på en workshop.
I workshopen kan du delta i gruppeaktiviteter og samtaler om dine erfaringer som mottaker av ytelser eller stønader i NAV-systemet. Disse samtalene er avgjørende for forskningsprosjektet for å forstå individuelle og felles erfaringer. Samtalene vil bli skrevet opp, anonymisert, og brukt i resultatene fra prosjektet.
Workshopen vil finne sted i Oslo den 19. september, så ta kontakt så raskt som mulig for å være med på denne. Vi skal da snakke med alle som mottar sosialhjelp. Reiseutgifter vil dekkes og det vil bli gitt kompensasjon i form av gavekort for å være med i studien. Vi ønsker deltakere fra hele Norge.
Hvis du har spørsmål om studien, kan du kontakte:
• Erika Gubrium, professor, OsloMet, erikgu@oslomet.no, tlf +47 41 36 65 34
• Håvard Aaslund, havaa@oslomet.no, tlf +47 93 05 90 98
For påmelding til forskningsprosjektet kan du kontakte:
• Ingrid Eitrem, Medvirkningsansvarlig, Velferdsalliansen EAPN Norway, medvirkning@velferdsalliansen.no, tlf. +47 47 29 33 00
Velferdsalliansen EAPN Norway · 28. juni
—————— PRESSEMELDING FRA VÅRT MEDLEM OFUR——————-
Endringer i bostøtten i NorgeDet har vært flere viktige endringer i bostøtten i Norge nylig, i tillegg til at grunnbeløpet økte. Denne justeringen har gjort at omtrent 25 000 husstander har mistet bostøtten helt, mens 43 000 husstander har fått redusert støtte.Økningen i grunnbeløpet er ment å reflektere generell lønns- og prisvekst i samfunnet, men det har samtidig gjort at flere husstander ikke lenger kvalifiserer for den samme støttenivået som før.Dette har vært en kilde til bekymring og kritikk, da mange opplever at de økonomiske utfordringene deres ikke er blitt mindre, selv om inntektsgrensene er hevet.Dette gjelder spesielt i områder med høye levekostnader, hvor selv små endringer i inntektsgrenser kan ha stor innvirkning på folks evne til å få endene til å møtes.Satsene ble økt med 10 prosent fra juli 2023, og for 2024 økes det med 4.000 kroner per år for alle mottakere fra og med 1. juli, med første utbetaling i august. Kostnaden er beregnet til 85 millioner kroner i 2024.Selv om bostøtten ble økt med 10 prosent for å kompensere for økt grunnbeløp, har mange husholdninger fortsatt opplevd en reduksjon i støtten. Økningen var et steg i riktig retning for å hjelpe de mest trengende, men for mange var det ikke nok til å oppveie de samlede effektene av endringene, spesielt fjerningen av den ekstraordinære strømstøtten og de justerte inntektsgrensene. Bostøttealliansen har kritisert regjeringen for å redusere den totale bostøtten fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder kroner, og de oppfordrer til økte satser for å bedre hjelpe de som står i en økonomisk utfordrende situasjon.
Varierende satser avhengig av bostedDet er også forskjellige satser for bostøtte avhengig av hvor i landet man bor. Husbanken opererer med ulike satser og inntektsgrenser basert på geografi, noe som reflekterer de varierende boligkostnadene i forskjellige regioner.Dette betyr at inntektsgrenser og egenandeler kan være forskjellige avhengig av om man bor i en dyr storby eller i et område med lavere boligkostnader.For eksempel er inntektsgrensene høyere i byer som Oslo og Bergen enn i mindre kommuner, fordi boligkostnadene er klassifisert som høyere i disse byene. Dette kan føre til at personer i byer med høye boligkostnader kan motta mer støtte, selv om leiekostnadene kan være like høye i noen mindre områder.Det er utfordrende å komme med konkrete oppsett og tall for hvordan disse endringeneenkelte, da det er stor variasjon fra sted til sted og dermed også ulike satser for bostøtte. Dette gjør det vanskelig å gi en eksakt fremstilling av situasjonen som gjelder for alle husstander i Norge.
Regjeringens tiltak har som mål å tilpasse støtten etter de lokale boligmarkedene, men det har også ført til bekymring og kritikk fra ulike hold, da mange mener at de nye satsene ikke fullt ut kompenserer for de høye levekostnadene mange opplever i dag.For ytterligere informasjon og detaljer om de nye satsene og hvordan de påvirker deg, anbefales det å kontakte Husbanken.