FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: Forsvaret må øve mer på å støtte allierte i Norge

Nederlandske og Franske soldater går i land i Kyrksæterøra under Trident Juncture 2018. Varer og tjenester for mer enn 2 milliarder kroner ble kjøpt inn for å gi vertslandstøtte til andre lands styrker under øvelsen.

 

Er Norge i stand til å ta i mot store allierte styrker? En ny FFI-studie tar for seg alliert mottak og styrkeoppbygging under fjorårets Nato-øvelse Trident Juncture.

​En stadig større del av varer og tjenester Forsvaret bruker skal leveres av sivile bedrifter og virksomheter. Når soldater trenger mat husly, og drivstoff, eller når utstyr skal fraktes, må transportfirmaer og andre leverandører trå til. Dette gjelder også når Forsvaret skal støtte utenlandske styrker som øver og trener i Norge.

Les hele rapporten her

Under Trident Juncture 2018 (TRJE18) ble dette logistikksystemet for første gang testet i stor skala, FFI-studien har blant annet vurdert logistikkapasiteten, kompetansen og informasjonsdelingen i logistikksystemet.

I forbindelse med TRJE18 ble det bestilt vertslandsstøtte for mer enn 2 milliarder kroner. Natos logistikkhovedkvarter oppsummerte vertslandsstøtten på følgende måte: «Alle avsenderland fikk alle forsyninger de skulle ha og det var ingen forstyrrelser på planlagte operasjoner og aktiviteter i øvelsen».

– Øvelsen var en suksess for Norge som vertsnasjon. Vi har svært høy leveringsevne. Men det er fortsatt usikkerhetsmomenter og det er flere ting vi ikke fikk testet under denne øvelsen. Vi må fortsatt øve mer, og logistikksystemet må videreutvikles, sier Gunn Alice Birkemo ved FFI. Hun har gjennomført studien sammen med Emil Graarud og Ola Krogh Halvorsen.

Måtte jobbe lange dager og netter

Studien viser at de sivile leverandørene var svært fleksible når det ble endringer i behovene, og de klarte også å stille med økt personell for å støtte Forsvarets logistikkorganisasjon. Samtidig bidro det at de største sivile leverandørene er samlokalisert og godt integrert i Forsvarets logistikkorganisasjon til at leverandørene fikk bedre forståelse for de ulike logistikkbehovene.

Det som imidlertid ble en utfordring var det store behovet for å koordinere bestillinger, behov og påfølgende leveranser når Norge skal ta i mot 50 000 soldater, 10000 containere, 250 fly og helikopter. Dette fikk heldigvis ingen andre konsekvenser enn at personellet måtte jobbe svært lange dager og netter, sier Graarud.

Fungerer det i en krise?

Studien peker på at TRJE18 var en fredstidsøvelse med små sikkerhetsutfordringer, uten angrep langs kommunikasjonslinjene. I en reell situasjon må det forventes at logistikksystemet blir utsatt for fiendtlige handlinger i større eller mindre grad. Dette aspektet er ikke vurdert i rapporten.

Det er dessuten ikke testet hvordan et omfattende mottak og logistikksystemet ville fungert i en andre deler av landet. Øvelsen viser også flere prosesser der logistikksystemet er ineffektivt. Det gjelder spesielt digitale systemer som ikke snakker sammen, og som krever en del personellressurser for å overføre for eksempel data.

TRJE18 er likevel den beste og mest omfattende testen logistikksystemet kan få. Rapporten blir derfor en viktig del av FLOs evaluering av TRJE18. Rapportens konklusjoner og detaljerte analyser vil brukes til å videreutvikle logistikksystemet.

FFI anbefaler Forsvaret å øve sitt nye logistikkonsept ytterligere, og forenkle prosedyrer og prosesser slik at man får en mer effektiv informasjonsdeling, noe som igjen kan gi enda bedre ressursutnyttelse.

– Forsvaret bør likevel ikke bygge ned sitt eget apparat for mye. Under øvelsen ble innleid personell fra private leverandører satt til å bestille tjenester fra egne selskaper, det er ikke helt ideellt, mener Halvorsen. Derfor anbefaler vi at Forsvaret identifiserer hvilken kompetanse som er nødvendig i sin egen organisasjon.

Bedre enn tidligere

Til tross for FFIs anbefalinger  konkluderer studien med at det nye logistikksystemet er en klar forbedring fra tidligere. I en militær operasjon, er det avgjørende å skaffe ressurser raskt. Beredskapsklausulene i avtalene med de sivile leverandørene bidrar til at Forsvaret får tilgang på ulike ressurser uavhengig av om beredskapslovverket og Forsvarets rekvisisjonsrett gjelder.

– Dette bidrar til at  Forsvaret er bedre i stand til å ta imot allierte styrker samtidig som det pågår styrkeoppbygging i Forsvaret enn tidligere, mener Birkemo.

Petter Jansen, sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), er fornøyd med hva de oppnådde under øvelsen.

– Det konseptet vi har bygd opp har klart testen på en fremragende måte. Kombinasjonen av militær styring, regional og lokal leveranse, korte reaksjonstider og store oppdrag, det har vi klart, sier Jansen.

– Forsvarssjefen har nå et logistikksystem som fullt ut kan løse de oppdrag som han planlegger for, mener Jansen.