Riksrevisjonens ferske rapport slår fast at helse- og velferdstilbudet til personer med rus- og psykiske lidelser er sterkt kritikkverdig (også kalt ROP-lidelser). Tjenestene svikter på flere områder, og de mest sårbare i samfunnet vårt står igjen uten tilstrekkelig hjelp, samtidig som det rettes hard kritikk mot tre av departementene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, helse- og omsorgsdepartementet og kommunal- og distriktsdepartementet faller alle under rapportens kritikker, og etter å ha selv lest rapporten er det vanskelig å si seg uenig med noe kritikken som blir fremmet.
Vurderingen av situasjonen for ROP-pasienter
Riksrevisjonen deler inn i tre kategorier når de vurderer tilstanden ved tilbud og behandling av ROP-lidelser: ‘ikke tilfredsstillende’ (den mildeste kritikken), ‘kritikkverdig’ (mellomste formen for kritikk) og til sist ‘sterkt kritikkverdig’ som er den strengeste formen. Rapporten slår fast at tilbudet til personer med ROP-lidelser er ‘sterkt kritikkverdig’. Konklusjonene bak vurderingen er som følger:
- Helsetjenestene har ikke gjort nok for å tilpasse helsetilbudet til personer med ROP-lidelser.
- Kommunene klarer ofte ikke å skaffe egnede boliger til personer med ROP-lidelser.
- Arbeidsrettet oppfølging og andre aktivitetstiltak er lite tilrettelagt for personer med ROP-lidelser.
- Tjenestene involverer og ivaretar pårørende i liten grad.
- Dårlig samhandling mellom tjenestene og tjenestenivåene fører til svikt i oppfølgingen av personer med ROP-lidelser.
Blant tjenestene som faller inn under kritikk punktene er Navs ordninger. Digitaliseringen og mangelen på individuell oppfølging gjør situasjonen vanskeligere. Et punkt som spesielt vekker oppsikt, er at de fleste med alvorlige ROP-lidelser kun får midlertidig støtte fra Nav. Ettersom det er komplisert å skaffe helseopplysninger (for saksbehandlere) og tilgjengeligheten av lokale Nav-kontor for personer med ROP-lidelser er begrenset, er det vanskelig for saksbehandlere å gi riktig ytelser. De fleste med ROP-lidelser oppfyller ikke kravene for arbeidsavklaringspenger (AAP), og gjør det dermed tilnærmet umulig å få uføretrygd, selv om de i grunn kvalifiserer til det. Dette fører til at de aller fleste tyr til økonomisk sosialhjelp, en midlertidig og utrygg tjeneste for mennesker i en vedvarende vanskelig livssituasjon.
Selv kom jeg til å tenke på saken om småbarnsmoren fra Skien som opplevde å miste store deler av trygden sin da hun gikk inn i rusbehandling. Havner man i langtids behandling i Norge, reduseres trygden kraftig etter tre måneder, ettersom kost og losji faller inn i tilbudet om rusbehandling.
Det er på tide med handling
Som nevnt ovenfor, er personer med ROP-lidelser mennesker som sliter med rus og psykisk helse. Med andre ord, er dette medmennesker som har ytterligere utfordringer enn de aller fleste andre og har behov for god, kontinuerlig og verdig oppfølging av helse- og velferdssystemet vårt. Nasjonal kompetanse tjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) publiserte i 2022 en studie som peker på noen av utfordringene som møter ROP-personer. Studien viser til at personer med ROP-lidelser scorer dårligst på levekår, målt etter bosituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og sosialt nettverk.
Forfatterne bak studien oppfordret allerede da å styrke levekårene og behandlingen av personer med ROP-lidelser, og nesten nøyaktig tre år senere kan vi bekrefte ved hjelp av Riksrevisjonens rapport at situasjonen fortsatt er langt ifra god nok. Hvordan kan det ha seg at velferdsstaten Norge ikke har tatt større grep om dette tidligere når varseltegnene har vært der i flere år? Hvordan kan det ha seg at regjering etter regjering bruker milliarder av skattepenger på konsulenttjenester til offentlige byggeprosjekter, samtidig som de som statistisk sett har det aller verst blir neglisjert år etter år? Det er på tide at myndighetene iverksetter konkrete tiltak: tettere samarbeid mellom helse- og velferdstjenester for å forsikre seg om at personer med ROP-lidelser får riktige ytelser utbetalt, samt mer langsiktig økonomisk støtte for personer i behandling.
