SIOPS ønsker at norske utenlandsveteraner får en verdig og rettferdig anerkjennelse for sitt offer for Norge. I mange år har SIOPS arbeidet for at medaljen såret i strid får tilbakevirkende kraft, slik at soldater som ble skadet i strid før 2004 får sin rettmessige heder fra storsamfunnet. Nå skal SIOPS i dialog med Forsvaret om en videre utvidelse av medaljestatuttene.
Medaljens historikk: et årelangt engasjement fra SIOPS
Militære dekorasjoner og hederstegn er viktig for å vise en tydelig og konkret anerkjennelse fra offisielle myndigheter i Norge. Medaljene er med å synligjøre hva den enkelte har gjort for kongeriket, også konsekvensene av å utføre militærtjeneste i konflikt- og krigsområder.
Forsvaret etablerte i januar 2005 en medalje for såret i strid, som skulle tildeles veteraner som har blitt såret i tjenesten i internasjonale operasjoner.
SIOPS påpekte tidlig behovet for en likestilling mellom psykiske og fysiske skader i medaljens statutter, medaljens regler. Gjennom en revidering av medaljestatuttene i 2012, ble psykiske belastningsskader tydelig fremhevet.
Siden har medaljestatuttene blitt revidert i 2008, 2012 og 2015. Gjeldende versjon er fra 2020 undertegnet av tidligere forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen.
I 2014 ble nåværende styreleder Arve M. Aasbak innstilt til medaljen, men fikk avslag grunnet tidsavgrensningen i statuttene. Aasbak ble såret som militærpoliti i UNFIL i Beirut i 1989.
Daværende talsperson i SIOPS Anders Grindaker reagerte på prinsipielt grunnlag, og problematiserte medaljens ulogiske skille. Se NRK-intervjuet med Grindaker og Aasbak her (sak 9).
Mange i det norske veteranmiljø har gjennom årenes løp engasjert seg i medaljesaken, men også mange i militære-Norge. Blant annet kadett Einer Jøsang gjennom et leserinnlegg på debattplattformen Strategem. Faren til Jøsang ble skadet i Beograd i 1992.
Tilsvaret fra daværende veteraninspektør generalmajor Kristin Lund var at manglende tilbakevirkende kraft skyldes en helhetlig vurdering, og at Forsvaret nå skulle gå igjennom statuttene. SIOPS er spørrende til hva Forsvaret legger i en «helhetlig vurdering»?
Til nå har dessverre lite skjedd, og dagens medaljestatutter har fortsatt virkning fra 1. januar 2004, altså ingen tilbakevirkende kraft.
Det urettferdige skillet påvirker mange utenlandsveteraner som har tjenestegjort i Libanon, Somalia, Irak, flere misjoner på Balkan, og i Afghanistan.
SIOPS krever handling fra Forsvaret
Gjennom Støre-regjeringens nye tiltaksplan for veteranene har SIOPS fått gjennomslag for at medaljestatuttene nå gjennomgås av Forsvaret. I tiltak 14 i tiltaksplanen står det følgende:
«Regjeringen vil at Forsvaret vurderer hensiktsmessigheten av å tildele en medalje for såret i strid for forhold som fant sted før 2005, og skissere en løsning for det».
SIOPS krever handling fra Forsvaret med forsvarssjefen og dekorasjonsseksjonen i Forsvarets veterantjeneste (FVT) i spissen. Vi forventer at de frivillige veteranorganisasjonene blir inkludert i Forsvarets vurdering av tiltak 14.
Forsvaret bør forhøre seg med organisasjonene som representerer landets utenlandsveteraner, spesielt skadde veteraner.
Forslag til løsning skal Forsvaret levere til regjeringen innen juni i 2025. SIOPS vil kjempe videre for at skadde veteraner fra internasjonale operasjoner får sin heder og anerkjennelse fra myndighetene.