Regjeringens reviderte humanitær strategi ble offisielt lansert i dag, onsdag 15. mai. Atlas-alliansen er svært fornøyde med at personer med funksjonsnedsettelser og deres organisasjoner har fått sin rettmessige plass i strategien. Strategien anerkjenner både personer med funksjonsnedsettelser sine rettigheter til særskilt beskyttelse, samtidig som den fremhever viktigheten av at særlig rettighetene til barn, unge, og kvinner med funksjonsnedsettelser ivaretas. I tillegg blir også mental helse og psykososial støtte vektlagt som et viktig satsingsområde.
– Den nye strategien er et sjumilssteg mot målet om at ingen skal utelates. Funksjonshemmede og deres organisasjoner har gått fra å være totalt usynlige i den forrige strategien til å nå bli anerkjent som en sentral ressurs i planlegging og gjennomføring av humanitær nødhjelp, sier Marit Sørheim, daglig leder i Atlas-alliansen, funksjonshemmedes egen solidaritetsorganisasjon.
Strategien anerkjenner også at kunnskapsbehovet er stort. Selv om personer med funksjonsnedsettelser har rett til beskyttelse og tilgang til humanitær assistanse, vet vi at denne hjelpen sjeldent er tilrettelagt eller inkluderende. Det er ofte svært lite statistikk på demografi og funksjonshemmede i områder med humanitære kriser, noe som får alvorlige konsekvenser for mennesker som har eller får en funksjonsnedsettelse i kriser og konflikter.
– Den nye humanitære strategien viser også den viktige rollen sivilsamfunnet spiller i å forme en mer rettferdig og inkluderende norsk humanitær politikk. Gjennom iherdig innsats har Atlas-alliansen sammen med et bredere sivilsamfunn vist viktigheten av prinsippet “ingenting om oss uten oss”. Tiden der funksjonshemmede ble betraktet som passive mottakere av bistand og nødhjelp er forbi, oppsummerer Sørheim.
Atlas-alliansen og funksjonshemmedes internasjonale rettighetsbevegelse ser nå fram til å bidra til at den nye strategien blir implementert.
– Atlas-alliansen forventer nå at strategien etterleves på en god måte. Dette innebærer blant annet at Norge må være pådriver for reformer som sikrer at FNs koordineringsmekanismer inkluderer både funksjonshemmedes organisasjoner og andre sivilt samfunns organisasjoner lokalt. Dette vil være et viktig skritt for å sikre medbestemmelse over hvordan vår tids store humanitære kriser skal løses, avslutter Sørheim.
