Stortingsvalget 2025 nærmer seg, og de politiske partiene er i gang med å utarbeide sine parti- og prinsipprogram for neste valgperiode. SIOPS forventer at partiene og statsministerkandidatene prioriterer veteransaken i ny stortingsperiode for 2025-2029. De politiske innspillene fra SIOPS kan leses nederst i artikkelen.
Programarbeidet frem til stortingsvalget
Partiene arbeider nå med sine politiske program for neste stortingsperiode, og inneholder hva partiene skal arbeide med innen forskjellige saksområder på Stortinget og i en mulig regjeringsdeltakelse. Disse programmene vedtas på partienes landsmøter i løpet av nyåret i 2025.
SIOPS har vært i kontakt med partiene om innspill til hvordan ivaretakelsen, oppfølgingen og anerkjennelsen av landets veteraner kan bli bedre. Vi forventer at statsministerkandidatene løfter veteranfeltet i kommende periode, og at kommende regjering sørger for at ny tiltaksplan for veteranene (2024-2029) følges opp i statsbudsjettene, og revideres etter behov i nær dialog veteranorganisasjonene.
Vi oppfordrer også at ungdomspartiene og partienes studentorganisasjoner tar inn politikk rettet mot veteranene i sine parti- og prinsipprogram. Flere av landets veteraner utgjør i dag en del av studentbefolkningen.
Veteransaken berører mange saksfelt utenfor forsvarspolitikken, som justis, arbeid- og sosial, familie- og barn, samt kultur- og likestillingspolitikken. SIOPS forventer et helhetlig politisk eierskap fra dagens og kommende regjering. Saksfeltets tverrsektorielle og tverrdepartementale karakter må komme tydelig frem i partienes program.
Veteransituasjonen i dag
Det påhviler i dag myndighetene et særskilt moralsk ansvar for å ivareta de som har tjenestegjort militært for felleskapet vårt i utlandet, og som etter 2005 har vært under generell beordring til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
En satsting på veteranfeltet har samtidig en positiv effekt på Norges forsvarsevne og forsvarsvilje, ettersom flere veteraner fortsatt kan bidra med sin operative og militærfaglige kompetanse i stillinger i Forsvaret, spesielt i krise- og krig. Flere vil bidra i den militære beskyttelsen av landet om myndighetene faktisk tar vare på den enkelte soldat etter hjemkomst fra utenlandstjenesten.
Dagens veteranpopulasjon i Norge teller over 53 000. Medregnet familiene og andre nærstående er antallet langt større. De fleste veteraner klarer seg godt etter tjenesten ute, men flere opplever å få fysiske og/eller psykiske skader som følge av en krevende utenlandstjeneste.
Mye har skjedd på det veteranpolitiske området siden stortingsmelding 15 Også vi når det blir krevet ble vedtatt i 2020, en melding som ikke reflekterer de store endringene på saksfeltet som Ukraina-krigen, samt premissgivende funn fra sentral veteranforskning som Afghanistan 2-rapporten og VEFAM (rapporten om veteranenes familier i regi av NKVTS).
Norske veteraner er en sentral ressurs for Forsvaret og det sivile samfunnet i dag. SIOPS mener at Forsvaret må legge bedre til rette for at skadde veteraner kan fortsette sin aktive militære tjeneste. Er Forsvaret i realiteten en IA-bedrift?
Fortsatt er saksbehandlingen av erstatningssakene for veteranene lang og svært ressurskrevende. Søknadsprosessen er svært ressurskrevende, og har gitt utslag i forverret helse blant enkeltveteraner i dag. Saksprosessen bremser opp behandlingsløpet i mange tilfeller. Samhandlingen mellom SPK og NAV er enda dårlig koordinert i veteransakene.
Innspill fra SIOPS til partiprogrammene
SIOPS har spilt inn følgende forslag til de politiske partiene på Stortinget:
- Ny stortingsmelding om veteranfeltet i løpet av stortingsperioden 2025-2029.
- Øremerkede midler til kommunale og interkommunale veteranplaner. Kommunale veteranplaner må sikres gjennomføring gjennom finansiering og tydelig politisk prioritering.
- Utvide oppfølgingen av veteranene i Forsvarets regi etter deltagelse i internasjonale operasjoner til over ett år.
- Involvering av de frivillige veteranorganisasjonene og Stortinget i evalueringen av tiltaksplanen for veteraner. Neste tiltaks- eller oppfølgingsplan på veteranfeltet sendes til Stortinget for politisk behandling på samme måte som andre planer.
- Avtale om et offentlig-ideelt samarbeid vedrørende ivaretakelse av skadde ukrainske soldater som er til behandling på norske sykehus. Her kan SIOPS og andre veteranorganisasjoner inneha et særskilt lederansvar i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
- En styrket sivil og uavhengig veteranforskning, særlig om psykiske helseplager for veteraner som har vært ute på oppdrag utenfor avdelingsforband og FN-observatører, samt flere kohort-undersøkelser av avdelinger som har deltatt i spesielt belastende operasjoner. Prioriteringen av sivil veteranforskning kan inkorporeres i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP).
- Styrke kompetansen om veteranhelse i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kommune- og spesialisthelsetjenesten må bli inkludert i arbeidet med ny sivil-militær veteranforskning.
- – Bevilge FoU-midler målrettet mot veteraner fra Helse- og omsorgsdepartementet.
- Opprette egne stillingshjemler for skadde veteraner i Forsvaret. Stillingshjemlene deles opp og tildeles avdelinger som ønsker å bruke dette til å sysselsette skadde fra internasjonale operasjoner (og/eller andre). Dette kan være et prøveprosjekt for å øke sysselsettingen blant de som får skade, sykdom eller lyte som resultat av tjenesten i utlandet. Slike initiativ dekkes inn av en post fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Det må gis en instruks, retningslinje eller rundskriv fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til både Statens Pensjonskasse og NAV, som slår fast at en ordning med stillingshjemler for skadde veteraner ikke skal benyttes mot skadelidte i et pågående saksforløp eller senere.
- Jobbordning for veteraner med fortrinnsrett på offentlige stillinger og kompensasjon til private arbeidsgivere.
- Alle skal tilhøre en avdeling i Forsvaret. Personell som reiser ut og kommer hjem alene (kontraktører, observatører og personell på utlån til en avdeling) skal tilknyttes den mest relevante avdelingen i Forsvaret, og følges opp av denne i etterkant.
- 65G-reglene i hovedtariffavtalen kan endres slik at de med fysisk skadde også får erstatning for ekstrautgifter i likhet med reglene i yrkesskadeforsikringsloven.
- Gjennomføre en ny, grundig og uavhengig undersøkelse av erstatningsordningene for veteraner.
- Endre reglene i yrkesskadeforsikringsloven. m/forskrift slik at Grunnbeløpet (erstatning for tap i fremtidig ervarv) blir 65G.
- Endre ordlyden i forsvarsloven § 58 slik at «begrepet /psykiske skader» fjernes og erstattes av «skader. En slik endring vil medføre at veteraner med fysiske skader ikke faller utenfor særreglene om foreldelse.
- Økt saksbehandlingskapasitet ved SPK og NAV til behandling av veteransakene.
- Finansieringen av veteranerstatningene tas fra forsvarsbudsjettet til justisbudsjettet slik som er vanlig i andre erstatningsløp fra staten. På denne måten synligjør det sivile samfunnet sitt ansvar for veteranene. Erstatningsutbetalingene etter det objektive ansvaret i forsvarsloven § 55 overføres til kapittel 471 Statens erstatningsansvar, post 71.
