Strømprisene fremover: – Økt behov presser prisene opp

I fjor var vinteren preget av rekordhøye strømpriser, men hvordan blir strømprisene for den kommende vinteren? Kraftrikets ekspert forventer generelt høyere vinterpriser, men blir overrasket dersom strømprisene blir like høye som i fjor.

Vi har lagt bak oss en sensommer med rekordlave strømpriser flere steder i landet. I lengre perioder hadde vi såkalte negative strømpriser på Østlandet og Vestlandet, mens innbyggerne på Sørlandet måtte betale mer for strømmen.

Ekstremværet Hans var hovedårsaken til de negative strømprisene som inntraff da timesprisene på strøm var lavere enn 0 øre/kWh. Mye nedbør, vind og overfylte vannmagasiner førte til at strømprodusentene måtte selge kraft med tap deler av døgnet.

Men etter en periode med rekordlave priser banker vinteren på døren, og vi går inn i en tid der vi har behov for mer strøm. I fjor hadde vi rekordhøye vinterpriser på strøm. Så hva kan vi vente oss i år?

Les også: Ta grep – redusert strømforbruket ditt i høst

Forventer høyere priser fremover

Oddvar Steinhaug er kraftforvalter i Kraftriket , og jobber til daglig med å analysere markedsforholdene som påvirker strømprisene i Norge og Europa.

Steinhaug tror at vi kan gå en rimeligere strømvinter i møte sammenlignet med i fjor, i alle fall i enkelte prisområder. Men i takt med at kulda melder sin ankomst, må vi ubønnhørlig forberede oss høyere priser.

– Ja, en prisstigning i takt med kulda kommer hvert år. Vi trenger mer strøm når det blir kaldere vær, og det økte behovet presser prisene opp. Videre utover høsten forventer vi en generell prisstigning i alle av landets prisområder. Men de lave prisene vi har hatt i september har blitt litt med oss inn i oktober. Vi er derfor på et lavere prisnivå, enn hva som er normalt for årstiden.

anonym

Oddvar Steinhaug, kraftforvalter i Kraftriket

Kraftsituasjonen i Europa påvirker Norge

Hva strømprisen vil ende på for kundene resten av vinteren avhenger av flere forhold – både temperaturer, forbruket til folk flest og energisituasjonen i Europa. Foreløpig ligger det ikke an til å bli like kostbar strøm som i fjor.

– Flere analytikere har spådd at strømprisene for vinteren 2023-2024 vil bli på omtrent 1,5 krone per kWh. Hva tror du om den spådommen?

– Jeg har tro på en nettopris på strøm, altså uten avgifter, kan ligge på rundt 1 kr/kWh i perioder gjennom vinteren. Men med forbehold, vel og merke. Dersom det kommer en kuldeperiode som bidrar til økende strømforbruk, presser dette prisene opp. Men en mild vinter med mye nedbør vil senke prisene, forteller Steinhaug, og forklarer:

– Vi følger de europeiske værvarslingene tett og kan følge med på utviklingen for de neste 14 til 46 dagene frem i tid. 14-dagersvarslene er så klart mer pålitelige enn enda lenger frem i tid, men foreløpig ser vi ikke de samme kuldetendensene som vi hadde i november og desember i fjor.

– Tidligere har vi hørt at den anstrengte situasjonen i Europa påvirker prisene her hjemme. Er det fortsatt slik, eller påvirkes prisene i mindre grad nå?

– Jo, prisene her hjemme er fortsatt preget av den betente situasjonen i Europa. Per nå er det god fylling i gasslagrene i Europa, men dersom det kommer kaldere perioder, vil lagrene tømmes. Dette fører igjen til at prisene presses oppover for å dempe forbruket, sier Steinhaug.

– Hva med situasjonen i Finland nylig med gasslekkasje i Østersjøen – påvirkes prisene her hjemme av dette? 

– Ja, dette påvirker også de norske strømprisene. Dette siden risikopremien i markedet øker, og gassen dermed prises høyere. Generelt trekker også gassprisen opp den tyske (kontinentale) strømprisen. Men dette handler i alt om forbruk og etterspørsel. En mild vinter med mye vind gir stabile og lavere strømpriser, mens en kald vinter med lite vind kan gi en anstrengt forsyningssituasjon – der resultatet blir høyere priser, avslutter Steinhaug.

Det er så langt ikke ventet like store prissvingninger mellom de ulike prisområdene i Norge for kommende vinter som i fjor. Den foreløpige forventningen er at prisene i Nord-Norge (NO4 og NO3) vil ligge en god del lavere enn Sørøst-Norge (N01), Sørvest-Norge (NO2) og Vest-Norge (NO5).