Næringsforeningen i Stavanger-regionen: Bør du ta sjansen på at arveavgiften ikke gjeninnføres?

Høstens valg blir delvis et skattevalg. Økte forskjeller og miljø er blant sakene som vil stå høyt på dagsorden.

Skatt er et egnet middel til å bøte på begge deler; omfordeling fra «de rike» til de mindre rike, «straff» for forurensende virksomhet eller insentiver for grønne virksomheter.

Vi er i ferd med å gå bort fra et nøytralt skattesystem (der alle virksomheter skattes likt) og vi er i ferd å forlate skatteevneprinsippet, det vil si at man skal skatte etter evne.

Skatt er i ferd med å bli et viktig verktøy for symbolpolitikk. Det er dog usikkert om skatt er et hensiktsmessig redskap for omfordeling – men som symbol for politisk vilje vil det fungere. Om skattesatsen for alminnelig inntekt er 22 prosent eller 28 prosent vil ikke det redusere forskjeller så lenge en uføretrygdet tjener maksimalt 414.675 kroner per år og investoren tjener 10 millioner i året. Det vil bare ta noe lengre tid å oppnå samme ulikhet.

Arveavgiften

Den skattarten som jeg ville omtale i denne spalten, er en skatt vi ikke lenger har. Jeg snakker om arveavgiften, som ble avskaffet av Erna Solbergs første regjering i 2014, som noe av det første Erna gjorde etter valgseieren. Arveavgift hadde vi hatt i Norge siden 1792, før den altså ble avskaffet i 2014. Opposisjonen kritiserte avskaffelsen av arveavgiften da det ble gjort – og gjør det stadig ved å vise til skattekuttene Solbergs regjeringer har gjort i sin regjeringstid. Likevel, Arbeiderpartiet hevder at de ikke har til hensikt å gjeninnføre arveavgiften – selv om de altså var rykende uenig i at den ble avskaffet for sju år siden.

Når både Høyre og Ap er mot arveavgift, er det da noen grunn til å frykte at arveavgiften blir gjeninnført? Tja, politikk er politikk og større hestehandler har vært gjort før. Vi vet at Aps mulige samarbeidspartier; MDG, SV og Rødt, er for en gjeninnføring av arveavgiften – så her kan det være at Ap og Senterpartiet må svelge en kamel eller to. I en nylig fremlagt rapport fra OECD heter det at «det er sterke likhetsargumenter for større bruk av arveavgift i OECD-landene». OECDs anbefaling kan bli en slags livbøye for et Ap som vil ha makt.

Bunnfradrag

Den arveavgiften som ble utfaset i 2014 slo inn relativt tidlig – allerede på et nivå under en halv million kroner (fribeløpet var kr 470.000 per arving fra hver arvelater) – og satsene gikk fra 6 prosent til 15 prosent i avgift avhengig av hvor mye man mottok og hvem som mottok.
Blant de partiene som er for gjeninnføring av arveavgift, ser det ut til at det er konsensus rundt et avgiftsfritt bunnfradrag på romslige fem millioner kroner, mens satsene vil være høyere. Høyest skriker SV som vil ha 70 prosent avgift på all arv som overstiger 100 millioner kroner. MDG vil ha en «ekstra progressiv sats» for arv over 20 millioner kroner, mens Rødt later til å være mest moderate, med et ønske om en «sosial arveavgift» med 5 millioner i bunnfradrag.

Målet

Er man «normalt velstående» og har 1,7 barn og noen barnebarn å tilgodese med hva man etterlater seg, ser det ikke ut til at man trenger å frykte en gjeninnføring av arveavgiften – det er «de rike» som er målet. Da er det typisk familier som eier større bedrifter som vil bli offeret.

Dersom man legger SV sitt forslag til grunn, vil man fort snakke om konfiskasjon av formue til fordel for staten. Si at man arver en virksomhet som er verdt en milliard kroner, og har to barn som da arver en halv milliard hver. Av de første fem millioner betaler man intet – men skal så betale noe for de neste 95 – og 70% av de overskytende 400 millioner kroner. Man skal altså betale 280 millioner kroner i arveavgift av de siste 400 millionene som arves. Ingen av disse pengene mottar man i hånden – avgiftsgrunnlaget er basert på verdien av virksomheten og verdiene ligger i denne. Man må enten ta ut utbytte for å betale de 280 millionene eller oppta personlig lån, som må betales tilbake med utbytte. Skattesatsen på utbytte er 31,68 prosemt. Skal man betale en arveavgift på 280 millioner kroner, må man ta ut mer enn 400 millioner kroner fra virksomheten for å sitte igjen et beløp som dekker arveavgiften, da utbytteskatten av 400 millioner kroner blir 126,72 millioner. Gjør man dette, er bedriften årelatt og vil i beste fall ha redusert sin overlevelsesevne betydelig.

De rike skal «tas»

Jeg har tillit nok til politikere flest (et flertall) at jeg tror SVs forslag ikke blir vedtatt. På den annen side, det er – selv i Norge, ett av landene i verden med minst ulikhet – en tendens der de rike skal «tas». Også Ap fremhever ofte dette i debatter og i sitt program. Dersom Ap gjør et middels valg og er avhengig av hele venstresiden for å danne regjering, er det ikke usannsynlig at arveavgiften gjeninnføres og at den i så fall blir vesentlig tøffere å håndtere for dem som blir rammet enn under det regimet som ble avskaffet i 2014.

Oppsummert, det later til at «folk flest» har lite å frykte med hensyn til arveavgift. De som har netto verdier over 20 millioner kan til en viss grad frykte en gjeninnføring, men som burde være til å leve med. Er du derimot svært velstående, er det absolutt grunn til å frykte en gjeninnføring av arveavgiften – da kan det være kroken på døren for familiens velstand.

Mitt råd til de som kan rammes hardest er således å søke råd – og se hva man kan gjøre i forkant av valget – for å unngå en mulig ruin av familieformuen.

NB! Denne kronikken ble skrevet før valget.

Av Finn Eide, advokat og parnter i Haver Advokatfirma