28. mars ble EAPNs årlige politiske konferanse People’s Summit arrangert i Porto. Velferdsalliansen deltok med to representanter.
People’s Summit 2025 fortsetter diskusjonen rundt EUs ventede handlingsplan mot fattigdom (EU Anti-Poverty Strategy). EAPN inviterer stemmer fra hele Europa – både politikere, organisasjonslivet, og personer som har opplevd fattigdom – til å diskutere hvordan vi kan få til en ambisiøs handlingsplan, som setter utryddelse av fattigdom på agendaen.
I 2021 satte EU et mål om å redusere andelen som lever i fattigdom med 15 millioner innen 2030. Det skulle vise seg å være et hårete mål – siden 2019 har har de nemlig bare klart å løfte 1,6 millioner ut av fattigdom. Derfor er det på høy tid med en konkret tiltaksplan som tar i betrakting fattigdommens mangefasetterte aspekter. Marginaliserte grupper, blant annet etniske minoriteter, innvandrere, eldre og skeive, er beviselig mer utsatt for økonomisk og sosialt utenforskap. En handlingsplan som ikke inkluderer målrettede tiltak rettet mot disse gruppene, vil ikke være et effektivt verktøy i bekjempelsen av fattigdom.
Vel så viktig er også universelle sosiale tjenester. Mange EU-land har til gode å innføre en fungerende ordning for inntektssikring, selv etter kommisjonens anbefaling om dette allerede i 2023. Videre er 2025 et viktig år for EUs sosialpolitikk. I tillegg til utviklingen av handlingsplanen mot fattigdom, er det også ventet en fornyelse av tiltaksplanen knyttet til European Pillar of Social Rights, handlingsplaner for likestilling og bekjempelse av diskriminering, og igangsetting av EUs Affordable Housing Plan. I tillegg starter diskusjonene knyttet til EUs Multiannual Financial Framework – EUs budsjett. Her har flere sentrale stemmer vektlagt viktigheten av økte midler til forsvar – men hva dette skal gå på bekostning av er fremdeles uklart.
Arbeidernes tilgang til velferdssystemet
Etter lunsj var det duket for gruppediskusjoner. Et av temaene som ble diskutert var arbeidernes tilgang til inntektssikring, og hvordan dette er en viktig del av bekjempelsen av fattigdom.
Med teknologisk utvikling har det tradisjonelle arbeidslivet blitt utsatt for en rekke forandringer som har gjort at arbeidsfolk på tvers av Europa har mistet eller fått svekket rettighetene sine i arbeidslivet. Økt bruk av bemanningsbyråer, prosjektbasert arbeid, og midlertidige kontrakter har ført til at en stor andel arbeidere ikke oppfyller kravene for å benytte velferdsordninger. I Norge har det spesielt vært trukket fram at personer som leverer mat for selskaper som Wolt og Foodora blir ansett som selvstendig næringsdrivende eller frilansere, og derfor har langt færre rettigheter hva gjelder sykepenger og kostnader knyttet til nødvendig utstyr.
I tillegg ser arbeidsforholdene i mange europeiske land svært annerledes ut enn i Norge. For eksempel er det relativt vanlig med såkalte nulltimerskontrakter i mange bransjer som opererer med timelønn, noe som vil si at ansatte ikke har krav på å jobbe et visst antall timer i løpet av en måned. I tillegg har mange arbeidere som jobber i et annet land enn sitt hjemland, ofte problemer med å få overført velferdsgoder som sykepenger og opptjent pensjon, selv om begge landene er i EU. I likhet med Norge har også kvinner i andre europeiske land høyere sannsynlighet for å jobbe deltid, og tar ofte på seg pårørendeansvar, som kan føre til økonomisk usikkerhet hvis man får redusert arbeidskapasitet.
Velferdsalliansen poengterte at en viktig del av trygge arbeidsforhold er økte midler til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. I Norge, hvor eksempelvis nulltimerskontrakter er ulovlig for faste ansatte, er det fremdeles ansatte som opplever dette – enten som direkte brudd på arbeidsmiljøloven eller fordi arbeidsgivere oppdager smutthull i loven. Dersom Arbeidstilsynet hadde fått flere ressurser og mer makt, kunne antageligvis mange norske arbeidstakere følt seg tryggere i arbeidslivet.
