Veronica Olsen kom i medisinsk overgangsalder etter brystkreftbehandling, noe hun beskriver som en «overgangsalder på speed».
Veronica er ufør etter mange år som pedagogisk leder i barnehage. Nå bruker hun tiden på å ta vare på seg selv. Hun sliter med mange senskader etter kreftbehandlingen.
– Jeg startet tidlig med å kjenne på svettetokter. Det var ganske så ubehagelig, og etter hvert kom hetetoktene både dag og natt, forteller Veronica Olsen (46) fra Sandefjord.
Etter at hun fikk påvist hormonsensitiv kreft i venstre bryst i november 2022, måtte hun gjennom fire cellegiftkurer, brystbevarende kirurgi og 23 runder med stråling. I tillegg står hun på hormonblokkeren tamoksifen, som har satt henne i medisinsk overgangsalder. Den minste lille anstrengelse fører til at Veronica får kraftige hetetokter, etterfulgt av intens svetting. Uro, stress og lite søvn trigger også varmefølelsen i kroppen.
– Du kan se det på meg når hetetoktene inntreffer. Først blir jeg rød i kinnene, og etter hvert blir hele fjeset knallrødt. Jeg pleier derfor å si ifra til de rundt meg når jeg kjenner at hetetoktene er på vei, forteller hun.
Veronica understreker betydningen av å ha en god fastlege i første linje, og sier selv at hun føler seg heldig som har fått støtten hun trenger.
Oppdaget en kul
Veronica tar imot Athene hjemme, i en lys og trivelig enebolig i Lystadskogen utenfor Sandefjord sentrum. Hun serverer kaffe og boller, mens den enorme hunden Mounty (4) svinser rundt oss. Hunden er til trøst og glede i en ellers tung hverdag.
Les også: Spørsmål og svar om medisinsk overgangsalder
Det var i september 2022 at Veronica oppdaget en bitteliten kul i venstre bryst og ble henvist til mammografi. Hun ble diagnostisert med hormonfølsom, Her2-negativ brystkreft, som stimuleres av østrogen og progesteron.
– Jeg fremsto nok ganske rolig, jeg var rett og slett avskrudd mentalt. Rundt tre uker etterpå lå jeg på operasjonsbordet for brystbevarende operasjon, forteller hun.
Veronica Olsen (46)
- Helse: Hatt hormonfølsom Her2-negativ brystkreft
- Familie: Samboer og to døtre på 16 og 19 år.
- Jobb: Ufør, var tidligere pedagogisk leder i barnehage
- Hobby: Strikking, skriving og hagearbeid
Prøver av svulsten viste at hun også måtte ha cellegift. Etter to runder med cellegift begynte håret å falle av. For hver runde ble Veronica dårligere og dårligere. I tillegg måtte hun starte på hormonbehandling med medikamentet tamoksifen, som binder seg til østrogenmottakere i brystkreftceller og blokkerer østrogenets mulighet til å stimulere kreftcellene.
– Jeg ante ikke hva som traff meg da jeg havnet i medisinsk overgangsalder under hormonbehandlingen, sier hun.
Behandling med tamoksifen
Cirka 80 prosent av brystkreftsvulster er hormonfølsomme. Det kvinnelige kjønnshormonet (østrogen) stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller. Tamoksifen er et medikament som binder seg til østrogenmottakere i brystkreftceller og blokkerer østrogenets mulighet til å stimulere. Tamoksifen gis kun til pasienter som har hormonfølsom brystkreft.
46-åringen synes ikke det er rart at kvinner føler seg ensomme etter brystkreftbehandling. Hun opplever ikke at hun har fått god nok informasjon og oppfølging om senskadene for å stå trygt i det, og vite hva som kan forventes av plager.
– Det er altfor lite fokus på overgangsalder generelt, og kvinner opplever denne fasen veldig ulikt. I mitt tilfelle inntraff jo overgangsalderen veldig plutselig, og jeg vil egentlig beskrive det som «overgangsalder på speed», sier hun.
Fra én dag til en annen var kroppen i ferd med å endre seg i ekspressfart.
– For «friske» kvinner i menopause finnes det medikamenter for å redusere ubehaget. Dette er medisiner som står på svartelisten for oss med hormonsensitiv brystkreft. Vi kan ikke bare klistre et hormonplaster på armen, sier Veronica.
Bivirkninger ved tamoksifenbehandling
- hetetokter, økt svetting, væskeansamlinger i kroppen, vektøkning og tynnere hårmanke. Noen opplever lett kvalme/ubehag. Da kan det hjelpe å ta tamoksifen om kvelden.
- De fleste menstruerende kvinner vil miste menstrasjonen eller oppleve uregelmessige menstruasjoner.
- Mange menstruerende kvinner opplever utflod fra skjeden og kløe. En del kvinner som har passert overgangsalderen kan oppleve fortykkelse av livmoren. Dette er ufarlig.
(Kilde: kreftlex.no)
Den store hunden Mounty, som er en grandanois, har vært en god støtte for Veronica i en tung tid. Hun og samboer James har vært et par i 25 år.
Kognitiv svikt
I tillegg til de plagsomme hetetoktene, søvnproblemer, leddsmerter og nevropati, er den kognitive svikten noe av det Veronica opplever som mest vanskelig. Dårligere korttidsminne og konsentrasjonsevne opplever hun daglig. Hun blir fort distrahert og glemmer mye.
Det er ikke uvanlig at Veronica detter ut midt i en samtale.
– Folk som kjente meg før, kan nok føle seg mindre sett. Det er så viktig å få fram at jeg er opptatt av dem og bryr meg. Dette er bivirkninger av kreftbehandling og ikke en manglende interesse for folk. Jeg er genuint opptatt av å se mennesker.
Behandling med aromatasehemmere ved brystkreft
- Aromatasehemmere er medikamenter som reduserer produksjon av østrogen. Nivået av østrogen blir svært lavt og de hormonfølsomme brystkreftcellene får derfor liten stimulering, mister evnen til videre vekst og går til grunne.
- Det kvinnelige kjønnshormonet (østrogen) stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller.
- Aromatasehemmere gis til kvinner som har passert overgangsalderen og har hormonfølsom brystkreft.
(Kilde: kreftlex.no)
Ikke minst har det vært utfordrende å oppleve hyppige humørsvingninger. Hun har blitt mye mer flat i humøret, og til tider ganske mørk.
– Det er et vondt sted å være. Jeg skriver dagbok, og på den måten får jeg bearbeidet tanker og følelser, forteller hun.
Planlegger energibruk
Veronica fikk også fatigue etter kreftbehandlingen, noe hun beskriver som en sykelig form for slitenhet. En utmattethet som gjør at hun hverken orker å reise seg for å lage mat eller gå på do, selv om hun må. Hun har behov for å være mye alene, og aller helst i stillhet.
– Jeg har alltid hatt behov for alenetid, men nå er behovet mye større. Ubehaget kommer raskere, energien tappes fortere. I tillegg er jeg sensitiv for støy, og bare det å ta ut av oppvaskmaskinen er en utfordring.
Veoza
Det nye preparatet veoza (fezolinetant) er en NK3 reseptorantagonist. Dette er et ikke hormonelt medikament som virker i et område i hjernen som styrer temperaturregulering. Det betyr at man ikke opplever hetetokter og nattesvette, som igjen vil gjøre at man sover bedre og forhåpentligvis slippe mye av de kognitive plagene ved østrogenmangel. Det er søkt om godkjenning for kvinner som har gjennomgått behandling for brystkreft. Per i dag må man vurdere forskrivning individuelt. Dette medikamentet er dyrt, ca. 836 kroner per måned, så håpet er at det vil være mulighet for blå resept forskrivning i fremtiden.
(Kilde: Ida Waagsbø Bjørntvedt)
Energien passer hun på å fordele for å ha nok til familien. Hun går med pulsklokke som måler søvn og puls, og hun kan se at energien tappes. Klokken gjør at hun i større grad kan stole på sine egne opplevelser av energitap.
– Pulsklokken avslører når jeg blir stresset og sliten. Jeg får varsel når pulsen blir for høy. Den er et viktig verktøy for å planlegge energiøkonomisering. Jeg har blitt god på prioriteringer.
Veronica er glad i å strikke og skrive dikt, som hun legger på Instagram under taggen @Alt_og_ingenting_poesi. Det har blitt som terapi for henne. – Jeg elsker ordenes kraft og betydning, sier hun.
Kunnskap er trygghet
Veronica var ferdig med aktiv kreftbehandling i mai 2023, og er nå erklært kreftfri. Hun er forespeilet å måtte gå på hormonbehandlingen tamoksifen i ti år framover. Hun kommer derfor ikke til å bli kvitt plagene relatert til overgangsalderen på veldig lenge.
– Ti år er jo veldig lang tid å leve med bivirkninger som forringer livet her og nå. Derfor er jeg så utrolig opptatt av å finne de gode løsningene. Kunnskap er nummer én, hva er det som forårsaker plagene og smertene mine.
Hun mener kunnskap er trygghet og kan skape en ro. Det er viktig å se på hvilke tiltak vi kan gjøre for å få det bedre. Trening og et kosthold som gir kroppen det den trenger er selvsagt viktig. Det samme er å ta valg som gjør livet bedre. Det kan for eksempel være hvile og oppmerksomt nærvær.
Les også: Gunstig å ivareta din seksuelle helse
Deaktiveres ved overgangsalder
– Produksjon av kjønnshormonene våre styres fra en del av hjernen som heter hypofysen. Hypofysen sender ut signalhormonene follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH), som sendes ut i blodbanen for respons fra eggstokkene, forklarer Ida Waagsbø Bjørntvedt.
Hun er gynekolog ved å CMedical og på Ullevål sykehus, og har spesialisert seg på kvinner med eggstokksvikt før 40 år (POI), tidlig overgangsalder og andre hormonforstyrrelser.
– Eggstokkene produserer igjen østrogen, testosteron og progesteron etter beskjed fra disse hormonene, forteller hun.
Kvinner, ikke-binære og transmenn har mottakere for østrogen i hele kroppen, og det er rikelig med østrogen både i hjernen, skjelettet, hjerte og kar, hud, hår, urinblære, skjede og slimhinner og tarmer.
– Det er derfor en menstruasjonssyklus ofte gjør at en kvinne kan få ulike symptomer gjennom en syklus. Ved puberteten blir disse mottakerne aktivert og ved overgangsalder deaktivert alt etter konsentrasjonen av østrogen i kroppen vår, forteller hun.
Medisinsk overgangsalder
– Ved medisinsk overgangsalder og bruk av tamoksifen stopper egentlig ikke kroppen segen produksjon av østrogen, men tamoksifen er en form for antiøstrogen og gjør at hormonet ikke kan binde seg til mottakere rundt i kroppen. Det gis for at ikke kreftsvulsten i brystet, som jo er hormonsensitiv, skal få vokse og utvikle seg videre. Det betyr at du brått får en tilstand som om du er i overgangsalder, fordi østrogenet ikke kan binde seg og gjøre jobben sin på andre hormonsensitive celler i kroppen, forteller gynekolog Ida Waagsbø Bjørntvedt.
Ida Waagsbø Bjørntvedt
Er gynekolog ved CMedical og Ullevål sykehus, og har spesialisert seg på kvinner med eggstokksvikt før 40 år (POI), tidlig overgangsalder og andre hormonforstyrrelser.
Det samme skjer for de brystkreftpasientene som må fjerne eggstokkene. Da stopper produksjonen i eggstokkene brått, og pasientene kommer umiddelbart i overgangsalderen.
– I tillegg er noen typer cellegift ødeleggende for eggstokkvevet, noe som fører til at eggstokken mister sin hormonproduksjon, forteller gynekologen.
Hun legger til at kvinner som har genetisk predisposjon for brystkreft og eggstokkreft (BRCA1/2), men som ikke har hatt brystkreft, kan etter forebyggende fjerning av eggstokker og bryster få tilbud med hormonbehandling.
Trygt å bli gravid
Bjørntvedt forteller at det for kvinner under 40 år er ekstra utfordrende å komme i medisinsk overgangsalder, fordi noen av disse prøver å få barn.
– Noen kvinner vil ha et ønske om å bli gravide når de bruker for eksempel tamoksifen. Det vil da være nødvendig å diskutere dette med onkolog for å få en individuell vurdering. En ny, norsk studie viser at man da må ta en pause i behandlingen for å kunne bli gravid. Enkelte vil ha behov for å få hjelp til å bli gravide under behandlingspausen.
Det er altfor lite fokus på overgangsalder generelt, og kvinner opplever denne fasen veldig ulikt.
Gjennomsnittsalderen for overgangsalder er 52 år. Det betyr at noen kvinner som behandles med tamoksifen forblir i overgangsalder etter endt behandling. Hos yngre pasienter kan menstruasjonssyklus komme tilbake etter endt behandling, men det gjelder ikke alle. Det er derfor viktig at yngre kvinner får en individuell vurdering om de skal tilbys å fryse ned egg før oppstart. Dette gjøres i samråd med onkolog og henvisning vil i så fall sendes til offentlig IVF-avdeling.
Kosthold og trening
Det er viktig at alle kvinner som går gjennom medisinsk overgangsalder får veiledning om kosthold og trening. Slike livsstilstiltak vil hjelpe en stor andel av pasientene.
– Alle kvinner som er under eller ferdige med kreftbehandling burde få veiledning av ernæringsfysiolog med kompetanse på hormonmangel, sier gynekologen.
Riktig trening vil også kunne hjelpe mange pasienter, både under og etter behandling.
Noen kvinner vil trenge behandling for benskjørhet, og ernæringsfysiologer kan veilede hvordan kosthold kan forebygge muskelmassetap som sakropeni og hva man selv kan gjøre for å styrke skjelettet.
Tap av seksuallyst er et annet tema det er viktig å snakke med legen om. Om dette oppleves som et problem, er det er lurt å forhøre seg med onkologen slik at man kan få tilbud om samtale med sexolog.
Les også: Over halvparten av brystkreftoverlevere er seksuelt inaktive
Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin, holder på med doktorgrad om overgangsalderen og har skrevet boken Overgangskraft. Foto: Anita Sælø
– Vær åpen om plagene
– Det er tøft å både ha brystkreft og komme i medisinsk overgangsalder på samme tid, sier lege og forsker, Marianne Natvik.
Hun oppfordrer deg som strever til å si ifra om hvordan du har det. Vær åpen med de rundt deg, og med kreftlegen og fastlegen, som ved behov kan henvise til psykolog. Dette kan gjøre at du ikke føler at du står alene i situasjonen.
– Prøv å finne et lag rundt deg som du kan lene deg på når det er vanskelig. Snakk om det som plager deg med legene. Og ikke gi deg, for det er mye hjelp å få, oppfordrer Natvik.
Hun tror åpenhet er viktig, for om vi holder ting skjult eller skammer oss over det vi opplever, kan alt bli større.
Om vi holder ting skjult eller skammer oss over det vi opplever, kan alt bli større.
– Det er ofte flere som opplever det samme, så oppsøk støtte i et fellesskap og del med andre hvordan du har det. Gode relasjoner er utrolig viktig for helsen vår generelt, og blir kanskje ekstra viktig når sykdom rammer.
Søvn og pauser
Faktorer som kosthold, bevegelse, søvn og pauser kan påvirke hvordan overgangsalderen oppleves, i tillegg til hvordan vi bruker tiden vår og hvem vi er sammen med. Generelle kostholdsråd som å spise variert med mye grønt og frukt i regnbuens farger, spise mer fisk og magert kjøtt, gjelder selvsagt. Aktivitet og styrketrening gir også mange fordeler, både for humøret, søvnen, skjelett og muskelmassen.
– Men legg listen der du opplever mestring. Den viktigste treningen er den du gjennomfører. Begynn med det du klarer, så er det enklere å øke på etter hvert.
Å sette av tid gjennom dagen for pauser og hvile, er klokt.
– En kropp med symptomer, som går gjennom kreftbehandling, trenger ekstra mye ladetid. Planlegg hvile på samme måte som du planlegger aktiviteter, og legg det inn i kalenderen din, råder hun.
Hvordan du bruker dagen din klokt, vet du best. Det å finne lommer med tid der du puster med magen og gjør ting som gjør deg glad, gir påfyll. Det kan gi en styrke å klare å se de små tingene som er bra i livet.
– Prioriter søvn, selv om det kan være vanskelig når du plages av nattesvette og uro. Hvis søvnen er dårlig, er det lurt å ta det opp hos fastlegen. Ved nedstemthet eller depressive symptomer vil det å prate med noen, ofte hjelpe. Noen ganger kan antidepressiva gi det lille løftet som skal til for å lysne tankene litt og kanskje øke lysten til å gjøre ting som gjør livet litt lysere, avslutter Natvik.
Av Solveig Brekke Weltzien
Tekst Marit Aaby Vebenstad
Foto Gry Traaen
