Sykefraværet skal ned – men hvem må ‘skjerpe seg’?

Den brennhete debatten rundt sykelønnsordningen og det økende sykefraværet som rocket norsk politikk siste halvdel av 2024 følger oss inn i valgåret 2025. Selv om isfronten mellom LO og NHO ser ut til å tine, etter at de to partene ble enige om å på nytt starte forhandlingene, valgte LO likevel å boikotte NHOs årsmøte onsdag forrige uke. Folk flest venter i spenning på resultatet av de videre forhandlingene som skal foregå, mye ettersom vi virker å ha en regjering som er ute av stand til å ta de viktige valgene rundt sykelønnsordningene, samtidig som folket får skylden for det høye sykefraværet. For på tross av at statsminister Støre virker å ha fredet sykelønnsordningen, lanserte Arbeiderpartiet (Ap) en syvpunkts plan for å kutte i sykefraværet, hvorav en av punktene er en ny holdningskampanje. For det er jo på grunn av det norske folks holdninger at sykefraværet er så høyt, i hvert fall hvis vi skal tro arbeidsminister og Ap-nestleder Tonje Brenna som til VG sa: «Vi må rett og slett skjerpe oss litt, alle sammen»

Tallene bak sykefraværet

Det er ikke bare sjokkerende at arbeidsministeren vår kommer med en slik uttalelse, det er også bekymringsverdig. Det som en gang var arbeidernes parti gjør som de har gjort siden de kom til makten i 2021, de sparker rett og slett nedover istedenfor oppover. 

Bakgrunnen for det høye sykefraværet her til lands er langt mer komplekst enn å bare ‘skulle ta seg sammen’. Ser vi på NAV sin pressemelding fra slutten av november 2024 kan vi se at sykefraværet steg ytterligere i 3. kvartal av fjoråret. Som årsak til stigningen oppgis det alt fra muskel- og skjelettlidelser til sykdom i luftveiene, men den største grunnen til det økende fraværet er, ikke overraskende: psykiske lidelser.

Kombinerer du økende priser på dagligvarer, bensin/diesel og strøm, med en kald og lang mørketid som vi har her i Norge, og strør på med stigende renter, er det forståelig at folk kan oppleve psykisk stress. I 2013 publiserte Eldar Shafir, en psykolog ved Harvard, en teori som baserte seg på nettopp knapphet og mental helse. ‘Knapphetsteorien’ (direkte oversatt) viser på mange måter hvordan mennesker med dårligere råd får lavere mental kapasitet som følge av å måtte tenke på neste middag eller neste regning. 

Knapphetsteorien fokuserer faktisk ikke utelukkende på økonomi. Mangel på en rekke ulike ting som for eksempel tid, vennskap eller følelse av kontroll har alle en betydelig påvirkning på folks mentale helse. Faktorer som følger med samfunnsstrukturene vi har, har en tendens til å påvirke arbeiderklassen, eller som jeg liker å si: de som drar lasset slik at det går rundt.

Så Tonje Brenna, hvem er ‘vi’? 

Så hvem mener egentlig Tonje Brenna at burde ‘skjerpe seg’? Psykisk syke? Fysisk syke? Eller retter hun pekefingeren mot felles stortingsrepresentanter som sykemeldes etter å ha smuglet inn narkotika, stjålet solbriller, eller jukset på mastergraden sin? 

Uansett hvem det refereres til, er det, som skrevet over, sjokkerende og bekymringsverdig at en arbeidsminister og landets ledende parti tror at det er nordmenns holdninger som utgjør det økende sykdomsfraværet. Tilliten mellom det norske folk og regjeringen ble kraftig svekket i 2024, en trend som har preget Støre-regjeringen gjennom de siste turbulente årene. Dette er ikke bare bekymringsfullt, men også forståelig, gitt at regjeringen tilsynelatende har en negativ holdning til de svakeste i samfunnet.

Tekst: Dino Cehic