Balansen sviktet og kroppen var følelsesløs etter kreftbehandling, rehabiliteringssenteret i Eiken ga Ella Blengsli Berge (69) pågangsmotet tilbake.
– Trening er en av grunnpilarene i kreft-rehabilitering, og vi tilpasser den til hver enkelt, sier fysioterapeut Andreas Øksendal. Her sammen med Ella Blengsli Berge.
– Hjelpen jeg har fått er fantastisk. Varmen og omsorgen har betydd alt.
Ella Blengsli Berge tørker en tåre i øyekroken. Det tre uker lange oppholdet på Sørlandets rehabiliteringssenter er nettopp avsluttet. 69-åringen synes det blir godt å komme hjem, men hun vil savne godheten og de nye bekjentskapene.
– Jeg blir rørt av å snakke om det. Alle burde få tilbud om et opphold her. Jeg hadde mye smerter og var usikker på veien videre da jeg kom hit. Etter disse ukene kjenner jeg meg mye sterkere og tryggere.
Kreft i begge brystene
I 2022 ble Ella (bildet) innkalt til rutinemessig mammografi for nest siste gang. Legene oppdaget kreft i begge brystene samtidig. Hun ble sendt til biopsi samme uke og operert kort tid etter.
– Det har vært mye kreft i familien. Jeg tenkte at nå er det min tur og sa til legene at de bare fikk legge fjøla flat.
Ella ler litt. Smilet sitter løst. Det er en blanding av lett stemning og alvor rundt trønderen. Humøret har hjulpet henne underveis, men hun legger ikke skjul på at tiden etter operasjonen har vært tøff.
– Det holdt med brystbevarende operasjon, men det ble mange runder med cellegift og deretter tre uker med strålebehandling. Nå finner de ikke mer kreft, men jeg er ikke erklært frisk ennå.
Strikking er en hyggelig syssel, men det er også god trening for finmotorikken. Ella har slitt med store, fysiske smerter etter kreften. Oppholdet i Eiken har gitt henne styrke og nyttige verktøy slik at hun kan ta hverdagen tilbake på best mulig måte.
– Kroppen var dau
Ella var lettet da behandlingen var over for et år siden, men hun følte seg langt fra frisk. Balansen var svekket og hun ramlet ofte. Finmotorikken var borte. Hun kunne ikke lenger kneppe jakken, og det var nytteløst å stå ved komfyren og lage middag.
– Kroppen var dau og følelsesløs, samtidig som den verket. Huden strammet og kjentes for trang. Føttene var smertefulle. Det var som å gå på klinkekuler som presset opp i beina hver gang jeg tråkket ned.
Ønsker du å søke om rehabiliteringsopphold?
Du kan få innvilget rehabiliteringsopphold ved Sørlandets rehabiliteringssenter hvis du
- er over 18 år
- har eller har hatt kreft
- venter på behandling, er under behandling eller ferdig med behandling
- er friskmeldt eller lever med sykdommen.
Pasientene skal være i posisjon til å ha nytte av rehabilitering. Samtidig har senteret gode rutiner for å ivareta hjelpebehov som for eksempel personlig stell, dusj, toalettbesøk, hjelp i matsal eller få maten servert på rommet eller annen assistanse.
Kilde: Sørlandets rehabiliteringssenter
Smertene og usikkerheten skremte henne, og siden det var så vondt å bevege seg ble hun passiv. Ella, som alltid har vært høyt og lavt, ble forvist til sofaen.
Men en dag kom sønnen hjem med en brosjyre fra Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken. Det hadde allerede gått et år siden hun var ferdig behandlet. Ella sier at hun ikke kjente til rehabiliteringsstedet selv om det lå i hjemfylket Agder. Fastlegen hennes hadde heller ikke snakket om dette, men hun fikk innvilget et tre uker langt opphold.
– Kreften tok heldigvis aldri humøret mitt, men etter oppholdet har jeg også fått pågangsmotet tilbake. Jeg har trent mye og kroppen kjennes mye bedre, og jeg er tryggere på fremtiden.
Les også: – Atlfor mange skynder seg tilbake til jobb
I oktober var turløypen rundt Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken merket med rosa sløyfer.
Fikk hjelp i Eiken
Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken i indre Agder er en del av spesialisthelsetjenesten. Gjennom avtaler med Helse Sør-Øst, tilbyr de tverrfaglig spesialisert rehabilitering innen flere diagnosegrupper, deriblant kreft.
Senteret ble etablert i 1982 og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelse, og har 60 plasser til disposisjon. I tillegg til kreftpasienter, tar de imot pasienter med blant annet brudd- og slitasjeskader i muskel og skjelett, CFS/ME og kroniske smertetilstander og utmattelse.
– Det varierer hvor mange pasienter det er innen hver diagnosegruppe, men det er alltid en god del som enten har eller har hatt brystkreft, sier kreftsykepleier Astri Cecilie Salvesen Moe.
Siden det er fritt rehabiliteringsvalg i Norge, kommer det pasienter fra hele landet.
– Bostedsadressen spiller ingen rolle, det viktigste kriteriet for å få plass er at du er i posisjon til å ha nytte av rehabiliteringen.
Kreftsykepleierne Astri Cecilie Salvesen Moe og Bente Gysland Hjelmestad (til høyre) ser daglig hvilken verdi det har for pasientene med målrettet og individuelt tilpasset kreftrehabilitering.
Disse passer oppholdet for
Mange som får kreft må gjennom en tøff behandling som sliter på både den fysiske og psykiske helsen. I tillegg dukker det gjerne opp utfordringer man tidligere ikke har forholdt seg til. Kreftsykepleieren sier at de ønsker å være et senter som hjelper folk med veien videre.
– Noen kommer hit fordi de trenger å komme i bedre form eller fordi de strever med tanker og bekymringer. Andre har behov for konkret kunnskap og energibalanse, kosthold og mestring, eller de ønsker å utveksle erfaringer med andre. Det er ofte svært verdifullt å møte andre i noenlunde samme situasjon, de har best forutsetning for å forstå.
Bassenget er i hyppig bruk. Flere pasienter sier at de gjerne skulle hatt et godt bassengtilbud i nærheten av hjemmet.
Slik får du plass
Sykehuslegen kan søke om plass på vegne av pasienten, og deretter er det rehabiliteringssenterets inntakslege som vurderer om det kan tilbys plass.
Fastlegen kan også søke, og da blir søknaden sendt via en regional koordinerende enhet som kan gi rett til rehabilitering, før søknaden sendes til rehabiliteringssenteret.
– Vi jobber hele tiden for å ha kort ventetid. Det pleier å være alt i fra en dag til noen måneder, og vi forsøker også å kunne være fleksible slik at vi har mulighet til å ta imot pasienter på svært kort varsel.
Les også: Lær å leve med endringer etter kreft på Montebellosenteret
To behandlingsopphold
For kreftpasienter finnes det to rehabiliteringstilbud: individuelt tilbud og gruppeopphold. Når senteret mottar henvisning fra lege eller sykehus, vurderer de hvilket tilbud som passer best for den det gjelder.
Hvor lenge varer oppholdet?
- Individuelt opphold: Vanligvis tre uker sammenhengende døgnopphold.
- Gruppeopphold: Vanligvis én ukes opphold med kartlegging. Hjemmeperiode på cirka én til tre måneder. Deretter hoveddel på tre ukers sammenhengende opphold.
Kilde: Sørlandets rehabiliteringssenter
Det individuelle tilbudet er for dem som trenger å styrke seg enten før, underveis eller etter behandling, mens gruppeoppholdet er forbeholdt dem som er ferdig behandlet og som trenger hjelp til veien videre.
– Det individuelle tilbudet er alltid et tre uker sammenhengende, skreddersydd opplegg. Mens gruppeoppholdet fungerer slik at vi setter sammen grupper som først får et ukelangt kartleggingsopphold. Deretter drar alle hjem og følger et gitt opplegg i alt fra én måned til kanskje tre, før de kommer tilbake til et tre ukers opphold med aktivitet i grupper, sier kreftsykepleier Bente Gysland Hjelmestad.
Målet med rehabiliteringen er å gi pasientene gode verktøy som gjør dem rustet til å mestre den nye hverdagen best mulig. I starten av oppholdet settes det derfor av god tid til å snakke om utfordringer, hva man ønsker å oppnå med oppholdet og hvordan man ser for seg veien videre.
– På bakgrunn av dette lages det en timeplan med et skreddersydd opplegg som ivaretar både den psykiske og fysiske helsen.
Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken tilbyr tverrfaglig, spesialisert rehabilitering innenfor en rekke diagnosegrupper, deriblant kreft.
Kreften tok heldigvis aldri humøret mitt, men etter oppholdet har jeg også fått pågangsmotet tilbake. Jeg har trent mye og kroppen kjennes langt bedre, og jeg er tryggere på fremtiden.
Fysisk aktivitet er et av grunnelementene for brystkreftpasienter.
– Mange blir overrasket over hvor viktig dette er, og etter noen uker blir de fleste bedre og tryggere på hva de tåler, sier fysioterapeut Andreas Øksendal.
Samtidig skal man ikke bagatellisere hvor medtatt kroppen kan bli etter kreftbehandlingen, og derfor er den fysiske treningen gjerne todelt.
– Det ene handler om å løfte den generelle grunnhelsen, men mange får i tillegg mer spesifikke plager som for eksempel redusert bevegelse i bryst og skuldre. Derfor lager vi alltid et spesialtilpasset behandlingsopplegg som ivaretar både den fysiske og psykiske helsen hos hver enkelt, og som de også kan dra nytte av når de skal fortsette hverdagen hjemme.
Tekst: Kari Byklum, Foto: Børre Eskedahl
