Atlas-alliansen reagerer på regjeringens forslag til statsbudsjettet: – Kortsiktig bistandspolitikk.
Norge har, gjennom Oljefondets investeringer, det siste året tjent enorme summer på krig, krise og konflikt. Til tross for dette ser vi et reelt kutt sammenlignet med revidert budsjett 2024, énprosentsmålet ryker, og det kuttes i støtten til helse, utdanning, Afrika sør for Sahara, og til sivilt samfunn.
– Dette vitner om en kortsiktig bistandspolitikk, der verdens fattigste – inkludert personer med funksjonsnedsettelser – ikke prioriteres høyt nok, stikk i strid med strategien Likestilling for alle, sier Marit Sørheim, daglig leder i Atlas-alliansen, funksjonshemmedes egen solidaritetsorganisasjon.
Norges nye humanitære strategi markerer startskuddet for en storstilt satsing på inkluderende humanitært arbeid, med et særlig fokus på personer med funksjonsnedsettelser. Den svake økningen i den humanitære posten, med unntak av bevilgningene til Ukraina og til Palestina, er langt på nær nok.
– I stedet for det etterlengtede sjumilssteget mot målet om at ingen skal utelates i norsk humanitær politikk, står vi på stedet hvil. Funksjonshemmede har særskilte behov og rammes hardest av krig og konflikt, klimakrisen, økt matusikkerhet og fattigdom. For at vi skal nå målet om at ingen, deriblant funksjonshemmede, skal utelates i norsk
humanitær respons, må inkludering prioriteres, og bevilges større summer, sier Sørheim.
– Det minste Norge kan gjøre, mens vi tjener enorme summer på olje og gass, er å reversere bistandskuttene til sivilt samfunn, utdanning og til Afrika, og å øremerke midler til å faktisk nå målene i strategien Likestilling for alle i strategiens innspurt, slik at funksjonshemmede i det globale Sør ikke utelates, oppsummerer Sørheim.
