Det er ikke en eldrebølge vi står overfor, men en vedvarende økt andel godt voksne som krever flere ressurser enn det kommunene makter å fremskaffe.
Derfor tvinger det seg fram andre løsninger og nå snakkes det varmt om helseteknologi. Vi i Senior Norge håper politikerne tar seg tid til å vurdere konsekvensene slik at ikke vårt høyt skattede helsepersonell blir overkjørt og at seniorer – spesielt de med kognitive utfordringer – ikke blir ansiktsløse og enda mer ensomme.
Politikerne ivrer for helseteknologi
Sittende regjering har innført en tilskuddsordning for kommunene og beskriver sin satsing på digitalisering innen helsesektoren i sin Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – 2027.
Tina Bru, nestleder i Høyre, tok nylig til ordet for å etablere et pakkeforløp for mennesker som rammes av demens på samme måte som det allerede er etablert et pakkeforløp for kreftrammede. (Les mer om dette her)
I Aftenposten 2. september 2024 leser vi at Erna Solberg mener kameraer og sensorer kan hjelpe demente til å føle trygghet og hjelp i hverdagen slik at de kan bevege seg friere og tryggere i et begrenset område for sosialisering, måltider osv. Det høres jo flott ut, ikke sant?
Verdighet og omsorgsbehov
Men hva innebærer dette for den som er rammet av demens og deres pårørende? Vi i Senior Norge mener at helseteknologien er og blir kun et hjelpemiddel. Det er menneskelig kontakt som betyr noe og som beviselig har best effekt.
Politikerne våre snakker varmt om helseteknologiske hjelpemidler og hvordan dette skal bidra til å «Bu trygt heime så lenge man kan» og helst litt lengre. Senior Norge mener å vite at varme hender, omsorg, fellesskap og gode måltider er virkemiddelet – ikke en mulig effekt.
Mange blir skremt når et menneske rammes av demens. Livet tar en ny retning både for den som rammes av sykdommen og pårørende som må være der i større grad. Ofte inkluderer det også gode naboer som stiller opp og fagsterke hjemmetjenester for at den som er rammet skal ha et minimum av verdighet og omsorg.
Kan det også være positivt?
I Akersposten for 9. september fortalte Marit Müller-Nilssen, seksjonsleder mestring, om Bydelen Ullerns demensplan for årene 2024 til 2027. Bydelen trenger så absolutt flere tilrettelagte boliger.
Når antall demente øker, må også tilbudet økes med bl.a. tilrettelagte plasser. Ullern har vært en pioner i utviklingen av tjenestetilbud til mennesker med en demenssykdom og deres pårørende. Det første botilbudet av denne type, ble åpnet i 2018. Den gang ble det lovet flere. Vi håper det skjer.
Går vi til nabokommunen Bærum, finner vi Carpe Diem – en demenslandsby som ble åpnet i 2020 og som i januar i år ble belønnet med innovasjonsprisen for inkluderende design. Tanken bak denne boformen er at de som lever der, skal oppleve dagene noe i likhet av hva de var vant med hjemmefra. Ideen hentet de fra Nederland.
Nederland er i ferd med å utvikle tekniske hjelpemidler – såkalt varm teknologi – som kan bedre livskvaliteten til mennesker med kognitiv svikt. Et eksempel er interaktive lyd-puter. Når man legger hodet inntil puten, spiller den av personlige lyder som musikk eller stemmer. Dette fremkaller minner, følelser og gir en opplevelse av sosial kontakt.
Vi følger utviklingen
Vi innser at helseteknologi vil bli tatt i bruk i framtiden og det synes nødvendig, men vi er noe avventende i forhold til hvilke konsekvenser vi kommer til å se ; noe vil sikkert ha god effekt, men vi frykter at det også kan være negative konsekvenser som ikke er avdekket enda.
Hva angår helseteknologi i framtiden, står mye og faller på de kommende produsentene og hvorvidt de ivaretar en grad av empati. Som i alt annet, må de sikre seg god økonomi i det som skal produser mens brukeren er den som til syvende og sist vil oppleve konsekvensene.
Målsettingene om verdig alderdom og varme hender må ikke gå tapt! Senior Norge følger utviklingen med spenning, men også med noe uro. Vi fortsetter å utfordre både produsenter, lokale og nasjonale myndigheter for å sikre seniorenes verdighet og omsorgsbehov.
Kommentar av journalist Bjørg Duve, styreleder Jon Rogstad og daglig leder Siri M L Joli
