Vi håper å kunne tilby tilleggsundersøkelser til kvinner med tett brystvev i framtiden, sier Nataliia Moshina.
– Hva menes med tett brystvev?
Nataliia Moshina
- Lege og forsker
- Ansatt ved mammografiseksjonen i Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet, og forsker på ulike aspekter relatert til screening for brystkreft, inkludert tett brystvev.
– Brystet består hovedsakelig av fettvev, melkekjertler og bindevev. Tett brystvev er et begrep som benyttes til å definere brystets kjertel- og bindevev ut fra mammografiundersøkelsen. Tett brystvev fremstilles hvitt eller lysegrått, mens fettvevet fremstår som svart eller mørkegrått på mammografibildene. Gjennom de siste 40 årene har forskningen konsistent vist at kvinner med tett brystvev har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som har fettrike, ikke-tette bryst. Videre er brystkreft vanligvis fremstilt med hvite eller lysegrå farger på mammografibildene og kan derfor bli skjult i tett brystvev, som reduserer muligheten for å oppdages ved mammografi.
Leger og KI kan klassifisere tetthet
– Hvordan klassifiseres tette bryst?
– Generelt klassifiseres brystvevet som er fremstilt på mammografibildene basert på subjektive (kvalitative) og objektive (kvantitative) metoder. Den subjektive (kvalitative) metoden betyr at det er røntgenlegene som vurderer og klassifiserer brysttetthet ved å se på mammografibildene. Den vanligste subjektive klassifiseringen er BI-RADS (Breast Imaging and Reporting Data System) som inneholder fire kategorier; kategori a: lav brysttetthet (fettrike bryst), kategori b: moderat brysttetthet. kategori c: høy brysttetthet. kategori d: svært høy brysttetthet. De mammografiske fremstillingene av disse kategoriene kan du se her. Den objektive (kvantitative) metoden til å måle og klassifisere brysttetthet innebærer bruk av kunstig intelligens.
BI-RADS
- BI-RADS (Breast Imaging and Reporting Data System) er den vanligste subjektive klassifiseringen av brysttetthet og deler brysttetthet inn i a) lav tetthet, b) moderat tetthet, c) høy tetthet og d) svært høy tetthet.
– Hvor mange har tett brystvev?
– Brysttetthet er forskjellig for hver enkelt kvinne og reduseres med alderen, særlig etter overgangsalderen, når tette kjertelvev er erstattet av fettvevet i brystet. Resultater fra norske studier på screenede kvinner i alderen 50-69 viser at det er ca. 30-36 prosent av kvinner som har tett brystvev (BI-RADS kategori c og d), av disse har ca. 6 prosent svært tett brystvev (BI-RADS kategori d).
– Vil kunstig intelligens gi sikrere klassifisering, eller er det legene gjør godt nok?
– Basert på digitale mammografibilder gir helautomatiserte programmer objektive kontinuerlige og kategoriske brysttetthetsmålinger. Slike målinger kan resultere i en mer stabil/robust klassifisering av brysttetthet enn den subjektive klassifiseringen. Videre kan kunstig intelligens som måler brysttetthet, raskt gjennomarbeide/gjennomgå og klassifisere store antall mammografibilder og sparer derfor tid og legeressurser, mens den subjektive brysttetthetsvurderingen er en tidskrevende prosess, og klassifiseringen varierer ut fra legenes erfaring og tilgjengelige mammografibilder.
– Bør man få opplyst om at man har tett brystvev på Mammografi?
– I 2022 ble det anbefalt av den europeiske organisasjonen for brystradiologer/brystrøntgenleger at screeningprogrammer bør informere kvinner om deres mammografiske tetthet. Det er imidlertid mye som står på avveiing i Norge i forbindelse med denne anbefalingen. Problemet er at tetthetsvurderingene ikke utføres på landsbasis. Videre kan informasjon om tett brystvev og dens sammenheng med brystkreftrisiko bli forvirrende for kvinnene og føre til angst og unødvendig bruk av ressurser. I Norge er alle kvinner i alderen 50-69 invitert til mammografiscreening hvert annet år via det offentlige mammografiprogrammet. Men det er bare cirka 3 prosent av de screenede kvinnene som får registrert brysttetthet av røntgenlegene, siden brysttetthet per i dag vurderes kun for kvinner som får utført tilleggsundersøkelser, og ikke for alle screeningundersøkelsene i programmet. Det er derfor ikke aktuelt å opplyse norske kvinner om brysttetthet enten ved oppmøte til eller som resultat av mammografiundersøkelsen. Hovedutfordringen knyttet til lansering av slike opplysninger i Norge er å få innført den landsdekkende objektive (kvantitative) tetthetsvurderingen, samt en evidensbasert metode for oppfølgning av kvinner med tett brystvev, siden det ikke er utarbeidet et dokumentert tilbud for kvinner med tette eller svært tette bryst.
Ekstra undersøkelser av tett brystvev
– Bør det være et ekstra kontrollopplegg for de med tett og ekstra tett brystvev?
– I 2022 ble det anbefalt av den europeiske organisasjonen for brystradiologer/brystrøntgenleger at screeningprogrammer bør tilby screening med MR hvert 2. eller 4. år for kvinner i alderen 50-70 år som har ekstremt høy tetthet/svært tette bryst. Det ble imidlertid innrømt at det kunne ta lang tid å få det på plass, blant annet på grunn av manglende MR-kapasitet som også er aktuelt for Norge. I de norske fagmiljøene har det derfor vært diskutert at kvinnene med høy og svært høy brysttetthet bør tilbys ultralyd eller MR som et tillegg til mammografi siden begge metodene har større muligheter for å påvise/oppdage brystkreft i tett vev. Ekstra screeningundersøkelse etter ett år eller mammografiscreening årlig er også diskutert. I de oppdaterte retningslinjene for screening og diagnostikk av brystkreft, anbefaler EUs ekspertgruppe for brystkreft og retningsgivende for Mammografiprogrammet fortsatt mammografi som eneste screeningmetode for kvinner i alderen 50-69 år, uavhengig av brysttetthet. Grunnen til denne anbefalingen er at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at fordelene med ekstra undersøkelser med ultralyd eller MR er større enn ulempene.
Resultater fra norske studier på screenede kvinner i alderen 50-69 viser at det er ca. 30-36 prosent av kvinner som har tett brystvev.
– Hva er praksisen i andre land?
– Opplysninger om mammografisk brysttetthet, samt risikoen for brystkreft assosiert med de individuelle tetthetsmålingene og klassifiseringene, er tilgjengelige for kvinner som møter opp for mammografi i andre land i Europa (f.eks. Østerrike, Frankrike, Sveits), og verden (f.eks. USA og Canada). Ultralyd og/eller MR er tilbudt som alternative screeningmetoder for kvinner med tette bryst i de landene som opplyser screenede kvinner om deres brysttetthet. Informasjonen om hvor presise de ulike screening- og diagnostiske metodene for kvinner med mammografisk tette bryst er også fremstilt til kvinnene i de fleste delstatene i USA.
Referanser
- Mann RM, Athanasiou A, Baltzer PAT, Camps-Herrero J, Clauser P, Fallenberg EM, et al. Breast cancer screening in women with extremely dense breasts recommendations of the European Society of Breast Imaging (EUSOBI). European Radiology. 2022;32(6):4036-45.
- Marcon M, Fuchsjäger MH, Clauser P, Mann RM. ESR Essentials: screening for breast cancer – general recommendations by EUSOBI. European Radiology. 2024.
- https://densebreast-info.org/
- Kreftregisteret, om mammografi og tetthet
- Additional screening tests for dense breast (summary information for women). ECIBC: European Commission Initiatives on Breast and Colorectal Cancer. https://cancer-screening-and-care.jrc.ec.europa.eu/en/ecibc/european-breast-cancer-guidelines?topic=87&usertype=59&filter_1=105&filter_2=108&updatef2=0
Tilgjengelig 03.09.24. - Moshina N, Roman M, Sebuødegård S, Waade GG, Ursin G, Hofvind S. Comparison of subjective and fully automated methods for measuring mammographic density. Acta Radiol. 2018 Feb;59(2):154-160. doi: 10.1177/0284185117712540
- Bergan MB, Larsen M, Moshina N, Bartsch H, Koch HW, Aase HS, Satybaldinov Z, Haldorsen IHS, Lee CI, Hofvind S. AI performance by mammographic density in a retrospective cohort study of 99,489 participants in BreastScreen Norway. Eur Radiol. 2024 Mar 25. doi: 10.1007/s00330-024-10681-z
Av Solveig Brekke Weltzien
