– Det er naturlig å føle på sorg når du opplever tap, og det er lov å sørge. Jeg kaller det livssorg, sier psykolog Janette Røseth.
– Livssorg handler ikke om at noen er døde, men om alle de andre tapene som også kan gi en sorgfølelse. Det er liksom ikke lov til å kalle det sorg, siden ingen er død, og det er så mange kriterier for når du kan sørge. «Ok, så har du senskader, men du lever …» eller «Ok, så måtte du fjerne brystet, men du lever jo …»
– Det er et traume for mange å gå gjennom kreftbehandling, men det er ingen som står i den andre enden og sier: «Kom, så skal du få litt traumebehandling». Mange føler at identiteten rakner. Du vet hvem du var før du fikk kreft, men nå vet du faktisk ikke hvem du er lenger, eller hva du har kapasitet til.
Janette Røseth. Foto: Studio Hjelm
- Mamma, kone, pårørende og kronisk syk
- psykologspesialist, foredragsholder og forfatter
– Gi deg selv lov til å sørge underveis og etterpå. Du har mistet deler av livet til behandling. Du har mistet deler av den du er, og noen ganger føles det som du har mistet hele deg. Jeg pleier å si at det finnes ingen sørgefrist når du har mistet biter av deg selv.
Anerkjenn følelsene
– Første steg ut av livssorgen er å anerkjenne følelsene. Anerkjenn at dette har gjort deg vondt, og at det fortsetter å gjøre deg vondt. Når folk sier at du ikke må føle så mye, så tar de helt feil. Du har lov til å føle akkurat så mye som du vil. Mange kan bli redd for å gå inn i følelser. De tenker at hvis de kjenner på hvor vondt dette har vært, så kommer de til å drukne i følelsen. Men følelser er kortvarige, og vi pendler inn og ut av dem. Det er forsket på at vi ikke greier å være i en følelse i mer enn 15 minutter. Etter det vil den automatisk endre karakter. Jo mer du lar deg selv pendle inn i følelsen, dess mer henger pendelen til slutt i ro.
Når folk sier at du ikke må føle så mye, så tar de helt feil.
– Hvordan får man tak i disse følelsene?
– Noen skriver det av seg. Bruk overskriften «Min reise i kreftens landskap». Når du skriver, skal det være den ærlige, brutale og vonde historien; den som du kan brenne i peisen etterpå fordi ingen trenger å lese den. For andre er det nok å snakke med gode venner der du er ærlig om hvordan du har hatt det og hvordan du har det nå. Eller du kan finne et fellesskap med andre, som i Brystkreftforeningen. Noen trenger å snakke med fagpersoner, som en psykolog, en psykiatrisk sykepleier eller kreftsykepleier.
Møt deg selv med raushet
– Andre steg ut av livssorgen er å møte deg selv med raushet. Møt deg selv med den samme rausheten du ville ha møtt alle andre i samme situasjon med. Vi drar ofte frem den indre kritikeren og sier til oss selv: «Jeg burde ha håndtert det bedre, jeg burde ikke føle så mye». Hvis du isteden møter deg selv med raushet, så parkerer du den indre kritikeren.
aushet kan du gjøre etter oppskrift i tre deler, og dette er en super øvelse i selmedfølelse (Se faktaboks).
– Raushetsøvelsen er kjempeeffektiv. Når man forsker på det, ser man at du får bedre søvn, du stresser mindre, har mindre tankekjør og mindre uro og angst. Du bygger selvfølelsen din når du øver på disse tre små setningene.
Raushetsøvelse
Si høyt eller skriv ned:
- Akkurat nå gjør det vondt å være meg. Og det gjør vondt fordi ….
- Alle har det vondt innimellom. Ingen unnslipper livets smerte. Akkurat nå var det min tur.
- Hvis jeg skulle ha møtt meg selv som min aller beste venn akkurat nå, hva ville jeg ha sagt eller gjort?
Neste gang du kjenner på smerte, gjenta øvelsen.
På jakt etter flere øvelser i selvmedfølelse? Sjekk ut nettsiden til den amerikanske psykologiprofessoren Kristin Neff
Av Solveig Brekke Weltzien
