Europakommisjonens nylig vedtatte pakke for migrasjon og asyl innebærer betydelige endringer i håndteringen av migrasjon i EU og Schengen-området.
EU-pakten inneholder flere rettsakter som skal danne rammeverket for håndtering av migrasjon, asyl, grensekontroll, returpolitikk og samarbeid med tredjeland. Norge vil bli bundet av deler av dette regelverket gjennom avtaler knyttet til Schengen-regelverket og Dublin-samarbeidet.
Sentralt i pakten er etableringen av en ny screeningforordning, som standardiserer prosedyrer for identifisering av asylsøkere og flyktninger ved Schengen-områdets yttergrenser. Ordningen legger opp til juridisk rådgivning på screeningstedet. Europakommisjonen og UNHCR har allerede understreket viktigheten av dette.
NOAS mener at vi, som den eneste spesialiserte rettshjelpsorganisasjonen på asyl- og flyktningspørsmål, bør gis en rolle i denne prosessen. Dette vil sikre juridisk rådgivning i tråd med UNHCRs uttalelser og at internasjonale menneskerettighetsforpliktelser overholdes ved innføring av screeningen.
Hva innebærer screeningforordningen?
Formålet med forordningen er raskt å kunne identifisere og iverksette korrekt videre prosedyre i saken, enten registrering av søknad om beskyttelse, relokalisering eller retur.
Screeningforordningen pålegger* Norge å gjennomføre grundige undersøkelser av tredjelandsborgere* som ankommer irregulært og søker asyl. Dette inkluderer verifisering av identitet, helse- og sårbarhetssjekker, samt vurderinger av eventuelle sikkerhetsrisikoer. Som en del av dette, skal det være mulighet for å få juridisk bistand umiddelbart under screeningprosessen på stedet.
Tredjelandsborgere skal gis rett til informasjon om deres rettigheter, saksgang under screeningen, og annet relevant regelverk. Det skal også etableres en ordning for uavhengig tilsyn, hvor ulike organisasjoner og instanser skal involveres for å overvåke etterlevelsen av grunnleggende rettigheter.
Juridisk bistand på screeninglokasjonene er et krav
En viktig del av NOAS’ krav til norske myndigheter ved implementeringen, er sikringen av juridisk rådgivning på screeninglokasjonene. Dette er avgjørende for å sikre at enkeltpersoners rettigheter ivaretas, og at implementeringen skjer i tråd med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Forutsetningene inkluderer både juridisk rådgivning og individuell informasjon. Ved involvering av NOAS kan begge dekkes og sikres:
- Rettssikker prosess: Juridisk bistand sikrer at asylsøkere forstår sine rettigheter og kan navigere den komplekse asylprosessen, noe som er avgjørende for en rettferdig behandling av deres sak.
- Beskyttelse mot feilaktige avgjørelser: Asylsøkere kan få hjelp til å dokumentere sine beskyttelsesbehov og utfordre eventuelle feilaktige avgjørelser, noe som reduserer risikoen for uriktige avslag og tvangsreturer til farlige forhold.
- Håndtering av sårbarhet: Juridisk bistand er viktig for å identifisere og beskytte sårbare grupper, som enslige mindreårige, ofre for forfølgelse og personer med alvorlige helseproblemer.
- Transparens og ansvarlighet: Tilgang til juridisk bistand bidrar til økt transparens og ansvarlighet i migrasjonshåndteringen, noe som er nødvendig for å opprettholde tillit til systemet både nasjonalt og internasjonalt.
- Overholdelse av internasjonale forpliktelser: Juridisk bistand er en del av å sikre at Norge overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
NOAS peker på behovet for at Norge tilpasser sin lovgivning og praksis til alle de nye kravene som følger med screeningforordningen. Tilgang til juridisk hjelp på stedet er en nøkkelfaktor for å sikre rettferdige prosesser og beskyttelse av sårbare grupper. NOAS, som den eneste spesialiserte rettshjelpsorganisasjonen på asyl- og flyktningspørsmål, kan være med å sikre dette.
*Forslaget medfører behov for endringer i norsk lovgivning. Det forberedes høring av forslag til nødvendige regelverksendringer for gjennomføringen av forordningen i norsk rett.
*Tredjelandsborgere er i utlendingsforvaltningen utlendinger som er statsborgere av andre land enn de som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Også statsløse regnes som tredjelandsborgere.
