Ny metode medfører at brystkreftpasienter uten spredning i armhulen kan unngå tilleggsbehandling med cellegift.
Resultatene fra EMIT-studien viser at bruk av genprofileringsanalyser (Prosignatest) i brystkreft-diagnostikken av hormonfølsom, tidlig brystkreft, forbedrer klassifikasjonen av pasienter i risikogrupper og gir likere behandling av pasienter i alle helseregioner i Norge.
Første del av EMIT-studien (molekylær diagnostikk ved tidlig brystkreft) er nylig publisert i tidsskriftet ESMO Open.
Mer presis behandlingsbeslutning
– Hensikten med forskningsprosjektet er å ta i bruk en gentest når vi diagnostiserer pasienter med hormonfølsom tidlig brystkreft. Basert på testresultatet kan vi gi en mer presis behandlingsbeslutning for den enkelte pasient, sier Hege Oma Ohnstad, overlege og postdoc ved Oslo Universitetssykehus.
Målet er å kunne gi en mer treffsikker behandling enn det som har vært mulig fram til i dag.
Totalt 2300 pasienter er inkludert i studien. De er rekruttert fra alle helseregioner i Norge.
Resultater fra Prosignatesten
Ved bruk av Prosignatesten, endret behandlingsanbefalingen seg i alle tre behandlingsgruppene («ingen tilleggsbehandling», «kun endokrin (hormon) behandling» og «cellegift etterfulgt av endokrin behandling»). Andelen kvinner som ble anbefalt endokrin behandling etter operasjon for hormonfølsom brystkreft ble større når Prosignatesten var del av utredningen, mens færre ble anbefalt cellegift. Strålebehandling ble gitt til alle som hadde indikasjon for dette.
Nesten halvparten kan unngå cellegift
– Resultatene viser at en stor andel (45 prosent) av pasienter som tidligere ble anbefalt cellegift, kunne unngå dette når Prosignatesten ble tatt med i det diagnostiske arbeidet.
– Dette vil redusere bivirkninger hos pasientene og kan spare samfunnet for kostnader, forteller Ohnstad.
Definisjoner
- EMIT-studien: Molekylær diagnostikk ved tidlig brystkreft. Studien startet oktober 2018. Studien har fått støtte fra Kreftforeningen og Brystkreftforeningen gjennom Rosa sløyfe og fra KLINBEEFORSK.
- Genprofileringsanalyser: analyser av genuttrykksmønstre for eksempel i kreftsvulster.
- Hormonfølsom brystkreft: Cirka 80 prosent av brystkreftsvulster er hormonfølsomme. Det kvinnelige kjønnshormonet (østrogen) stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller.
- Endokrin behandling: Hormonbehandling (antiøstrogener og aromatasehemmere) som gis i fem til ti år etter operasjon.
Bruk av Prosignatesten kunne også identifisere en del pasienter med høyere molekylær risiko enn diagnostikken uten Prosignatesten kunne avdekke. Denne gruppen har sannsynligvis nytte av å få mer tilleggsbehandling for å bedre prognosen sin, understreker hun.
Lik behandling i hele landet
I tillegg viste resultatene at behandlingsbeslutningene ble likere mellom sykehusene i Norge når Prosignatesten ble brukt i det kliniske arbeidet.
– Fremover vil prosjektet følge pasientene og undersøke ulike effekter av å ta i bruk Prosignatesten. Vi skal blant annet undersøke om endringer av behandlingsbeslutning ved bruk av testen påvirker bivirkninger, både på kort og lang sikt. Videre skal vi se om endringene har effekt på livskvalitet, sykemeldingsgrad, helseøkonomi og overlevelse, forklarer forskeren.
Trolig vil også studien bidra til at klassifiseringen av brystkreftpasienter blir ytterligere forbedret i fremtiden. Dette blir mulig gjennom supplerende detaljerte molekylære analyser av brystsvulstene.
Av Solveig Brekke Weltzien
