11. juni ble den årlige Fafokonferansen avholdt i Oslo. Tema for i år var usikkerhet i Norge og Europa, og hvordan den påvirker politikken både her hjemme og på kontinentet.
Konferansen åpnet med velkomst av daglig leder i Fafo, Tone Fløtten. Hun trakk fram spørreundersøkelser som viser at nordmenn har blitt mer usikre på verdens fremtid de siste 10 årene. I tillegg viser andre undersøkelser at unge i Norge får mindre og mindre tillit til politikerne, noe som innledet første paneldiskusjon: Usikkerhetens dilemmaer og muligheter, med blant andre Tonje Brenna og Henrik Asheim.
Her ble det diskutert ulike grunner til at tilliten minsker, og hvordan den kan bevares sammen med demokratiets verdier.
Videre fikk vi høre et foredrag med Anton Hemerijck, professor i statsvitenskap ved European University Institute, som presenterte hvordan kriser og usikkerhet kan påvirke velferdspolitikken. Han trakk blant annet frem at etter økonomikrisen i 2008, var det de landene med mest aktiv velferdspolitikk som kom seg raskest til hektene igjen. Det samme kunne vi også se etter skjebneåret 2020.
Deretter ble noen av Fafos fokusområder presentert av Fafos egne forskere.
Velferdsstaten: et sosialt sikkerhetsnett?
Etter lunsj ble opplegget fordelt på tre saler med forskjellig innhold, hvor et av spørsmålene som ble stilt var hvorvidt den norske velferdsstaten gir den sikkerheten vi trenger. Her ble “hullene” i velferdsstaten drøftet, blant annet det faktum at innvandrere har dårligere opplevelser med NAV enn øvrig befolkning, til tross for at deres tillit til NAV i utgangspunktet er høyere enn andres i begynnelsen av prosessen. I tillegg snakket en av panelistene om bruk av digitalisering og kunstig intelligens, som potensielt kan produsere mer av den ytterst sjeldne ressursen blant NAVs veiledere, nemlig tid.
På den annen side kan bruk av KI medføre komplikasjoner; NAV har for eksempel allerede tatt KI i bruk i en spørreundersøkelse om graden av behovet for hjelp som brukere fyller ut før prosessen starter. Veiledere erfarer derimot at denne løsningen fungerer dårlig, blant annet fordi den ikke alltid gjør gode nok vurderinger, spørsmålene er overfladiske, og undersøker ikke brukerens språkferdigheter eller tidligere fartstid i NAV-systemet. I tillegg får ikke brukeren beskjed om at svarene vurderes av en maskin og ikke et menneske.
Etter et kulturelt innslag var det til slutt duket for siste panel: Hvordan preger usikkerheten vårt forhold til Europa? Til tross for denne til tider var på grensen til å bli en debatt for eller imot EU-medlemskap, kom det flere nyttige perspektiver fram, både rundt grønn omstilling, sikkerhet og demokrati.
Av Elida Heløy
