Vi har nylig sendt inn to innspill til de politiske partienes programmer: Vi ber om en utvidelse av Mammografiprogrammet og mer bruk av skjønn i pasientreiseforskriften.
Utvidelse av Mammografiprogrammet
Hvert år blir over 4000 kvinner diagnostisert med brystkreft og tallet er stigende. I 2022 døde over 600 mennesker av brystkreft. For bedre prognose og for å forhindre dødsfall, er tidlig oppdagelse veldig viktig. Mammografi er det beste verktøyet for å oppdage brystkreft på så tidlig stadie som mulig.
Det offentlige mammografiscreeningprogrammet i Norge, Mammografiprogrammet, tilbyr screening til kvinner i alderen 50 til 69 år. Aldersgruppen har vært den samme siden programmet startet i 1995. Aldersgruppen 50 til 69 år ble valgt fordi den vitenskapelige dokumentasjonen for at organisert mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft, var sterkest for denne aldersgruppen. Dette er fremdeles tilfelle.
Anbefaler screening fra 45 til 74 år
Men nyere dokumentasjon fra ekspertgruppen i EU (European Commission Initiative on Breast Cancer) viser at organisert screening også kan redusere dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år. De anbefaler derfor utvidelse av programmet.
Kreftregisteret støtter seg til EU sine oppdaterte anbefalinger for diagnostikk og screening av brystkreft, og mener det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er solid nok til at Norge bør vurdere å utvide Mammografiprogrammet til å omfatte kvinner 45 til 74 år, fra dagens målgruppe som er 50 til 69 år. Relevante norske fagmiljøer, som Norsk forening for Radiologisk Brystdiagnostikk samt Norsk Radiografforbund, anbefaler også en utvidelse av Mammografiprogrammet til å gjelde kvinner mellom 45 og 74 år.
Nyere dokumentasjon viser at organisert screening også kan redusere dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år.
Brystkreftforeningen mener derfor at utvidelse av aldersgrupper i mammografiscreeningen bør innføres på bakgrunn av de oppdaterte resultatene og anbefalingene fra EU og fagmiljøene i Norge.
Endringer i pasientreiseforskriften
Formålet med pasientreiseordningen er at alle pasienter skal komme seg til nødvendig behandling og/eller kontroll og at reiseveien og reiseutgiftene ikke skal være til hinder for dette.
Dessverre opplever flere av våre medlemmer at ordningen ikke virker etter hensikten. Særlig gjelder dette brystkreftpasienter i den nordligste landsdelen, der lange avstander og mye vær fører til kansellerte avganger som hindrer dem i å få nødvendig behandling for kreftsykdommen.
Mange pasienter opplever at pasientreiseordningen legger opp til en uforholdsmessig lang reisevei. Foto: Abbie Bernet/Unsplash
I en spørreundersøkelse Brystkreftforeningen har gjort blant våre medlemmer, oppgir 40 prosent av pasientene som tilhører Nord-Norge at de har gått glipp av behandling, undersøkelse eller kontroll på grunn av forhold knyttet til Pasientreiseordningen. Årsakene som oppgis er at Pasientreiser legger opp til en uforholdsmessig lang reisevei, kostnader knyttet til reisen eller at vær og føreforhold forhindret dem i å møte til timen.
Billigste reisevei
Pasientreisers praksis er å kun dekke billigste reisevei, noe som er forståelig i et rent økonomisk perspektiv, men som gir utilsiktede konsekvenser. For våre medlemmer i landets nordligste fylke betyr ofte «billigste reisevei» også den «lengste og mest krevende reiseveien».
For våre medlemmer i landets nordligste fylke betyr ofte «billigste reisevei» også den «lengste og mest krevende reiseveien».
Pasientreiser kjøper opp, og tilbyr pasienter de aller billigste flybilletter som ikke kan endres eller avbestilles når situasjoner krever det. Fleksibilitet på reisen er særlig viktig når det meldes uvær og kommunikasjon står i fare for å stoppe opp. Dette kan føre til at pasienter ikke får nødvendig behandling og er også en stor merbelastning for allerede sårbare pasienter. For pasienter med lang reisevei til flyplassen, er det i tillegg nødvendig å bruke taxi. Finnmark har flere flyplasser hvor det er lange avstander til sykehus, det er begrenset med offentlig kommunikasjon og taxi er eneste mulighet. Dette dekkes ikke av Pasientreiser og kan føre til store utgifter for pasienter som har behov for hyppig sykehusbehandling langt hjemmefra.
Har ikke råd til å legge ut
I Pasientreiseordningen åpnes det for at pasienter kan legge ut for reisen selv og søke om refusjon, men mange har ikke økonomi til dette. 20 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir at personlig økonomi gjør det vanskelig å benytte seg av denne muligheten. I region nord, er andelen 30 prosent. Det er verdt å huske at mange brystkreftpasienter enten er helt eller delvis sykmeldt eller er avhengig av arbeidsavklaringspenger eller andre stønader fra Nav som er mindre enn en vanlig inntekt.
I Pasientreiseordningen åpnes det for at pasienter kan legge ut for reisen selv og søke om refusjon, men mange har ikke økonomi til dette.
De som har mulighet til å legge ut for reisen, får ikke refundert mer enn det Pasientreiser regner som billigste reisevei, noe som betyr at pasientene lider et økonomisk tap. 35 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen, oppgir at systemet for refusjon har gjort det vanskelig for dem å få tilbakebetalt utlegg. I Nord-Norge oppgir nesten halvparten problemer med dette.
Nødvendig med mer fleksibilitet
I Helsedirektoratets gjennomgang av pasientreiseordningen pekes det på flere utfordringer med hvordan den praktiseres i dag. Vi støtter direktoratets anbefalinger til forbedringer.
Regjeringen understreker i Nasjonal helse- og samhandlingsplan at helsetjenestene skal være like gode over hele landet: «Alle innbyggerne i Norge har rett på likeverdige tjenester etter behov, uavhengig av økonomi, sosial status, kjønn, etnisitet, seksuell orientering, alder og hvor de bor i landet. Vår felles helsetjeneste skal være for alle, og er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller, og for å opprettholde et godt tjenestetilbud til folk i hele landet».
For å lykkes med dette er det helt nødvendig å innføre mer fleksibilitet i pasientreiseordningen og åpne for skjønn i de tilfellene dette er nødvendig for å sikre at retten til likeverdige helsetjenester gjelder i hele landet.
Av Solveig Brekke Weltzien
