Påtroppende generalsekretær i SIOPS Kjetil Bragstad holdt et fremlegg under Nasjonal veterankonferanse i Molde. På grunn av nedkortet tid måtte noe kuttes. Her er talen i sin helhet.
Jeg heter Kjetil Bragstad. Krigsveteran, såret i strid, jurist og påtroppende generalsekretær for SIOPS offisielt fra 1. februar. SIOPS er organisasjonen for Skadde i internasjonale operasjoner. Jeg understreker at vi ikke bare er åpen eller relevant for de med skade. Vi er der for alle som har interesse for denne gruppen. Selv om mange ikke tenker over det, gjelder det også soldater på 19 år som deltar i internasjonale operasjoner. For hva skjer om du skader deg?
SIOPS jobber primært med interessepolitisk arbeid. Det vil si at vi prøver å bedre situasjonen for den enkelte krigsveteran som har fått en skade, eller deres pårørende. Vi har også et likepersonsnettverk hvor man kan komme i kontakt med likesinnede som har vært i lignende situasjon som deg selv. I tillegg kan vi dele av vår kunnskap og erfaring, og bistå med å veilede deg til de riktige stedene du trenger å henvende deg. Vi tilbyr også enkelte aktiviteter.
Som jeg nevnte, har jeg selv pådratt meg en skade fra internasjonale operasjoner i 2007. Målet var å komme tilbake i tjeneste. For 15 år siden var jeg på Sunnaas og drev opptrening: jeg skulle lære meg å bli selvhjulpen igjen, og gå på nytt i en alder av 20 år. Jeg prøvde å bli så frisk som mulig, få muligheten til å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner igjen, og likevel få en erstatning for mitt økonomiske tap. Det ble nærmest umulig. Jeg fikk ikke tjenestegjort i internasjonale operasjoner igjen, og fikk erstatning først i 2015, nærmere 8 år etter at skaden inntraff.
Siden 2007 har det ikke kommet et eneste tiltak som hadde endret mitt saksforløp. Er det akseptabelt at det tar 8 år før du får erstatning? Er det akseptabelt at du ikke får dekket ditt økonomiske tap ved en skade? Ettersom man ikke har gjort endringer på dette feltet, tolker jeg at svaret er «ja». Det er vi i SIOPS uenige i. Slik skal det ikke være. Vi jobber nettopp for at slike ting ikke skjer. Jeg håper det ikke går 15 år til uten at vi ser noen endringer.
Forlengelse: vi er ingen fiender av Forsvaret. Heller ikke Forsvarsdepartementet. Slik jeg ser på oss, er vi alle på samme lag: vi ønsker å nå det samme målet. De skadde må bli friske, de må komme seg i jobb eller komme på en stønadsform, og de skal få en erstatning for deres tap eller som kompensasjon. Det tror jeg også de fleste her er enig i. Vi gjør hvert fall vår jobb. Da må andre «medspillere» gjøre sin. Hvis ikke, taper vi som samfunn. Men det går hardest ut over de skadde og deres nærmeste.
