22. januar var det 100 dager siden den nye regjeringen kom til makten. Da utløp også 100-dagersplanen til Arbeiderpartiet (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre.
Ikke alle mål er nådd, men statsministeren sa seg fornøyd.
Veteransaken utelatt i 100-dagersplanen
Veteransaken var ikke nevnt i 100-dagersplanen. I Hurdalsplattformen står det to mål for veteranarbeidet. Det viktigste er å «ta bedre vare på veteranene våre før, under og etter tjeneste, med spesiell vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet og pårørende».
Dette er et bredt, ambisiøst og godt mål, og det forplikter. Formuleringen «ta bedre vare på», peker også klart i retning av en forbedring i forhold til dagens status.
Men hvor og hva er tiltakene? Med det manglende tempoet og involvering av veteran-organisasjonene i dette arbeidet i de første 100 dagene til ny regjering, føler vi nå behovet for å si fra at vi må komme i gang.
Fra 150 tiltak til tre satsingsområder
I 2011 kom regjeringens handlingsplan, og i 2014 oppfølgingsplanen i form av stortingsmelding 34 (2008-2009) – Fra vernepliktig til veteran.
Samlet hadde de to planene over 150 konkrete tiltak som skulle innfris i forhold til arbeid for veteranene. Så kom veteranmeldingen i 2020, som bare inneholdt tre prioriterte områder, uten konkrete tiltak – uten ansvarstildeling, og uten ressurser.
6. desember i fjor holdt på å bli en dårlig dag rent kommunikasjonsmessig for den nye regjeringen. I Forsvarets forum kunne man lese om regjeringens nye tiltaksplan for veteranpolitikken. NVIO og SIOPS reagerte på dette, men det viste seg at det var den forrige regjeringens tiltaksplan som ble profilert.
Dette er en tiltaksplan på ni punkter, som forrige regjering brukte over ett år på, etter mye kritikk om manglende handling. Den ble første gang lagt ut i stillhet, uten annonsering. Det kan vi forstå, for den er rett og slett dårlig.
Det er ikke en plan veteranforbundene NVIO og SIOPS støtter, og den kan umulig ha forankring på Stortinget slik tidligere handlingsplaner har hatt. Vi utfordret ny politisk ledelse i Forsvarsdepartementet på saken før jul i fjor, men saken er fortsatt ubesvart.
Ap støttet ny handlingsplan i opposisjon
Under behandling av veteranmeldingen i utenriks- og forsvarskomiteen høsten 2020, fremmet medlemmene fra Ap og Sosialistisk Venstreparti (SV) et mindretallsforslag om behovet for en ny handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste.
De foreslo å videreføre de tiltak fra planperioden hvor målene ikke var nådd. Videre at planen skulle inneholde konkrete mål, delmål og tiltak for de tre prioriterte politikkområdene som veteranmeldingen trakk opp i den nye veteranmeldingen (ivaretakelse av personellets barn og familier, videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet og forskning).
I tillegg foreslo de et fjerde område om «åpenhet og kultur rundt psykisk helse i Forsvaret». Vi forventer at Ap fortsatt står ved sine ord.
1000 veteraner med psykiske helseutfordringer
Afghanistanundersøkelsen 2020 viser med all tydelighet hvor viktig det er med nye og bedre tiltak for å redusere skader på norske soldater som reiser ut i krigsområder på vegne av Norge.
Over 1000 av Afghanistanveteranene sliter med psykiske helseutfordringer, og ringvirkningene på deres familier, barn og pårørende er store. Det er 82 prosent høyere risiko for psykiske helseplager blant de som slutter i Forsvaret, og 72 prosent av de som får psykiske helseplager søker ikke hjelp grunnet barrierer og stigma.
Dette innebærer betydelige utfordringer for Forsvaret, helsevesenet og samfunnet totalt sett. Men hvor og hva er de nye tiltakene for å sikre bedre veteranhelse?
Unngå ansvarspulverisering
Ap har tidligere understreket at det er et politisk ansvar å løse et viktig systemproblem for veteranpolitikken. De har videre poengtert at veteranpolitikken risikerer «å falle mellom stoler», fordi ansvar og tiltak er spredt mellom en rekke departementer og offentlige instanser.
Løs oppdrag og ta vare på dine kvinner og menn. Det gjelder også for politikere i regjering og på Stortinget, for det er de som sender soldatene ut i krig.
Mangelen på koordinert innsats mellom de syv departementene bak veteranmeldingen er påfallende. Sektorprinsippet krever at det foreligger en handlingsplan, med mål, delmål, tiltak, tidsfrister, ansvarsfordeling og ressursallokering.
Veteranområdet er et samfunnsansvar å følge opp, og veteranpolitikken må være forankret på regjeringsnivå. Det er statsministerens ansvar å følge det opp.
Vi forventer mer av regjeringen
I de dramatiske augustdagene i Afghanistan fjor, så vi hvor raskt situasjonen kan endre seg i krigs- og konfliktområder. Mange fikk øynene opp for risikoen som kan følge med deltakelse i internasjonale operasjoner. Det er viktig at vi beholder inntrykkene på netthinnen.
Det er imidlertid uklart for oss hva regjeringen tenker om veteranpolitikken og behovet for en ny tiltaksplan. Stiller de seg bak den tidligere regjeringens arbeid, eller vil de selv sette en ny og bedre kurs? Vi forventer det siste.
Nå som Norge har et lavt antall soldater i internasjonale operasjoner, er det et mulighetsrom for å gjennomgå erfaringene og identifisere nye tiltak som kan styrke sikkerhetsnettet til soldatene som drar ut i fremtiden.
Det er imidlertid uklart for oss hva regjeringen tenker om veteranpolitikken og behovet for en ny tiltaksplan. Stiller de seg bak den tidligere regjeringens arbeid, eller vil de selv sette en ny og bedre kurs? Vi forventer det siste.
Fredningstiden er over, 100 dager er passert, og det er på tide å ta initiativ og vise handling
