FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: Jobb i militærkorps er ingen parademarsj

Forsvarets musikk gir publikum feiende flotte toner og taktfast marsj. Samtidig sliter mange musikere både fysisk og psykisk.

Forsvarets stabsmusikkorps under Norsk militær tattoo 2018. Foto: Marion Aaserud Dahlen / Forsvaret

En ny kartlegging gjort av Forsvarets forskningsinstitutt viser at arbeidet som musiker i Forsvaret er utfordrende.

FFI-RAPPORT 2021

Arbeidsmiljø og helseprofil hos musikere – en spørreundersøkelse blant profesjonelle militære og sivile musikkorkestre i Norge

Frank Brundtland Steder, Øyvind Albert Voie

Stress og usikkerhet

Mange musikere kan oppleve stress i yrket og krevende arbeidsforhold. Forsvarets musikk (FMUS) ønsket å få vite mer om arbeidssituasjonen blant militære musikere. Skiller forholdene her seg fra dem i sivile symfoniorkestre?

82 prosent av de om lag 150 ansatte i Forsvarets musikk har opplevd nedbemanning og omorganisering. Det gjør dem usikre på framtida. Hele 44 prosent mener de står i fare for å miste arbeidet på grunn av nedlegging, innskrenking eller andre årsaker i løpet av de nærmeste tre årene.

Videre melder 47 prosent at de finner det nødvendig å arbeide i et høyt tempo. 25 prosent har ofte for mye å gjøre. 46 prosent opplever i liten grad å kunne påvirke beslutninger som gjelder sin egen arbeidssituasjon. 40 til 70 prosent i Forsvarets musikk rapporterer om ulike muskel- og skjelettsmerter. De fleste av de spurte sier at omfanget av disse skadene skyldes jobbsituasjonen. Rundt 40 prosent av profesjonelle musikere rapporterer om utfordringer med hørselen.

Musikerne i Forsvaret har generelt mer yrkesstress, sannsynligvis som følge av nedbemanning, omorganisering og ikke minst som følge av antall arbeidstimer per uke og graden av kontroll på egeninnsatsen.

Sammenliknes med sivile

Sammenlikningsgrunnlaget er musikere i åtte sivile orkestre i Norge, blant dem landets symfoniorkestre. Datainnsamlingen skjedde i fjor. Undersøkelsen er helt spesiell: Dette er ikke gjort tidligere, heller ikke internasjonalt.

500 profesjonelle musikere er stilt 127 spørsmål, med totalt 190 påstander og 743 svaralternativer om arbeidssituasjonen. Psykolog Jonas Vaag ved Nord universitet i Levanger har vært en viktig medspiller. I sin doktorgrad undersøkte han mental helse hos norske musikere for et tiår siden.

FFI-forskerne Frank Brundtland Steder og Øyvind Albert Voie står bak rapporten. De peker på at det er bare kreativiteten som setter en begrensning på hva som kan studeres med dette datagrunnlaget.

– Landets symfoniorkester gir mer enn et godt sammenligningsgrunnlag. Underveis har vi hatt felles nettmøter med alle de aktuelle orkestrene. Vi har nå fått en svært bred kartlegging av samtlige musikeres kår og arbeidsforhold. Noen av verdens beste utøvere er nå med i undersøkelsen. Til sammen har vi et unikt grunnlag for videre studier, sier Steder.

På spørsmålet «Har bedriften der du nå arbeider gjennomført nedbemanning/omorganisering i løpet av de siste tre årene?» blir forskjellene mellom Forsvarets musikk og sivile symfoniorkestre særlig tydelig.

Forsvarets musikk

Av prosentandelen som svarte ja, oppga videre 21 prosent at nedbemanningen/omorganiseringen hadde hatt svært stor betydning, 31 prosent at den hadde hatt stor betydning, 28 prosent at den hadde hatt liten betydning og 2 prosent at den hadde hatt svært liten eller ingen betydning.

Sivile symfoniorkestre

Av prosentandelen som svarte ja, oppga videre 0 prosent at nedbemanningen/omorganiseringen hadde hatt svært stor betydning, 1 prosent at den hadde hatt stor betydning, 8 prosent at den hadde hatt liten betydning og 7 prosent at den hadde hatt svært liten eller ingen betydning.

Evig oppsigelse

Forskerne fant små forskjeller i skader som hadde med selve utøvelsen å gjøre. Helseprofilen mellom gruppene var også liten. Derimot var det store forskjeller i arbeidsmiljøet mellom de to orkesterkategoriene.

Det går fram av rapporten at FMUS alltid har levd med usikkerhet. Historisk oppsto denne typen spilling ut fra behovet for å gi signaler i felt, noe som falt bort under «de taktiske direktiver av 1905».

Forsvarets musikk ble første gang foreslått nedlagt allerede ni år før, i 1896. I snitt er det blitt foreslått nedlegging eller omstrukturering hvert åttende år siden den gang. For en militær musiker  oppleves dette som en evig trussel om oppsigelse.

– Som regel er det Stortinget som til slutt har satt foten ned og hindret avvikling, sier Frank Steder.

Fra Forsvarets frigjøringskonsert "Aldri mer!" i Oslo Konserthus 4. oktober 2015.
Fra Forsvarets frigjøringskonsert «Aldri mer!» i Oslo Konserthus 4. oktober 2015. Forsvarets musikk bidro på over 100 markeringer og seremonier i anledning frigjøringsjubileet i 2015. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

 

Norske verdier

Fem korps utgjør Forsvarets musikk. Forskerne peker på at Forsvarets stabsmusikkorps, Den kongelige Norske Marines musikkorps, Hærens musikkorps, Sjøforsvarets musikkorps og Luftforsvarets musikkorps alle har sentrale funksjoner i Forsvarets seremonier, hvor de formidler norske verdier. De har en høy kunstnerisk standard, ivaretar tradisjoner og bygger tillit til Forsvaret i storsamfunnet.

FMUS er en gruppe yrkesmusikere som tidligere ikke er undersøkt med tanke på stress, arbeidsmiljø og arbeidshelse. En forskjell fra musikere i profesjonelle sivile ensembler kan være at de militære har mer marsjering, stående spilling, utendørskonserter og framføring under forskjellige værforhold. Militære musikere har også mye arbeid i helger, kort planleggingshorisont og ofte doble produksjoner.

Kammermusikkoppdrag samtidig med tutti-produksjoner er ikke uvanlig. Tutti er en orkesterpassasje der alle medlemmene i orkesteret spiller samtidig. Arbeidsbelastningen kan i perioder være svært høy. Den er definitivt høyere enn arbeidsbelastningen hos sivile musikere. I snitt arbeider musikerne i FMUS 45 timer i uka, og med lavere lønn enn sine sivile kolleger.

Tillitsvalgt ildsjel

Forskerne peker på at det personlige engasjementet til en tillitsvalgt var avgjørende.

– Hadde det ikke vært for den upåklagelige innsatsen til Ola Ellefsen hadde dette arbeidet sannsynligvis aldri blitt gjennomført, sier Frank Steder.

– Som tidligere hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund, og kontinuerlig talsmann for Forsvarets musikk som kulturforvalter, har han nesten egenhendig hentet inn finansiering og samordnet innsatsen mellom FFI og Nord universitet i Levanger. Det er litt synd at det må en ildsjel til for at FFI for første gang kan gjennomføre denne type helseundersøkelse – en helseundersøkelse som søker å identifisere årsaker til sykefravær og yrkesstress. Dette er definitivt i Forsvarets interesse.