FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: Russlands trefrontskrig mot Ukraina

Ved hjelp av militær og økonomisk makt forsøker Russland å erstatte den tidligere fungerende rettsordenen i Svartehavsregionen med en ny orden.

Konflikten mellom Ukraina og Russland er langt fra over. Nå er en tredje front blitt åpnet i Svartehavsområdet rundt Krim. Foto: kremlin.ru

Krigen som siden 2014 har pågått mellom Russland og Ukraina, har de siste månedene blitt ytterligere trappet opp. Konflikten var opprinnelig en tofrontkrig som omfattet den annekterte Krim-halvøya og de to ukrainske regionene Donetsk og Luhansk.

Nå har en tredje front blitt åpnet i Svartehavsområdet rundt Krim, som også omfatter Kertsjstredet og Azovhavet.

Denne tredje fronten påvirker ikke bare forholdet mellom Russland og Ukraina, men vil påvirke sikkerhetssituasjonen i hele Svartehavsområdet og dermed sørøst-Europa som sådan. Slik fremstår Russland som en «revisjonistisk stat».

En ny orden

Dette skriver FFIs sjefsforsker Kristian Åtland i sin nye artikkel «Redrawing borders, rehaping orders: Russia´s quest for dominance in the Black Sea region». Artikkelen ble nylig også publisert i tidsskriftet European Security.

Som Åtland forklarer, står revisjonistiske stater i kontrast til «status quo-stater». Det siste vil si stater som søker etter å bevare ting slik de er, inkludert systemet som de er en del av.

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 2021

Redrawing borders, reshaping orders: Russia’s quest for dominance in the Black Sea region

Kristian Åtland

For revisjonistiske stater er endring av den eksisterende sikkerhetsordenen, og styrking av deres plass i det regionale og internasjonale systemet, et overordnet mål. Slik ser vi at Russland ved hjelp av militær og økonomisk makt gjør forsøk på å erstatte den tidligere fungerende rettsordenen i Svartehavsregionen med en ny orden. Dette blir i så fall en orden som er definert og håndhevet av Russland selv.

Jakten på maritim dominans

Denne tredje fronten, det vil si kyst- og havområdene utenfor Krim, har blitt stadig viktigere i den seneste tiden. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom Russlands stengning av Kertsjstredet for ukrainske og tredjelands marine- og statsfartøyer, som i første omgang er varslet å vare i et halvt år, det vil si ut oktober måned.

Dette vil berøre Ukrainas rettigheter som kyststat på en svært alvorlig måte. Som følge av at konflikten nå har fått en åpenbar maritim dimensjon, har Ukraina i realiteten mistet kontrollen over store deler av sin økonomiske sone og kontinentalsokkel i den nordlige delen av Svartehavet, og landets maritime utenrikshandel lider under russiske restriksjoner, spesielt hva angår trafikken gjennom Kertsjstredet.

På tilsvarende vis mistet Georgia tilgangen til sin økonomiske sone utenfor kysten av Abkhasia etter krigen mellom Georgia og Russland i august 2008. Dette viser hvordan Russland søker dominans i hele Svartehavsregionen.

Ikke kun en «lavintensitetskonflikt»

Selv om krigen i Donbas gjerne blir omtalt som en «lavintensitetskonflikt», må vi huske at over 14 000 mennesker så langt er blitt drept som følge av krigshandlingene, påpeker Åtland. Videre er over 1,4 millioner ukrainere blitt internt fordrevet, mens anslagsvis 925 000 har forlatt Ukraina.

Den russisk-ukrainske konflikten, som nå har vart i mer enn sju år, har også ført til et økt spenningsnivå i forholdet mellom Russland og Nato i Europas sørøstlige hjørne. Dette kommer ikke minst kommer til uttrykk i det maritime domenet, avslutter Åtland.