Made in England: Historien bak FFI

På 1930-tallet var det ingen organisert forskning i Forsvaret overhodet. Hvor og hvordan oppstod da tanken bak FFI?

Alt startet i England. Tanken om et norsk militærteknologisk forskningsinstitutt ble luftet allerede i 1941. Krigen var i gang. Tyskerne seiret på alle fronter.

En av forskerne som hadde flyktet til Storbritannia var likevel sikker: Sluttresultatet ville bli et annet. Da kom Forsvaret til å trenge en slik institusjon. Etableringen var helt nødvendig. Ellers ville landet neppe kunne holde tritt med den akselererende militære utviklingen.

Leif Tronstad

Forskeren som sto bak ideen het Leif Tronstad. I London var han knyttet til Forsvarets Overkommando, med majors rang. Han skulle bli en av de mest kjente motstandsmennene.

Tronstad hadde en vesentlig rolle i tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943. Det var et anlegg han selv hadde vært med på å planlegge. Nå måtte han planlegge sabotasjen. Allerede i 1948 ble aksjonen spillefilmmateriale, i norsk-franske «Kampen om tungtvannet».

Hollywood tok tak i aksjonen i 1965, i «The Heroes of Telemark» med Kirk Douglas i en bærende rolle. Aksjonen ble også en populær TV-serie på NRK i 2015.

Bærums-gutten Tronstad hadde startet som kjemiker. Han hadde studert både i Berlin og i Cambridge. Han bar tittelen professor ved NTH. I Storbritannia var han blitt et kjent og vel ansett navn allerede i tiåret før. Det skulle vise seg å komme Norges sak til gode.

leif tronstad

Leif Tronstad var sentral i mer enn å planlegge og organisere Vemork-aksjonen. For denne innsatsen ble han belønnet med Order of the British Empire. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen om flyvende bomber (V1) ved Peenemünde. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake. Det skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom.

I Sandvika sentrum ligger Leif Tronstads plass, hvor kong Olav V avduket en bauta 8. mai 1973. Krigsheltens navn er å finne flere steder: Leif Tronstads veg ligger i Trondheim, Professor Tronstads gate er på Rjukan.

FFIs forløper

Den norske eksilregjeringen gjorde Tronstad til leder for Forsvarets overkommandos tekniske utvalg (FOTU). Dette var forløperen til FFI. FOTUs mål var å rekruttere norske teknologer og vitenskapsmenn til militær forskning i Storbritannia. Utvalget skulle være Forsvarets overkommandos rådgiver i militærtekniske problemstillinger.

Grunnstammen i FFI fantes blant de 30-40 norske sivilingeniørene og vitenskapsmennene som arbeidet ved britiske forskningsinstitutter. Svært mange av dem ble del av instituttets tidlige forskerstab.

Forsvarsledelsen i det Norge de forlot, prioriterte vitenskap og teknologiutvikling lavt. På 1930-tallet var det ingen organisert forskning i Forsvaret overhodet. Gamle militære ledere syntes ikke at teknologisk ekspertise burde trumfe tradisjonell militær fagkunnskap. Var det likevel noe verdenskrigen hadde bevist, med atombomben som det mest fryktinngytende argumentet, så var det at vitenskap og forsvarsforskning nå var helt nødvendig.

Den selvskrevne lederen av nyskapningen FFI kunne ha blitt Leif Hans Larsen Tronstad. Det ville seg ikke slik. Han ønsket å være i felt, heller enn å sitte ved et skrivebord. Fra slutten av 1944 ledet han en ekspedisjon norske fallskjermhoppere fra Kompani Linge. De opererte i fjellområdene i Telemark. Knappe to måneder før krigens slutt endte det tragisk. I ei seterbu ved Møsvatn i Telemark ble Tronstad drept i kamp med norske NS-folk, bare noen uker før sin 42-årsdag.

Den nye forsvarsministeren var også en markant motstandsmann: Milorg-lederen Jens Christian Hauge ble en entusiastisk og viktig medspiller i etableringen av FFI.

Forsvarets forskningsinstitutt var bare en idé i Leif Tronstads hode i 1941. Fem år senere var FFI blitt virkelighet. Takket være en gruppe unge norske forskere og ingeniører i de britiske krigslaboratoriene var veien åpnet for Forsvarets vitenskapelige institusjon.

Det skulle bli et av Norges viktigste forskningsinstitutter. Den 11. april 1946 gjorde et enstemmig Storting det historiske vedtaket.

FFI var født.

I 1947 flyttet forskere og ingeniører inn i husene som tyskerne hadde forlatt ute på det som da var bondelandet på Kjeller. Bygget på bildet huser fortsatt FFIs forskere, og jordet bak pløyes den dag i dag.