FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: Hvem er de menige?

– Førstegangstjenesten er sentral for rekrutteringen til Forsvaret. Kunnskap om hvem som ønsker tjeneste og hvem som utvelges er derfor viktig.

Hvert år gjennomfører rundt 8000 kvinner og menn førstegangstjenesten. En fersk FFI-rapport har sett nærmere på hvem disse menige er.

FFI-forsker Petter Kristian Køber står bak rapporten «Hvem er de menige? – en kvantitativ analyse av vernepliktsdata 2014 – 2020».

Der undersøker han hvordan kvinneandelen i førstegangstjenesten har utviklet seg siden innføringen av allmenn verneplikt, både totalt og i ulike deler av Forsvaret.

FFI-RAPPORT 2020

Hvem er de menige? – en kvantitativ analyse av vernepliktsdata 2014–2020

Petter Kristian Køber

Allmenn verneplikt ble innført i 2014. Det betyr at alle kvinner født i 1997 eller senere har lik verneplikt med menn. Førstegangstjenesten er sentral for rekrutteringen til Forsvaret.

– Funnene vi avdekker er basert på sesjons- og vernepliktsdata som er samlet inn og levert av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), forteller Køber.

Hvert år er det rundt 8000 kvinner og menn som gjennomfører førstegangstjeneste. Gjennom hele perioden fra 2014 har kvinneandelen økt, og kvinner utgjør i dag 30 prosent av de menige.

Størst kvinneandel i Luftforsvaret

Godt over halvparten av de menige tjenestegjør i Hæren, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret har omtrent like stor andel. I hele perioden har Luftforsvaret hatt den høyeste kvinneandelen, mens Hæren har hatt den laveste. Kvinneandelen i Luftforsvaret var faktisk over 40 prosent blant de menige med innrykk i 2019.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø skiller seg ut. Her er kvinneandelen nesten 50 prosent blant de menige i 2019.

Kvinneandelen varierer selvsagt mellom de ulike avdelingene i Forsvaret. Innenfor Sjøforsvaret ser vi at Fregattvåpenet har den laveste kvinneandelen. Dette tyder på at andelen er lavere blant dem som tjenestegjør på fartøy, enn blant de øvrige.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø skiller seg ut i den andre enden av skalaen. Her er kvinneandelen nesten 50 prosent blant de menige i 2019.

Forskjeller mellom landsdeler

Tallene forteller oss også noe annet, understreker Køber. De menige kommer fra alle deler av landet, men Trøndelag og Viken er fylkene er sterkest representert. Rundt 40 prosent av de menige tjenestegjør i Troms og Finnmark fylke. Blant disse utgjør menige med bosted i fylket en større gruppe enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi.

Dette interessante funnet viser at motivasjonen for tjeneste er større i kommuner hvor Forsvaret har en betydelig tilstedeværelse.

– Dette gir også utslag når vi ser hvilke fylker hvor motivasjonen er høyest. Blant unge fra Troms og Finnmark er det over 6o prosent som tjenestegjør i hjemfylket, sier Køber.

– Dette viser at menige fra Østlandet tjenestegjør i avdelinger over hele landet, mens menige fra resten av landet i større grad tjenestegjør i avdelinger nær hjemstedet. Troms og Finnmark er likevel det vanligste tjenestestedet uansett hvor i landet de menige kommer fra, forteller Køber.

Dette ser vi også når vi undersøker hvilken forsvarsgren de menige tjenestegjør i. Tydeligst kommer dette til uttrykk i Vestland fylke hvor rundt én av tre gjennomfører førstegangstjenesten i Sjøforsvaret.

Unik innsikt

Datagrunnlaget fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) er stort og omfattende, og gir innsikt ikke bare i situasjonen i Forsvaret i dag, men også i utviklingen over tid.

– Datasettet vi har fått tilgang til er unikt fordi det er så detaljert og omfattende. Jeg vil likevel påpeke at studier av registerdata har en del begrensninger og bør kombineres med andre metoder som spørreundersøkelser og intervjuer, avslutter Køber.