FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: En balanseøvelse mellom ønskede effekter

Forsvarsmarkedet og forsvarsindustrien er i rivende utvikling, og regjeringen vil nå vurdere behovet for en oppdatert forsvarsindustriell strategi. I en ny FFI-rapport trekker vi fram fire hovedretninger en eventuell ny strategi bør finne en balanse mellom.

Oppskyting av missil. Foto

Norsk sjømålsmissil, også kalt Naval Strike Missile (NSM) er utviklet i Norge gjennom et trekansamarbeid mellom Forsvaret, forsvarsindustrien og FFI.

En nasjonal forsvarsindustri er viktig for norsk sikkerhet. FFI har derfor fått i oppdrag fra Forsvarsdepartementet å drøfte utfordringene til utøvelsen av Norges forsvarsindustrielle strategi sett i lys av både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk.

Våre innspill er samlet i en ny FFI-rapport:

FFI-RAPPORT 2020

Grunnlagsstudie for ny politikkutforming – nasjonal forsvarsindustriell strategi

Hanne Marit Bjørk, Sigurd Iversen, Nils Størkersen, Erlend Øby Hoff, Geir Engen, Ole Jakob Sendstad, Jon Olav Pedersen

Utviklingstrekk

Den nåværende strategien kom i oktober 2015. Siden den gang har det skjedd endringer av sikkerhetspolitisk, geopolitisk og teknologisk karakter. Samtidig har nye typer trusler og utfordringer blitt enda mer aktuelle, som digitale trusler og endringer i det internasjonale forsvarsmarkedet.

Samlet sett blir det derfor viktig å se sikkerhetspolitikken og samfunnssikkerheten i en større sammenheng. Utfordringene fra Covid–19 viser betydningen av å se på sikkerhetspolitiske trusler i sammenheng med beredskap og krisehåndtering. Derfor gis pandemien oppmerksomhet i rapporten.

Et svært spesielt marked

Grunnlaget for å kunne utarbeide en strategi er først å erkjenne at forsvarsmarkedet skiller seg fra andre markeder. Det består av én kunde per stat og ofte et begrenset antall leverandører innen hver stat. Statenes krav om suverenitet og derigjennom forsyningssikkerhet og leveransesikkerhet gjør at mange stater velger å opprettholde en egen forsvarsindustri som stilles utenfor ordinær kommersiell virksomhet og fri konkurranse.

Målet for en slik strategi er at den skal være med på å gi en:

  • mer effektiv bruk av ressursene i forsvarssektoren
  • raskere transformasjon fra teknologi til operativ evne
  • en mer konkurransedyktig nasjonal forsvarsindustri
  • en sterkere beredskaps- og forsyningssikkerhet, og
  • sterkere posisjon som troverdig og attraktiv samarbeidspartner på den internasjonale arenaen.

Alle disse målene kan ikke oppnås på samme tid. Derfor argumenterer rapporten for at Norge må balansere mellom fire hovedretninger. Dette vil være avhengig av hvilket politisk ambisjonsnivå som legges til grunn.

Hovedretningene er:

  • Anskaffelse av hyllevare gjennom åpen konkurranse på et internasjonalt marked
  • Strategisk internasjonalt materiellsamarbeid
  • Langsiktig teknologi- og materiellutvikling i nasjonal regi
  • Rask teknologiutnyttelse gjennom eksperimentering og hurtig innovasjon

Rapporten beskriver disse utviklingsretningene, de muligheter og utfordringer de gir, og hvordan disse kan understøttes av ulike sett av virkemidler. Derfor anbefaler den ikke én retning fremfor en annen, men undersøker de effektene vi får når vi kan kombinere mellom de ulike virkemidlene.

Et viktig virkemiddel for å kunne nå målene er at Norge blir deltaker i det europeiske forsvarsfondet (EDF) som blir etablert i 2021. Slik deltakelse vil kunne posisjonere norsk forsvarsindustri for et internasjonalt marked drevet av internasjonalt kapabilitetssamarbeid. Rapporten er klar på at norsk deltakelse i EDF vil styrke alle de fire utviklingsretningene.