FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: FFI skal forske på koronaspredning

De neste seks månedene skal forskere kartlegge hvor mye SARS-CoV-2-virus som finnes i luften og på overflater på sykehus, t-banestasjoner og en flyplass i Norge.

Illustrasjon av et SARS-CoV-2 virus som binder seg til ACE2 reseptorer på en celle i menneskekroppen. Dette er første stadium i en Covid-19 infeksjon. Illistrasjon: Shutterstock / Kateryna Kon

– Kollektivtransport, flyplasser og sykehus er svært viktige når det gjelder smittespredning, sier seniorforsker Jostein Gohli.
Derfor rykker Gohli og forskerteamet nå i mai ut med vattpinner og forskjellige lufthøstere for å ta prøver av overflater og luft der mange folk ferdes. Prøvene skal samles inn en gang i uken. Målet er å finne ut hvor stor risiko det er for å bli eksponert for og smittet av viruset på slike steder.

 

Luftprøver fra sykehus
Forskerne har flere underliggende hypoteser som skal testes.
De skal overvåke forekomsten av virus over tid, og utføre geografiske sporingsanalyser for observerte virusvarianter. De skal også undersøke hvilken effekt det har å desinfisere overflater på offentlige steder, for å nevne noe.
– Akkurat nå er vi inne i en periode med lav smittespredning. Da blir det jo interessant å se om vi i det hele tatt klarer å finne virus i miljøene der vi skal ta prøver. Det kan hende det er forsvinnende lite, men dette er det ingen som har undersøkt før. Det blir også spennende å se om mengden virus i miljøene vi skal teste endrer seg i takt med smittetallet i befolkningen, sier Gohli, som leder prosjektet på vegne av FFI.

Dette er ikke første gang FFI-forskere er ute og tar prøver på offentlige plasser. Siden 2016 har FFI kartlagt hvilke mikroorganismer som finnes på T-banestasjoner i Oslo. Her er forsker Kari Oline Bøifot på Romsås stasjon i 2017.

Uansett om de finner virus eller ikke. En viktig del av prosjektet er å utvikle testmetoder som kan brukes for å finne virus i miljøer der folk ferdes ved senere pandemier og utbrudd.
Forskerne skal også inn på sykehus, der covid-19 pasienter behandles. Der vet de at de vil finne virus.
– Her blir en av oppdragene å finne ut hvor mye virus det er i lufta når det pågår såkalt aerosolgenererende prosesser som skaper bittesmå dråper som holder seg svevende i luften over tid, forklarer Gohli.
Forskerne skal også inn der Sporveien vasker og rengjør sine t-banevogner. Ved å ta overflateprøver før og etter desinfisering av vognene skal forskerne sjekke om desinfeksjonen har ønsket effekt.

Kartlegger virusets slektstre
Korona er som kjent ikke ett enkelt virus, det er navnet på en gruppe med mange ulike virus. Det som spres i pandemien vi nå er inne i heter SARS-CoV-2. Etter hvert som viruset spres, dukker det opp stadig nye mutasjoner.
– Å identifisere opphavet og mutasjonsraten til SARS-CoV-2 er avgjørende for å forstå hvordan viruset spres mellom populasjoner og land, sier Gohli.
Arvestoffet til SARS-CoV-2 består av RNA. Forskerne vil kartlegge arvestoffet til virusene de finner. Ved å sammenstille store mengder arvestoff-data fra hele verden kan forskere bygge et slektstre for SARS-CoV-2 og koble dette med geografisk informasjon. Det kan gi ny og verdifull innsikt i hvordan viruset spres.
Her samarbeider FFI med et stort internasjonalt miljøovervåkningsprosjekt for SARS-CoV-2 som koordineres av MetaSUB konsortiet.

Vern mot fremtidige pandemier
Prosjektet, som har fått navnet NorCov2, er ett av 30 som nylig fikk hastestøtte fra Forskningsrådet. Totalt er 130 millioner kroner delt ut korona-forskning.
Forskningsleder og sjefsforsker Marius Dybwad er glad for at FFI har lykkes med søknaden og ser frem til å komme i gang.
– Prosjektene som gjennomføres i forbindelse med hasteutlysningen utgjør et viktig kunnskapsbidrag med tanke på den videre håndteringen av koronapandemien i Norge og i resten av verden. Behovet for ny forskningsbasert kunnskap er åpenbart både stort og tidskritisk, sier Dybwad.
– Forskningen som gjøres er viktig både for å håndtere koronapandemien vi nå står midt inne i på best mulig måte. Men den er minst like viktig med tanke på hvordan vi skal møte fremtidige utbrudd av infeksjonssykdommer, inklusiv den neste viruspandemien. Vi vet at det vil komme en ny viruspandemi, vi vet bare ikke når.
Budsjettet for NorCov2 er 2,4 millioner kroner – 2 millioner kommer fra Forskningsrådet. FFI samarbeider om prosjektet med Forsvarets mikrobiologiske laboratorium, Oslo Universitetssykehus, Sporveien og Avinor.