FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: – Forsvaret trenger en tydelig retning

FFI var en av de sentrale deltakerne da Stortinget denne uka inviterte til høring om den nye langtidsplanen for Forsvaret.

FFI har fra før bidratt til grunnlagsarbeidet med langtidsplanen. Tirsdag 12. mai inviterte Utenriks- og forsvarskomiteen til høring om planen. FFIs administrerende direktør John-Mikal Størdal og forskningsdirektør Espen Skjelland deltok fra på FFIs styrerom på grunn av koronatiltakene.

– Mitt inntrykk er at FFI er tettere på politikerne enn vi har vært før. Jeg kan ikke huske at vi er blitt invitert til en slik høring om langtidsplanen før, uavhengig om det var via skjerm eller fysisk, sier administrerende direktør John-Mikal Størdal.

– Men det var både morsomt og interessant. Vi setter pris på at FFI blir brukt i slike sammenhenger, og jeg er spesielt fornøyd med at politikerne spurte om ting av overordnet karakter.
I løpet av vårsesjonen rekker Stortinget ventelig å behandle den nye langtidsplanen for forsvarsektoren, ofte omtalt som «LTP-en». Den bærer tittelen «Vilje til beredskap – evne til forsvar».

Koronasituasjonen tilsa at flertallet av deltakerne deltok digitalt. Alle innlegg i høringen er tatt opp på video, og kan sees på Stortingets nettsider.

To dagers høring
Den to dager lange høringen ble avsluttet med en egen bolk der Norges utenrikspolitiske institutt, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole og FFI hadde hver sin innledning.

I innledningene sin la de vekt på at det det reelle kostnadsbildet for Forsvaret nå er langt tydeligere enn det var for fire år siden.
– Gode og oppdaterte langtidsplaner sikrer helhet og realisme i utviklingen, sa Størdal. Han la vekt på at FFI alltid bygger på noen sentrale prinsipper i langtidsplanleggingen:

– Det første er balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Det innebærer at Forsvarets struktur og virksomhet bør stå i forhold oppgavene. Det andre prinsippet er realisme: Hvilke ytre forhold som gir rammene, og den virkelige operative evnen og kostnadsutviklingen i Forsvaret. Det tredje er langsiktighet. FFIs normale tidshorisont er 20 år. Det er umulig å ivareta norsk sikkerhet på en bærekraftig og stabil måte uten et langsiktig perspektiv.

Fire sentrale punkter
Størdal og Skjelland hadde fire sentrale punkter de gjerne ville dele med politikerne i de knappe ti minuttene de hadde til rådighet:

– Det første er hvor avgjørende det er med en tydelig retning, for at Forsvaret skal få mest mulig ut av budsjettene. Vi har tidligere pekt på flere mulige retninger: Forsvaret kan vektlegge alliert samarbeid, det kan legge vekt på nasjonal krisehåndtering eller konsentrere seg om å møte et større angrep på landet. For vi kan ikke ta godt begrunnede strukturvalg uten først å ta stilling til hva vi skal oppnå.

FFIs andre hovedpunkt var å legge mer vekt på hvilke effekter Forsvaret ønsker å oppnå.

– Eksempler på slike effekter er sikre sjøtransportlinjer mellom Sør- og Nord-Norge, god overvåking av luftrommet og evne til å hindre en luftlandsetting i Finnmark. Ved å se på effekter snarere enn struktur stimulerer vi til bredere tenkning.

Dette henger for FFI sammen med neste punkt:

– Teknologisk utvikling er en av de viktigste driverne. Den går raskt, den er vedvarende og den gir oss både nye sårbarheter og muligheter. Forsvaret må utvikles basert på teknologisk forståelse og kunnskap. Vi utnytte ny teknologi på smarte måter, for å få mest mulig effekt for lavest mulig kostnad. FFI legger stor vekt på å bidra til nettopp dette.

Størdal pekte til slutt på hvor kompleks og uforutsigbar utviklingen er i det digitale og elektromagnetiske rom, innenfor overvåking og trusselen fra nye missiler.

På noen områder er kompleksiteten og den teknologiske usikkerheten særlig stor. I forarbeidene til langtidsplanen (FFI-rapport 19/00328) har FFI trukket fram tre særskilte utfordringer som bør vies spesiell oppmerksomhet: det digitale og elektromagnetiske rom, overvåking og trusselen fra krysser- og ballistiske missiler.

Et spørsmål om effektivitet
Senterpartiets komitemedlem Liv Signe Navarsete stilte spørsmål om effektivisering:

– FFI har i en rapport pekt på at det er grunnlag for å effektivisere Forsvaret på måter som kan spare mange milliarder. LTP-en er ikke tydelig på det, men hvilken effektivisering ligger det mest til rette for?

Størdal svarte at det er viktig for politikerne å ha et godt beslutningsunderlag.

– Det må henge sammen med utviklingsretning og den effekten en ønsker å oppnå. FFI har pekt på at valget om konkrete løsninger må tas så sent som mulig, i og med at den sikkerhetspolitiske og teknologisk utviklingen går så fort. Et eksempel til etterfølgelse er likevel det som ble gjort i samband med kampflyanskaffelsen. Der opplevde vi at beslutningene ble gjort på en svært god måte.

Anskaffelsesregimet viktig
Han la til et for FFI viktig poeng ved gjenanskaffelser:

– De store og tunge systemene har sin levetid, og det er begrenset hvor mye den kan forlenges. Med ubåter har det vist seg mulig å få noen ekstra år. Men det viktige er at man så tidlig som mulig tenker gjennom dette. Samtidig kan Forsvaret relativt raskt ta inn ny teknologi hvis anskaffelsesregimet er lagt opp til det. Det er også viktig å se forskjell på store investeringer som kampfly, og indre justeringer og mindre innføringer som gjør at det oppnås bedre effekter.

Hybride trusler øker
Espen Skjelland utdypet om hybride trusler, som flere i komiteen var opptatt av.
– En finesse rundt slike trusler er at de strengt tatt ikke behøver å ha militære komponenter i det hele tatt. Det har vi sett i enkelte spill på strategisk nivå. Det skaper utfordringer for norsk sikkerhet. Begrepet «sammensatte trusler» gir god mening her. Men vi skal ikke spekulere i hvordan Forsvaret har tenkt rundt dette.

Åpen for flere spørsmål
Det var en tydelig fornøyd komiteleder Anniken Huitfeldt (Ap) som takket FFI og de andre høringsinstansene for deltakelsen.

– Stortingspolitikerne har ikke for vane å renne ned dørene på Kjeller og i Horten. Hvor ofte snakker FFI direkte med dem, John-Mikal Størdal?

– Vi har sett en positiv utvikling de siste årene. Vi hadde utenriks- og forsvarskomiteen på besøk på Kjeller i 2018. Og vi er alltid åpne for spørsmål fra de folkevalgte.