Statsbygg: En klimavennlig byggenæring


Byggenæringen bygger og bestiller forurensende løsninger verden over. Nytenkning kan gjøre næringen til en del av løsningen på klimaproblemene.

Gjennom innkjøp, forurensende maskiner og energibruk er byggenæringen en miljøversting. FNs klimapanel sier at klimagassutslippene må være halvert innen 12 år og verden må være karbonnøytral i 2050 dersom temperaturøkningen skal holdes under 1,5 grader. Hvordan skal vi bygge i fremtiden for å nå dette?

I Norge har vi kastet ut oljefyren og bruker nå varmepumper, fornybar strøm eller biomasse til oppvarming. Vi bygger stadig mer energieffektivt. Dette er et første skritt, men tar oss ikke til Paris-målet. I 2050 må vi bruke karbonnøytrale materialer og ha byggeplasser uten utslipp. Byggesektoren er også en stor bidragsyter til utslipp i andre sektorer som i industrien og transportsektoren. EU har estimert at byggenæring kan påvirke så mye som en tredel av utslippene i verden.

Norges elbilpolitikk er en suksess som blir lagt merke til. Byggenæring kan bli en suksess ved å skape marked for og etterspørsel etter utslippsfrie løsninger. Gjennom å vise at det nytter, kan vi få en vekstkraft og et volum utover Norges grenser. Vi er allikevel bekymret for at endringene vil skape stor motstand, slik arbeidet med energieffektivisering har gjort.

Spydspisser flytter byggenæringen

Mange aktører viser risikovilje og flytter grenser gjennom innovative løsninger. Vi trenger flere prosjekter som demonstrerer at vi kan kutte utslipp fra bygg. Erfaringer viser at pilotprosjekter har flyttet standarden i markedet. Statsbyggs Campus Evenstad og Powerhouse-prosjektene har hatt høye ambisjoner og testet grenser. Nå trenger vi nye pilotprosjekter med mer ambisiøse mål.

Nullutslipp

Byggene vi bygger i dag skal stå i 60 år eller mer. Forurensingen fra materialene kan vi bare påvirke i det vi bygger. Ved å foreta gode valg nå kan vi klare store og effektive kutt. I dag finnes det få materialer uten utslipp, fordi det i produksjonen er billigst å bruke fossile råvarer. Nytt stål er fremstilt med fossilt kull i stedet for hydrogen fra fornybar energi. For å lage isolasjonsmaterialer blir det ofte brukt olje i stedet for fornybar energi. Sement uten utslipp krever karbonfangst- og lagring, og er derfor ikke å oppdrive i markedet. Skal vi nå Paris-målet må materialene bli utslippsfrie. I en tøff internasjonal konkurranse er det utfordrende for industrien å bli førstemann til å levere slike materialer.

Ingen kunder kan betale for dette alene. Statsbygg vil være et av de verktøyene myndighetene kan bruke for å drive frem hele bransjen gjennom å skyve grenser for hva som er mulig av kutt. Men vi trenger flere som vil være med på dette for å skape endringer i markedet.

I dag har vi miljøsertifiseringer som viser bygningers miljøprestasjoner. Selv de beste byggene under oppføring, er ikke miljøvennlige nok for å nå Paris-målene. Dagens sertifiseringssystemer gir ikke nok insentiv til å nå nullutslipp. Vi trenger miljøsertifiseringssystemer som vekter utslipp fra bygg slik at vi kan måle om vi er på riktig vei mot målene.

Metode og standard

Vi har nådd en milepæl: Byggenæringen har blitt enig om metodikken og utviklet en ny norsk standard for klimagassberegninger for bygg. Dette legges merke til internasjonalt. Med en omforent metodikk er det mulig å stille krav til utslipp fra alle bygg i byggeforskriftene. Forskriftene har vært viktig for byggenæringen, men må nå bidra til klimakutt. Myndighetene må revidere byggereglene, slik at de stiller krav til klimagassutslipp. Vi vil halvere utslippene i 2030 og nullutslipp må være standarden før 2050.

ZERO og Statsbygg ønsker utviklingen velkommen, og vil bidra i diskusjonene om hvordan fremtidens klimabygg bør være. Det er mange aktører som vil skape endring, og som vi har lyst til å jobbe sammen med for å realisere klimamålene. La oss bygge vår vei til Paris.

Denne artikkelen er skrevet av administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen, Statsbygg og daglig leder Marius Holm i Zero, i forbindelse med Zerokonferansen 2018.

 

Kontakt:

Stig Petter Pettersen
Stig Petter Pettersen
Kommunikasjonsrådgiver
Mob. 99561535

Send e-post