FFI – Forsvarets forskningsinstitutt: Nå kan havet få støyvarsling

​FFIs forskningsskip H. U. Sverdrup skal brukes til å legge ut sensorer i Nordsjøen. Foto: FFI

 

Støyforurensning finnes i sjøen også, ikke bare på landjorda. Jo mer menneskeskapt støy, jo mer påvirkes livet under vann. Nå deltar FFI i et EU-prosjekt som tar sikte på støyvarsling i havet.

​Når du dykker blir det tilsynelatende stille rundt deg. Men det er bare innbilning at vannet stenger lyder ute.

– Det er mye støy under havoverflaten, sier forsker Petter H. Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Den viktigste støykilden er faktisk havet selv. Vind og regn, bølger og sjøsprøyt skaper mye bakgrunnsstøy. På toppen kommer menneskeskapt støy fra skipsfart, seismikk for å lete etter olje og gass, pæling for å bygge installasjoner på havbunnen og militær aktivitet som sonarbruk og detonasjoner, forklarer Kvadsheim.

– På samme måte som for sjødyrene må også Forsvaret bruke lyd når det skal overvåke hva som skjer under vann. Bekymringen er hvordan alt dette kan påvirke marint liv.

Det blir mer og mer lyd

En ting er sikkert: Det skal bli mer bråk i havet. Industriell utvikling og økt shipping gjør at nivået av støy vil fortsette å stige, påpeker Kvadsheim.

– Lyd forplanter seg bedre gjennom vann enn lys, og derfor er mange marine arter helt avhengig av lyd for å kunne kommunisere, navigere og finne mat.

I EUs marinestrategidirektiv er menneskeskapt støy definert som en type forurensing. Norge har ikke ratifisert direktivet, men gjennom Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) har Norge forpliktet seg til å overvåke og regulere støyforurensing.

Målet er støyvarsling

EU startet nå i år prosjektet Joint Monitoring Programme for Ambient Noise in the North Sea (JOMOPANS). Der er FFI med. Prosjektet skal vare fram til 2020. Budsjettet er på 3,5 millioner euro.

Prosjektet finansieres delvis gjennom EUs regionale forskningssamarbeid INTERREG. Fra de åtte landene som omgir Nordsjøbassenget deltar 11 partnere. I prosjektet skal det både måles og modelleres støy.

– Målet er å lage et slags støyvarsel. Et varsel som miljømyndighetene så kan bruke til å lage målrettede tiltak der hvor det er for mye støy, eller der hvor man har sårbare habitater. Slike tiltak kan være flytting av skipsleder, eller å begrense aktivitet i visse områder og perioder, sier Kvadsheim.

Han peker på at undervannsakustikk er et av eldste fagene på FFI.

– Vi har bred kompetanse på området. Det nye for oss er at sivile miljømyndigheter også trenger den kunnskapen vi sitter på.

Lofoten er kontrollområde

Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet er FFIs norske samarbeidspartnere i prosjektet. FFI skal blant annet bidra med målinger av støy i Nordsjøen. Målingene skal gjøres gjennom et helt år.

– Problemet med Nordsjøen er at det er mye støy overalt. Derfor skal vi, sammen med Havforskningsinstituttet, bidra med data fra LoVe som er et kablet havobservatorium i Lofoten-Vesterålen. Slik kan vi studere hvor mye støy vær og vind bidrar med alene.

 

 

Spektogram (frekvens som funksjon av tid) fra LoVe havobservatoriet som skal brukes i JOMOPANS prosjektet. Figuren viser støydata fra 1 døgn (21.jan 2018), hvor det er registrert både syngende knølhval og en tråler som passerte.

 

Les også denne saken:
Hvor mye menneskeskapt støy tåler dyrene i havet?