Statsbygg: Statsbygg tar krafttak

Smarte bygg produserer energien selvStatsbygg og byggenæringen bidrar til nyskapende løsningersom vil endre energisystemet.

Siden Edison fant opp lyspæren har kraftprodusenter og nettselskaper stått for utvikling og regulering av energimarkedet. Dette kan snart se annerledes ut. Endringene kommer ikke av seg selv, og energisektoren er ikke ledende i utviklingen. De viktigste drivkreftene er klimahensyn, teknologiutvikling og byggenæringen.

Statsbygg gjennomfører en rekke tiltak for å gjøre statlige bygg mer klima- og energieffektive. Vi tester nå ut bygningsbasert energiproduksjon, utveksling av strøm gjennom eget nabolagsnett, egen energilagring og avanserte styringssystemer. Selv elbilen tas i bruk som energilager og kan levere strøm til nettet når forbruket er på topp. Summen av tiltakene er lavere energiforbruk og redusert statlig klimafotavtrykk.

Klimapolitikken har medført strengere krav til energieffektivisering og kraftig satsing på fornybar energi i Europa. Begge deler har gitt betydelige kostnadsreduksjoner. Nye bygninger bruker under halvparten så mye energi som bygninger fra få år tilbake, og bygninger vil i stadig større grad bli energiprodusenter. Begge deler er lønnsomt nå og mer lønnsomt vil det bli. Statsbygg bygget Norges til da største solcelleanlegg i 2013, og høster nå erfaring med solenergi fra flere bygninger.

Batteriteknologien og solcelleanleggene blir billigere og batteriinstallasjoner blir trolig lønnsomt i nær framtid. Statsbygg har som en av de første i Norge bestilt en større batteribank til et pilotanlegg for å vinne erfaringer. Smarte styringssystemer med nye løsninger for datafangst og stordata analyser testes også ut for å redusere forbruk og optimalisere bygningsdriften.

EU åpner for såkalte micro-grid, eller nabolagsløsninger i sine siste forslag. Det innebærer at Statsbygg i større grad kan tilrettelegge for effektiv energiutveksling mellom bygningene på en høgskolecampus. Flere bygninger kan dele på felles solenergiproduksjon, lagring og styring. I framtiden vil ulike lokale løsninger jobbe sammen: lokal produksjon, nett, lagring og styring testes nå ut i Statsbyggs pilotanlegg på høgskolecampusen Evenstad i Hedmark. Statsbygg samarbeider tett med forskere i Forskningssenteret for miljøvennlig energi for nullutslipps nabolag (FME ZEN). Målet er å utvikle campus til et nullutslippsområde.

NVE har signalisert at effekt skal prises høyere enn i dag gjennom såkalte effekttariffer. Dette kan gi incentiv til energilagring og forbruksstyring. Forbrukerne kan både spare penger på nettleien og bidra til redusert behov for nettinvesteringer.

Statsbygg er positive til dette og mener at omleggingen må kombineres med en bedre tilrettelegging for alternative energiløsninger. Det er viktig å kunne etablere energiproduksjon i eller ved en bygning når det er mer økonomisk og teknisk fornuftig enn å gjøre tiltak i selve bygningskroppen. Myndighetene må tilrettelegge for at de mest effektive energiløsningene blir valgt.

Noen vil mene at Norge ikke trenger energiproduksjon på eller ved bygningene siden vi har vannkraft. Men Norge er en del av det europeiske kraftsystemet, og nye utenlandskabler knytter oss til det europeiske kraftmarkedet. Spart energi i Norge gir reduserte klimagassutslipp i Europa.

Framtiden er smart og grønn. Teknologisk utvikling og sterkere vektlegging av klimahensyn nasjonalt og internasjonalt stimulerer til innovasjon og nye forretningsmodeller. Kraftbransjen må samtidig bli mer bevisst den nye forbruksrollen, og utvikle nye tjenester som treffer krevende energiforbrukere. Statsbygg og byggenæringen vil ha en aktiv rolle i dette.